Rigmor Aasrud (A) [12:02:23]: «Regjeringen har gjentatte ganger uttalt at en ønsker at ideelle virksomheter fortsatt skal være leverandører innenfor velferdsområdet. Dette ble også understreket da regjeringen besluttet at flere av arbeidsmarkedstiltakene skulle konkurranseutsettes.

Hvilke føringer har departementet gitt for å sikre at ideelle virksomheter fortsatt kan være aktuelle og reelle tilbydere når arbeidsmarkedstiltakene konkurranseutsettes?»

Statsråd Anniken Hauglie [12:02:53]: Først og fremst takk for spørsmålet.

Vi har en lang tradisjon i Norge for å samarbeide med ideell sektor om viktige velferdsoppgaver. Regjeringen ønsker å utvide og styrke samarbeidet om leveranser av helse- og sosialtjenester. Regjeringen har derfor inngått en samarbeidsavtale med paraplyorganisasjoner for ideelle virksomheter og KS om leveranser av helse- og sosialtjenester. I den forbindelse er det utarbeidet en tiltaksplan for ideell sektor som følges opp med jevnlige dialogmøter mellom partene.

Tiltaksplanen inneholder tiltak under flere departementer, der bl.a. kvalitet i anskaffelser og anskaffelser av nye avklarings- og oppfølgingstjenester i arbeids- og velferdsetaten inngår.

Regjeringen vedtok å anskaffe avklarings- og oppfølgingstjenester fra 1. januar 2015 i tråd med regelverket om offentlige anskaffelser. Anbudsutsetting gir økte muligheter for ideelle og andre aktører, da overgang fra forhåndsgodkjenning til anbudsutsetting innebærer at flere tilbydere kan vurderes opp mot krav til kvalitet og resultater.

Departementet har fulgt opp dette i sitt forskriftsarbeid og i styringsdialogen med arbeids- og velferdsetaten, bl.a. i tildelingsbrev og rapportering. På dette grunnlaget har arbeids- og velferdsetaten utarbeidet retningslinjer og konkurransegrunnlag for kjøp av avklarings- og oppfølgingstjenester som er i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Innenfor dette regelverket kan ikke departementet framheve en bestemt leverandør eller gruppe av leverandører på forhånd.

Det er hittil gjennomført anbudskonkurranser i ti fylker. Det er inngått avtaler med et bredt spekter av tilbydere i disse fylkene. Om lag halvparten er attføringsbedrifter, vekstbedrifter eller ideelle organisasjoner. I tillegg er det også mange underleverandører. I konkurransen tillegges tilbudets kvalitet mest vekt.

Jeg har stor tiltro til at Nav velger tiltaksarrangører som gir det beste tilbudet til brukerne. Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang en ekstern evaluering av både iverksettingen og tjenestetilbudet til brukerne. Det vil etter hvert gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle arbeidsmarkedstjenestene videre.

Når det gjelder samarbeidet med ideell sektor, vil jeg avslutningsvis nevne, som selvfølgelig også representanten er klar over, at i statsbudsjettet for 2016 ble tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner styrket med 15,5 mill. kr, og tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører ble styrket med ytterligere 4,5 mill. kr.

Rigmor Aasrud (A) [12:05:59]: Jeg takker for svaret.

Jeg er kjent med arbeidet regjeringen har gjort for å legge til rette for at ideelle organisasjoner skal kunne nå opp i de anbudsprosessene som er. Komiteen var nylig i Drammen på komitéreise og møtte bl.a. Kirkens Bymisjon. De understreket at det var lagt ut et anbud i Drammensområdet som var på hele 340 plasser. Kirkens Bymisjon leverte 30 av dem og så seg ikke i stand til å kunne levere så mange som 340 plasser i ett enkelt anbud.

Spørsmålet er da: Mener statsråden at det å legge ut 340 plasser i ett anbud bidrar til at ideelle organisasjoner faktisk kan være med i en reell konkurranse, eller betyr så store anbud at en får inn store kommersielle aktører?

Statsråd Anniken Hauglie [12:06:53]: Nå er for så vidt ikke anskaffelser innenfor dette området nytt. Det har man gjort til alle tider. Vi ser også at det er mange store ideelle aktører som nå er inne på eiersiden i arbeidstreningsbedriftene. Jeg har lest oppslaget – i Drammens Tidende, var det vel. Jeg kjenner ikke detaljene i akkurat det anbudet, men jeg har fått noen signaler om utfallet av anbudet enkelte steder. Jeg har bedt administrasjonen om å følge opp og ta kontakt med direktoratet for å få en redegjørelse av hvordan de ulike hensynene i anbudsdokumentene – hensynet mellom kvalitet på den ene siden, som tross alt er utrolig viktig, og mangfold på den andre siden, som også er viktig – er ivaretatt i de anbudene som er ute. For min del er jeg opptatt av at vi skal sikre et godt mangfold av leverandører – det tjener brukerne på – men jeg er også opptatt av at kvaliteten på tilbudene er best mulig for brukerne av dem.

Rigmor Aasrud (A) [12:07:59]: Det beste tilbudet er det som skal gjelde, sier statsråden, og det er vanskelig å være uenig i det. Men når vi ser på de ideelle i en konkurranse med de private, kommersielle aktørene, må man ofte klare å definere en merverdi for de ideelle organisasjonene som deltar i sånt arbeid.

Ser statsråden at de ideelle organisasjonene har en merverdi som bør vektlegges når konkurransegrunnlag skrives? Eller skal det være en fri konkurranse mellom private, kommersielle aktører og de ideelle aktørene?

Statsråd Anniken Hauglie [12:08:39]: Jeg er ikke sikker på om det er organisasjonsformen som avgjør hvilken kvalitet som gis på tilbudet. Det jeg er opptatt av, er at vi har en god balanse mellom ideelle, mellom kommersielle og mellom offentlige tilbydere. I dag har vi jo en bra miks mellom disse, men som jeg sa i mitt andre svar, så ser vi at enkelte steder kan det se ut som om anbudsutsettelsen har ført til at det er blitt færre tilbydere. Det er også bakgrunnen for at jeg har bedt om å få en redegjørelse fra direktoratet om hvordan de ulike hensynene er vektet i anbudet.

Det som alltid må være styrende, er jo hvilket tilbud som er det beste, samtidig som vi også skal sikre et mangfold av gode leverandører av disse tjenestene.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.