Kjersti Toppe (Sp) [12:43:01]: «I DNs reportasje den 23. januar 2016, kalt «Frykt og avmakt i hvitt», advarer ansatte om en sterk fryktkultur ved norske sykehus. 30 sykehuskilder er intervjuet, og de fleste sier at omfanget er så utbredt at de kaller det et problem i helsevesenet. Sanksjoner rammer oftest tillitsvalgte. Direktør i Helsetilsynet bekrefter at det finnes «endel ondsinnede arbeidskulturer som kan ramme både de ansatte og pasientsikkerheten».

Hva er statsrådens tiltak for å sikre åpenhet og hindre fryktkultur ved norske sykehus?»

Statsråd Bent Høie [12:43:40]: Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i et fungerende demokrati. Helsepolitikk engasjerer og debatteres ofte på ulike samfunnsarenaer. Vi ønsker at de ansatte, deres tillitsvalgte og deres organisasjoner skal delta i denne diskusjonen. Dette vil bidra til gode og bedre beslutninger i spesialisthelsetjenesten og for samfunnet.

Å skape en åpen kultur for frie ytringer er et ledelsesansvar. Mitt inntrykk er at helseforetakene tar dette på alvor. Alle helseforetakene har utarbeidet rutiner og retningslinjer knyttet til varsling.

Arbeidsmiljølovens regler om varsling slår fast at forsvarlig varsling om et kritikkverdig forhold ikke kan sanksjoneres fra arbeidsgiver. I foretaksmøtet i 2012 og 2013 ble det understreket at det skal mye til for at offentlig kritikk fra egne ansatte kommer i strid med arbeidstakers lojalitetsplikt, og videre at kritikk som hovedregel bør møtes med motinnlegg. De politiske signalene er derfor entydige. Det skal være stor takhøyde, både for debatt og for ytring.

I artikkelserien i Dagens Næringsliv om «Frykt og avmakt i hvitt» hevdes det at enkelte ledere bruker det de omtaler som «hard HR» for å få «oppslutning i rekkene». Hvis dette stemmer, er det selvfølgelig ikke akseptabelt.

Jeg har ikke innsikt i sakene som kommer fram i Dagens Næringsliv og kan ikke kommentere disse spesielt. Jeg forventer imidlertid at ledelsen ved de aktuelle helseforetakene går kritisk inn i disse sakene – både konkret og med tanke på læring. Jeg vil likevel advare mot å tegne et generelt bilde av at spesialisthelsetjenesten preges av en «fryktkultur».

Regjeringen ønsker å styrke åpenheten og vilkårene for ytringsfrihet i sykehusene. Jeg har fulgt dette opp på et styreseminar for de regionale helseforetakene i går. Der ba jeg alle styrene skaffe seg kunnskap og følge opp med tiltak for å sikre en åpenhetskultur.

Ett av spørsmålene vi må få klarhet i, er hvordan vi vil følge opp og sikre de tillitsvalgtes rettigheter som arbeidstakere. En kultur for åpen meningsutveksling, og god organisering av HMS-arbeidet generelt, er en forutsetning for å lykkes med pasientsikkerhetsarbeidet. Jeg kommer til å følge opp dette i oppfølgingsmøtene med de regionale helseforetakene, og de skal rapportere til meg om tiltak som de iverksetter, på oppfølgingsmøtet som vi skal ha i juni dette året.

Kjersti Toppe (Sp) [12:46:03]: Det er over to år sidan eg hadde ein interpellasjon om dette temaet i Stortinget, der statsråden svarte at det ikkje skal vera nokon tvil om at tilsette i norske sjukehus har reell ytringsfridom. Likevel har vi fått mange meldingar via media om at det er ein annan situasjon der ute, og ingen er ueinig i at det er eit leiingsproblem og ei leiingsutfordring, og at det er politisk einigheit om at ein skal ha reell ytringsfridom. Utfordringa til statsråden er at det er statsråden sitt ansvar å sørgja for den leiingskulturen, og no trur eg at statsråden har snakka med helseføretaka sine i ein del år. Men korleis sikrar ein avdelingane ei reell leiing som har ei haldning og ein kultur som gir tillit og openheit? Eit stikkord som eg ber om ein kommentar på, er innføring av stadleg leiing som eit tiltak i denne samanhengen.

Statsråd Bent Høie [12:47:05]: Jeg tror at representanten, som jeg, har stor forståelse for at når det handler om å endre kultur, er ikke det et prosjekt som en kan gjennomføre på kort tid, eller noe som lar seg endre på kort tid. Det er noe som krever kontinuerlig oppmerksomhet, og det krever også at den øverste ledelsen er veldig tydelig. Det som er vårt grep for å prøve å få dette enda bedre til framover, er bl.a. at vi i vårt oppdragsdokument stiller et klart krav til at helse, miljø og sikkerhet skal være en integrert del av pasientsikkerhetsarbeidet, nettopp fordi vi ser at pasientsikkerhetsarbeidet er et arbeid som bidrar til konkrete endringer. Men det har nok i for liten grad vært sett på sammenhengen mellom helse, miljø og sikkerhet og pasientsikkerhetsprogrammet. Derfor vil også undersøkelsene knyttet til pasientsikkerhet og kvalitet og helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljøloven bli samlet, og der er også arbeidstakerorganisasjonene med i arbeidet.

Kjersti Toppe (Sp) [12:48:17]: Ja, det tar tid å endra haldning, men eg er nok meir utolmodig enn statsråden. Når Helsetilsynet kan melda om at 44 pst. av alle sjukehusavdelingane i Noreg har eit sikkerheitsklima som kan gi auka risiko for pasientskader, er det veldig alvorleg.

Vi veit at helseføretaksmodellen gjerne har ein struktur og ei form som gjer at det vert vanskelegare å ytra seg. Det er kjent at talet på kommunikasjonsarbeidarar er dobla sidan innføringa av reforma, og desse sit ofte i leiinga. No har statsråden oppretta Kvinnsland-utvalet, som skal sjå på alternativ organisering av sjukehus. Vil statsråden ta dette inn i mandatet til Kvinnsland-utvalet – sjå på ei organisering som i større grad kan bidra til å sikra openheit i organisasjonen?

Statsråd Bent Høie [12:49:19]: Jeg tror ikke at representanten er mer utålmodig enn meg. Jeg tror heller ikke noen av dem som har hørt meg snakke om dette til styrene og lederne i helseforetakene, vil oppleve at jeg framstår som tålmodig i denne saken – tvert imot.

Jeg mener at det er viktig å ha gode og relevante diskusjoner om både fordelene med stedlig ledelse – som jeg absolutt ser mye på, og som også er en del av diskusjonen som Stortinget nå har om nasjonal helse- og sykehusplan – og selvfølgelig viktigheten av styringssystemene som Kvinnsland-utvalget nå utreder. Men jeg vil advare mot å plassere denne diskusjonen bare dit, for jeg er helt overbevist om at uavhengig av hvilke styringsmodeller man har, uavhengig av om man klarer å innføre stedlig ledelse alle steder, så er dette en utfordring. Det viser ikke minst de tallene som representanten viser til, så dette handler også veldig mye om ledelse og kultur, og man kan ikke bruke de andre forholdene som en unnskyldning for ikke å gjøre noe med det.