Kjersti Toppe (Sp) [12:28:38]: «Tilgang på kvalifisert helsepersonell er ein nøkkelfaktor i helsetenesta. Antall legeårsverk i spesialisthelsetenesta i tidsrommet 2009–2014 har auka med 25 prosent, sjukepleieårsverk har i same tidsrommet auka med 12 prosent medan det var nedgang på 24 prosent i årsverk for helsefagarbeidarar. 2 000 helsefagarbeidarårsverk har altså forsvunne frå sjukehusa i løpet av 5 år.

Kva er årsaka til dette, og kva tiltak har regjeringa for å snu denne utviklinga?»

Statsråd Bent Høie [12:29:14]: Tilgang på tilstrekkelig og kompetent personell er en forutsetning for å tilby pasientene trygge og gode tjenester. Dette er helt sentrale temaer i stortingsmeldingen om framtidens primærhelsetjeneste og i Nasjonal helse- og sykehusplan, som Stortinget har til behandling nå.

Personell- og kompetansebehovet i sykehusene er i endring og i utvikling. Helseforetakene må ha god balanse og riktig sammensetting av yrkesgrupper for å ivareta mangfoldet av oppgaver som skal dekke pasientenes behov.

Helsefagarbeidere er en stor og viktig yrkesgruppe i helsetjenesten, særlig i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De har også en viktig plass i sykehusene. Samtidig er det en kjensgjerning at utviklingen i spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid og overgang fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinikk har påvirket sykehusenes behov for og krav til kompetanse.

Det er riktig at sammensettingen av helsepersonell er endret de senere årene, og at andelen helsefagarbeidere og hjelpepleiere er redusert. Én årsak til dette kan være at moderne sykehusdrift krever høyere og stadig mer spesialisert kompetanse. En annen årsak kan være manglende kjennskap til helsefagarbeidernes kompetanse og hvordan den kan brukes i et moderne sykehus.

Selv om utviklingen har ført til reduksjon i andelen helsefagarbeidere, er det flere sykehus som nå satser på helsefagarbeiderlærlinger, f.eks. i Helse Stavanger og i Helse Bergen. Regionale helseforetak har også bidratt til å løfte fram nye områder for helsefagarbeidere. Det har ført til at fagskoler har laget nye fagplaner, slik at enkelte helsefagarbeidere kan kvalifisere seg til arbeid ved sykehusene. I tillegg kvalifiseres helsefagarbeidere gjennom utdanning og lærlingordningen.

Det er helseforetakenes ansvar å analysere og ha oversikt over personellbehovet ved sykehusene. De skal også legge fram planer for hvordan de kan rekruttere og utvikle kompetanse, slik at ressursene blir brukt på best mulig måte.

Regjeringen vil styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten. Helsefagarbeidere er én av mange viktige grupper i det samlede tjenestetilbudet. Vi er i gang med å følge opp primærhelsemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan når den er behandlet av Stortinget. Å sikre riktig kompetanse på riktig sted er viktig i dette arbeidet. Derfor er det også bl.a. i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan etablert et nasjonalt verktøy for bedre planlegging av kompetansebehovet i sykehusene våre.

Kjersti Toppe (Sp) [12:31:45]: Eg er usikker på om eg forstod svaret rett, og om helse- og omsorgsministeren faktisk synest det er ei heilt naturleg utvikling at så mange årsverk for helsefagarbeidarar har forsvunne frå norske sjukehus.

Sjølv om det er auka krav til kompetanse, er det ein del ting under eit opphald på eit sjukehus som faktisk må gjerast, uansett. Dersom ein type helsearbeidarar forsvinn, må andre overta den jobben. Så eg vil gjerne ha eit svar frå helseministeren, om han synest at ein nedgang på 24 pst. på fem år, altså at 2 000 årsverk har forsvunne, er naturleg og ei utvikling han synest er grei, eller om han meiner dette er bekymringsfullt.

Statsråd Bent Høie [12:32:44]: Jeg prøvde i mitt svar å gi en beskrivelse av forhold som kan ha ført til denne utviklingen, uten å ta stilling til om dette var en rett utvikling eller ikke når det gjelder selve omfanget av antall helsefagarbeidere. Men jeg tror representanten er enig i at når vi i dag har sykehus med færre senger – færre innlagte pasienter – og flere pasienter som får poliklinisk behandling og dagbehandling, følger det av det at det da blir mindre behov for den døgnbaserte pleien og omsorgen, som det var mye mer av i sykehusene tidligere. Men jeg er helt overbevist om at helsefagarbeiderne vil ha en viktig funksjon i sykehusene også framover. Derfor viser jeg bl.a. til Helse Bergen og Helse Stavanger, som virkelig satser på denne faggruppen.

Kjersti Toppe (Sp) [12:33:47]: Det eg lurer på, er om helse- og omsorgsministeren meiner at det dei gjer i Helse Stavanger, er noko som òg andre helseføretak bør gjera meir av, og om han vil oppmuntra til det.

Eg går ut frå at Helse- og omsorgsdepartementet og regjeringa har ein plan òg for helsefagarbeidarane på det store området som heiter sjukehus, og for korleis utviklinga skal vera der. Sjølv om det har vore ei omlegging frå døgnbehandling til poliklinisk behandling, er denne nedgangen så dramatisk at eg meiner det sannsynlegvis må ha ført til ei svekking av kompetansen på den vanlege sjukehusavdelinga. Kva tiltak statsråden vil gjera for å snu utviklinga, vil eg be om ei oppklaring av.

Statsråd Bent Høie [12:34:47]: Jeg kan forsikre representanten om at jeg ofte allerede refererer til det som Helse Stavanger og Helse Bergen gjør, i møte med sykehusene. Jeg mener det er klokt. Jeg mener at det også er en viktig del av samfunnsoppdraget å ha lærlinger i dette faget, også som en del av det å bidra til kompetanseutvikling hos dem som har denne utdanningen, og som eventuelt senere skal jobbe i kommunen. Dette er en del av samfunnsoppdraget til sykehusene våre.

Helse Nord har i perioden 2013–2016 hatt et eget satsingsprosjekt, med mål om å øke andelen helsefagarbeidere med fullført fagbrev med 40 pst. Så dette er noe som også andre tar på alvor.

Jeg er helt overbevist om at helsefagarbeiderne vil ha en sentral rolle i sykehusene våre også i framtiden.