Dag Terje Andersen (A) [11:58:11]: «127 000 personer står uten jobb, og arbeidsledigheten er høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. I en interpellasjon i juni 2014 om økende arbeidsledighet sa statsministeren at det er «viktig å ha høy oppmerksomhet om utviklingen». Senere har regjeringsmedlemmer sagt at det ikke er krise, og at deres politikk virker. Nylig sa likevel finansministeren at det kan bli aktuelt med nye tiltak, noe Arbeiderpartiet lenge har etterspurt.

På hvilket nivå må ledigheten være før regjeringen setter inn nye tiltak mot økende ledighet?»

Statsråd Anniken Hauglie [11:58:51]: Arbeidsmarkedet er gradvis svekket det siste året. Ledighetsnivået i 2015 ble 4,4 pst., likt det vi anslo i nasjonalbudsjettet for 2016. Lavere petroleumsinvesteringer er den viktigste årsaken til svekkelsen, men også en generell nedgangskonjunktur etter høsten 2014 bidrar negativt.

Da vi la fram nasjonalbudsjettet for 2016 nå i høst, forventet vi at arbeidsmarkedet skulle utvikle seg svakt gjennom det meste av 2016, og at sysselsettingsveksten ville ta seg opp i 2017. Denne vurderingen ligger fortsatt fast.

Men dagens situasjon er ikke først og fremst en midlertidig konjunktursvekkelse, slik vi opplevde under finanskrisen i 2009. Norsk økonomi er nå inne i en betydelig omstillingsfase. Det er overkapasitet i den oljerelaterte delen av økonomien, og arbeidskraften skal finne veien til andre aktiviteter og andre områder. I en slik situasjon blir ledigheten i en periode høyere enn vanlig. Samtidig må vi sette inn tiltak for å hindre at ledige forblir ledige over lang tid, vi må stimulere etterspørselen etter arbeidskraft, og vi må bidra til at overtallige er aktive og effektive arbeidssøkere. Bare da vil omstillingene forløpe mest mulig smidig.

Den økonomiske politikken har nå en ekspansiv innretning. Det bidrar til å skape arbeidsplasser, og det bidrar til å bygge bro over en periode med svake konjunkturer. Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting er innrettet mot å gi arbeid i en omstillingsperiode, og den er særlig rettet mot Sør- og Vestlandet.

Arbeidsmarkedspolitikkens bidrag til omstillinger er flere:

• Arbeidsledige må være aktive, og de må være åpne for mobilitet.

• For noen er det ikke nok å være aktive arbeidssøkere, de trenger påfyll av kompetanse og praksis. Nav kan gi slik bistand. Regjeringen har økt tiltaksnivået for ledige med 4 000 plasser fra saldert budsjett 2015 til 2016.

• Jeg har nylig varslet noen endringer i dagpengeregelverket som skal gjøre det lettere å kombinere trygd med utdanning.

• Også regjeringens endringer i regelverket for midlertidige ansettelser virker positivt på etterspørselen etter arbeidskraft.

Representanten Andersen spør på hvilket nivå ledigheten må være før regjeringen setter inn nye tiltak. Regjeringens politikk og prognoser presenteres i budsjettdokumentene til Stortinget. Som nevnt ble nivået på ledigheten i 2015 slik regjeringen anslo. Regjeringen følger utviklingen tett og har samtidig tatt en rekke initiativ for å holde sysselsettingen oppe. Samtidig ønsker vi å stimulere til de omstillingene som nå må komme. Regjeringen vurderer behovet for tiltak løpende også framover.

Dag Terje Andersen (A) [12:01:47]: Jeg spør på hvilket nivå ledigheten må være før regjeringa setter inn nye tiltak, og det gjør jeg på bakgrunn av at jeg selv hadde gleden av å sitte i den statsrådsposten som statsråden nå sitter i, da vi hadde finanskrisa i Norge i 2008 og 2009. Den gangen startet regjeringa med å fastslå en ambisjon, at Norge skal ha Europas laveste ledighet, men vi skal ha Europas sterkeste tiltak mot ledighet. Det er bakgrunnen for at jeg spør, fordi det var på et ledighetsnivå som var langt lavere enn i dag. Vi startet prosessen med å reise rundt i landet og høre på næringslivets behov, og så kom vi med en pakke på 20 mrd. kr for å skape aktivitet.

Krisa i dag er annerledes enn forrige gang. Det krever andre tiltak, men det krever ikke i mindre grad at regjeringa faktisk har ambisjoner om å gjøre noe med ledigheten – og ikke bare bortforklare det. Ett eksempel er permitteringsregelverket, som vi vet vil hjelpe det næringslivet konkret, men som vi da har utsatt. Når vil statsråden gi etter for det presset som nå er, for å få det på plass?

Statsråd Anniken Hauglie [12:02:56]: Det som er utfordringen med kravet som nå kommer fra noen om å utvide antall permitteringsuker i regelverket, er jo at det ikke gir noen arbeidsplasser, og det vi trenger nå, er flere jobber. Vi trenger jobber på kort sikt for å hjelpe dem som nå har blitt ledige som en følge av krisen på Sør-Vestlandet, særlig i oljerelatert industri, og vi trenger å omstille landet vårt på lang sikt til en ny virkelighet. Så det vi gjør, er at vi har tiltak på kort sikt gjennom store satsinger innen vei og bane, innen rehabilitering av offentlige bygg, og vi retter oss særlig mot de områdene av landet som nå sliter, samtidig som vi også satser på næringsrettet forskning og innovasjon, kunnskap og utdanning for å sørge for omstilling på lang sikt.

Det er ingen entydige signaler ute om at man skal utvide antall uker. Det kommer fra noen, ikke fra alle. For meg er dette mer et spørsmål om hva som er mest hensiktsmessig for arbeidstakerne, for bedriftene og for landet. Vi er åpne for endringer, vi også, men foreløpig mener vi at det ikke er hensiktsmessig.

Dag Terje Andersen (A) [12:04:00]: Det aller viktigste tiltaket i arbeidsmarkedspolitikken er en god næringspolitikk som skaper aktivitet. Men når statsråden sier det hun nå sier, og bagatelliserer ønsket fra næringslivet om et utvidet permitteringsregelverk, så synes jeg det avslører en total mangel på forståelse for den situasjonen som næringslivet er i. Det er riktig at det er deler av næringslivet som ikke har behov for å styrke permitteringsregelverket, men et styrket permitteringsregelverk blir da også bare brukt av den delen av næringslivet som har bruk for det, og som faktisk nå innstendig ber om det.

Denne regjeringa må altså drives fra skanse til skanse og utviser ingen ledelse når det gjelder ledigheten. Jeg tror at et utvidet permitteringsregelverk kommer, hvis bare mange sterke grupper får mase lenge nok. Derfor blir spørsmålet mitt: Når skal regjeringa gi seg og følge etter, når den ikke er villig til å vise ledelse når det gjelder sysselsettingssituasjonen?

Statsråd Anniken Hauglie [12:05:04]: Vi er åpne for å gjøre fortløpende endringer også i permitteringsregelverket, det har vi gjort før. Men det spørsmålet vi må stille oss nå, er: Hva er det som bidrar til omstilling? Hva er det som har effekt, på kort og lang sikt, der ledigheten nå slår ut?

Jeg besøkte, som mange andre, Rogaland for ikke så lenge siden og fikk da vite fra Nav Rogaland at av de yngste ledige – alderen 16–29 år, er vel det – har 40 pst. ikke engang fullført videregående skole. Da er spørsmålet: Hva er det de trenger? Trenger de flere uker som de er permitterte, eller burde vi nå bruke momentumet til å gi dem fagutdanning, til å gi dem fullført videregående?

Så det er ikke noe entydig krav ute eller ønske om at man skal utvide antall uker, det blir ikke flere arbeidsplasser av det. Det vi trenger nå, er jobber på kort og på lang sikt. Og så får vi følge utviklingen nøye og se hvordan vi skal innrette tiltakene, også permitteringsreglene.