Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:58:08]: «Det har vært normalt i det norske arbeidsmarkedet at folk velger å forlate arbeidsstyrken når arbeidsledigheten øker, eksempelvis ved førtidspensjonering og lengre utdanning. Nå øker imidlertid arbeidsstyrken.

Hva er statsrådens forklaring på at arbeidskrafttilgangen øker samtidig som arbeidsledigheten øker?»

Statsråd Anniken Hauglie [12:58:35]: Utviklingen i arbeidsstyrken i Norge har typisk fulgt utviklingen i sysselsettingen svært tett. I perioder med høy vekst i sysselsettingen har arbeidstilbudet økt tilsvarende. Det har vært omvendt i perioder med lav vekst i sysselsettingen. Da har arbeidstilbudet også utviklet seg svakt. Den særnorske høye fleksibiliteten i arbeidsstyrken har bidratt til at arbeidsledigheten har variert mindre over tid.

I fire–fem kvartal fra 2014 og inn i 2015 har arbeidsstyrken utviklet seg på en annen måte enn dette tradisjonelle mønsteret. I denne perioden gikk arbeidsstyrken og sysselsettingen hver sin vei. Snarere enn å følge en svak utvikling i sysselsettingen viste arbeidsstyrken vekst. Denne veksten i arbeidsstyrken bidro til å øke arbeidsledigheten. Nesten halvparten av økningen i ledigheten i denne perioden skyldtes økningen i arbeidsstyrken. Etter andre kvartal 2015 har arbeidsstyrken igjen vist en normal utvikling og fulgt bevegelsen i sysselsettingen langt tettere.

Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse viser at veksten i arbeidsstyrken i denne perioden, fra andre kvartal 2014 til andre kvartal 2015, særlig har kommet blant personer under 25 år og blant personer over 60 år. Om lag tre fjerdedeler av veksten i arbeidsstyrken fra andre kvartal 2014 til andre kvartal 2015 kom blant unge og eldre. Økt arbeidstilbud blant unge og eldre synes dermed å forklare det meste av den økte arbeidsstyrken i den aktuelle perioden.

Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå er en utvalgsundersøkelse. Den statistiske usikkerheten er dermed betydelig. Statistisk sentralbyrå opplyser at arbeidsstyrken må øke med over 10 000 personer fra et år til det neste før vi kan snakke om en signifikant økning. Om vi tar inn den statistiske usikkerheten, er det ikke holdepunkter for å påstå at arbeidsstyrken etter 2014 har sluttet å følge utviklingen i sysselsettingen. Tilfeldige utslag i statistikken kan dermed også være en del av forklaringen på den økte arbeidsstyrken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:00:47]: Jeg vil takke for et grundig svar og for refleksjoner rundt spørsmålet.

Statsråden sier at det i en periode var økt tilgang på arbeidskraft for dem som var under 25 år, og dem som var over 60 år. En sånn økt tilgang på arbeidskraft fører sjølsagt og logisk til at ledigheten øker.

Vi er i en situasjon med fri bevegelse av arbeidskraft, fri bevegelse fra land som har helt andre lønns- og arbeidsvilkår, og som har en mye høyere ledighet. Sjøl om vi har en økt ledighet i Norge, vil det for mange være mye mer attraktivt å komme og søke arbeid i Norge.

Det jeg vil spørre om, er: Er dette en del av forklaringa på de nye trendene som flere iakttar?

Statsråd Anniken Hauglie [13:01:50]: Det er litt tidlig å si om dette er en trend. Dette er jo en utvalgsundersøkelse, med de svakheter det innebærer. Jeg har ikke tallene foran meg her, men vi vet at mange, særlig fra EØS-området, også reiser hjem nå, så det er en betydelig mobilitet i arbeidsstyrken også tilbake igjen.

Den informasjonen jeg har fått, er, som jeg redegjorde for i mitt forrige svar, at det nå er en økning i arbeidsstyrken blant de yngste og de eldste. Når det gjelder arbeidstakere fra særlig EØS-området, som representanten Lundteigen henviser til, må jeg eventuelt komme tilbake til tallene for det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:02:40]: Vi ser at når ledigheten øker i Norge, vil tilstrømminga av bl.a. ungdom fra Sverige bli mindre. Tilsvarende effekt gjelder sjølsagt også østeuropeiske land, som har helt andre lønns- og arbeidsvilkår. Likevel har vi en sum som gir en netto arbeidsinnvandring til Norge.

Mitt siste spørsmål er da: Er det mulig over tid å ha full sysselsetting i Norge når en samtidig har et system med fri bevegelse av arbeidskraft, og når den arbeidskrafta – de unge menneskene som er dyktige – kommer fra land med lønns- og arbeidsvilkår som er mye dårligere enn i Norge, og fra situasjoner hvor ledigheten er ekstremt mye høyere? Er det mulig å ha full sysselsetting med fri bevegelse av arbeidskraft fra land som har helt elendige vilkår i forhold til det vi har i Norge?

Statsråd Anniken Hauglie [13:03:38]: Som jeg sa i mitt forrige svar, ser vi nå at det er en betydelig mobilitet også den andre veien, tilbake til f.eks. Sverige, som var nevnt, men også til østeuropeiske land, nå som arbeidsledigheten øker i Norge. Men det er fri bevegelse av arbeidskraft i Europa. Man har full mulighet til å søke jobb på tvers av landegrensene, og det er en politikk denne regjeringen støtter.

Vi ser nå at det er en betydelig mobilitet, men det er ingen tvil om at det er en krevende situasjon for arbeidsmarkedet i Norge nå, når det er økende arbeidsledighet, økende flyktningtilstrømming og økning i arbeidsstyrken.

Men tilbake til hovedspørsmålet: I hvilken grad dette er en trend, er for tidlig å si. I tillegg er denne undersøkelsen en arbeidskraftundersøkelse med signifikante svakheter.