Ruth Grung (A) [11:39:11]: «Sotrasambandet skaper mest kø i Bergen. På to år har kostnadene for nytt samband økt med 2,5 mrd. kroner. Det er en stamvei hvor Statens vegvesen har ansvar for planlegging, og det er det at de stiller krav som gjør at kostnadene øker. Den statlige støtten er i dag på 23 pst., like mye som staten selv tar inn i merverdiavgift på prosjektet. Kommunen har bedt om en ny bro og ønsker ikke 100 kroner i bompengeavgift.

Hvorfor legger statsråden skylden på lokalpolitikerne når det er hans eget Statens vegvesen som planlegger, og blir det byggestart i 2017?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:53]: For regjeringen er det viktig å få bygget bedre veier. Det handler om bedre framkommelighet og om å bygge gode bo- og arbeidsregioner, og det er ingen tvil om at trafikken ut til Sotra er såpass stor at det må gjøres noe med veinettet der.

Vi er også opptatt av at vi skal få gjort noe med den kostnadsveksten som vi har sett i næringen. Vi har sett en kostnadsvekst langt utover inflasjonen, og det betyr at det er viktig at vi ser om det er ting som staten, entreprenørene, lokalpolitikerne eller andre kan gjøre sånn at vi får lavere kostnader på de veiene vi skal bygge. Det handler om respekt for skattebetalerne, og det handler om respekt for bilistene der hvor det er bompenger.

Det er nettopp det jeg oppfordrer både Vegvesenet og lokalpolitikerne til. Jeg la ikke skyld på noen for det som skjer. Jeg sa bare at for at vi skal få realisert dette til en lavest mulig pris, er det viktig at kommunepolitikerne, sammen med Vegvesenet, prøver å finne løsninger som gjør at prosjektet blir billigere å realisere. Det handler om å bruke pengene våre på en mest mulig effektiv måte. Da pekte jeg på at vi f.eks. vet at lokalpolitikere i Hordaland ønsker at en skal ha egne kollektivfelt på broen. Det er noe som Vegvesenet sier ikke nødvendigvis vil gjøre at en får økt kapasitet på broen, og som vil være en utfordring. Det er sånne ting vi må finne løsninger på i fellesskap, slik at når vi bygger en slik bro, vil den også være tilpasset den utviklingen vi ønsker på Sotra, i Bergen og i Hordaland generelt.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn et kostnadsanslag på 7,2 mrd. kr i 2014-kroner. Av det er det en statlig andel på nesten 30 pst. Når en får økte kostnadsanslag uten at det har vært politisk behandlet, vil den statlige prosentandelen framstå som mindre. Men i utgangspunktet tenkte en faktisk at en skulle bidra med mer enn det momsen gir i inntekter. Noe annet ville vært meningsløst, synes jeg. At staten tjener penger på det, er jo ikke hensikten.

Det har blitt gjort en del endringer, og det peker representanten Grung også på. Det har kommet nye elementer, bl.a. bussfelt, Straume terminal, separat sykkelvei, utvidet tunell, mulighet for toveistrafikk i ett løp og et nytt kryss på Kolltveit. Man har i tillegg sett på dimensjonering av bro, overgang, tunell, dagsone og den typen ting.

Når en jobber videre med dette, er det viktig at det fortsatt er Vegvesenet som har ansvaret for arbeidet. Det har ikke kommet til politisk behandling ennå. Min oppfordring til Vegvesenet og til kommunepolitikerne er fortsatt at en sammen må finne de løsningene som er best lokalt, samtidig som en må ha kostnadene i mente, og dermed får det billigst mulig. Det håper jeg de vil gjøre videre, sånn at vi ser at prosjektet blir best mulig.

Når det gjelder bompengetakster, tror jeg alle vet at det partiet og den regjeringen jeg representerer, ønsker å redusere bompengeandelen. Men da er vi avhengige av at partiene i Stortinget er med på å støtte oss når vi legger fram forslag om f.eks. å bevilge penger til å kutte i bompengene, og da håper jeg at Arbeiderpartiet neste gang stemmer for bompengekutt – ikke imot.

Ruth Grung (A) [11:42:57]: Regjeringen foreslo, som ett av sine tiltak for å gjøre det mer effektivt, at dette skulle planlegges som et OPS-prosjekt. Mener statsråden at Statens vegvesen og Vegdirektoratet er offensive nok, slik at de klarer å planlegge det som et OPS-prosjekt, eller er det med på å forsinke det? Altså, står statsråden fortsatt ved at det blir byggestart i 2017?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:43:27]: Vi legger opp til at vi skal gjennomføre prosjektene i hvert fall så raskt som en tidligere har lagt til grunn i Nasjonal transportplan. Vi har økt bevilgningene til planlegging av nye veier kraftig. I det budsjettforslaget som den forrige regjeringen la fram før den gikk av, altså budsjettet for 2014, var det planleggingsmidler for rundt 800 mill. kr for hele nasjonen. Det budsjettet vi nå har vedtatt sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, altså to budsjettår senere, er på nesten 3 mrd. kr totalt. Det viser en vilje til å framskynde og få gjennomført ting på et langt høyere nivå enn det som har vært tidligere.

Vi mener at OPS er en god gjennomføringsmetode. Mange får debatten til kun å handle om finansiering, men for oss handler det om å sørge for at man ved å ha offentlig–privat samarbeid inviterer entreprenørene inn i en tidligere fase enn før. Det betyr at de som skal bygge det, også får være med på å utforme prosjektet og dermed kan være med på å påvirke materialvalg, høyde, kapasitet og alt dette, sånn at vi i fellesskap klarer å få redusert kostnadene. Det tror vi er en bedre måte enn å komme med helt ferdige byggetegninger som en ikke kan påvirke i så stor grad uten å forsinke prosjektet. Så ja, vi har fortsatt framdriftsplanen som målsetting.

Ruth Grung (A) [11:44:44]: Jeg antar at statsråden vet hvor Sotrasambandet ligger. Det er tett opp mot Bergen og tett befolkede Laksevåg, så jeg undrer meg litt over at han mener at det ikke er behov for kollektivfelt, for det står i alle fall i motsetning til det som lokalpolitikerne mener skal være løsningen, som også var oppe i diskusjonen her tidligere i dag.

Spørsmålet som jeg stilte i sted, og som jeg ikke opplevde at jeg fikk svar på, er: Mener statsråden at når det gjelder det å drive planlegging med OPS, er både Statens vegvesen og Vegdirektoratet kompetente til å ha de dialogene med byggherre osv., og at den prosessen ikke går saktere nå enn om man ikke hadde valgt en OPS-løsning også for planleggingsfasen? Og blir det byggestart i 2017?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:45:37]: Jeg tror jeg svarte ganske tydelig i det forrige svaret at vi forholder oss til den framdriftsplanen som har ligget til grunn.

Når det gjelder valget av OPS, skjedde det i en dialog med nettopp Vegdirektoratet og Vegvesenet, der en så på hvilke prosjekter som vil egne seg som OPS-løsninger, og der en tror at dette vil gagne prosjektet.

For meg er det ikke nødvendigvis viktigst når en setter spaden i jorden, men når prosjektet faktisk blir åpnet for trafikk. Hvis målet bare var å kunne skryte av at en har satt spaden i jorden, holder en jo fortsatt på med å bygge E18 gjennom Østfold, etter å ha holdt på i 15–20 år. Jeg synes ikke det er noe en skal være veldig stolt av. For meg er det åpningtidspunktet som gjelder. Om en da, ved av og til å bruke litt mer tid på å planlegge, kan gjennomføre det raskere, er det faktisk et suksesskriterium. Men jeg legger ikke nå til grunn at vi har forsinkelse på dette.

Jeg er opptatt av å ha gode bussløsninger. Vi skal ha flere folk som reiser kollektivt i framtiden enn i dag, men det betyr ikke nødvendigvis at en må ha et kollektivfelt på en bro hvis det betyr at mye kapasitet forsvinner på grunn av relativt få busser.