Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:47:29]: «Regjeringen har fremmet en nasjonal helse- og sykehusplan med to 'scenarier' for utvikling av akuttberedskap ved sykehus. Statsråden har flere ganger i media presisert at det er opp til helseforetakene å avgjøre om det akuttkirurgiske tilbudet skal utvikles eller tas vekk ved sykehusene.

Etter at statsråden har besøkt flere berørte sykehus, står han fortsatt fast på at det er helseforetakene og ikke Stortinget som skal ta stilling til hvor det skal være akuttkirurgisk beredskap?»

Statsråd Bent Høie [11:48:05]: Nasjonal helse- og sykehusplan inviterer Stortinget til å slutte seg til prinsipper for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene, sånn som det er skissert i sykehusplanen. Et av prinsippene er at vesentlige endringer i oppgavedeling mellom sykehus må avklares i lokale prosesser der kommunene også skal høres og involveres. Regjeringen legger til grunn at helseregionene og helseforetakene reviderer sine planer i tråd med de føringene som følger av Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan. Det skal utarbeides en nasjonal veileder for hvordan helseforetakene skal arbeide med utviklingsplanene, dette for å sikre at endringer i virksomheten skjer i tråd med de nasjonale føringene. Det presiseres at regjeringen vil

«sørge for at de regionale helseforetakene og helseforetakene legger prinsippene for oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene til grunn i sitt planarbeid».

Scenarioene for hvert enkelt sykehus er laget for å illustrere hvordan akuttilbudet kan utvikles, gitt to sett av forutsetninger. Det ene scenarioet viser hvordan akuttilbudet kan utvikles dersom regjeringens forslag til prinsipper legges til grunn, det andre scenarioet viser hvordan akuttilbudet kan bli dersom en legger til grunn at alle akuttsykehus også skal ha døgnkontinuerlig beredskap i indremedisin, generell kirurgi og anestesi i framtiden. Det presiseres at de endelige beslutningene om akuttilbudet ved de enkelte sykehusene skal tas etter at det er laget utviklingsplaner i helseforetakene og de regionale helseforetakene. Det understrekes at gode, lokale prosesser er en viktig premiss i arbeidet med utviklingsplanene.

Jeg står selvsagt fast på sykehusplanens forslag, nemlig ikke å invitere til at Stortinget skal ta stilling til hvordan akuttberedskapen skal organiseres på det enkelte sykehus.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:49:57]: Jeg forstår at statsrådens svar nå er at han står fast ved scenarioene, statsråden står fast ved at Stortinget skal ta stilling til scenarioene. Stortinget skal ta stilling til om man skal følge det ene eller det andre prinsipielle scenarioet, for hvis ikke Stortinget tar stilling til det ene eller det andre scenarioet – som av statsråden har vært sett på som så vesentlig å få avklart – vil det bli meget vanskelig for de regionale helseforetakene og helseforetakene å se hvordan man skal opptre, for de skal opptre i henhold til statsrådens vilje, og statsråden skal opptre i henhold til Stortingets vilje.

Så mitt spørsmål er: Skal ikke Stortinget ta stilling til den prinsipielle tilnærmingen som statsråden har lagt opp til, nemlig hvilket scenario som bør velges?

Statsråd Bent Høie [11:51:00]: Det høres ut som om representanten ikke hørte mitt forrige svar. Scenarioer er scenarioer for å illustrere hva prinsipper kan bety i praksis. Det er prinsippene Stortinget skal ta stilling til. Scenarioene er lagt fram for at Stortinget kan se hva som eventuelt kan bli en framtidig konsekvens av de ulike prinsippene, og scenarioene viser veldig tydelig at de prinsippene som regjeringen inviterer Stortinget til å slutte seg til, er de som gir den mest desentraliserte sykehusstrukturen i Norge.

Når det gjelder beslutningene om tilbudet på det enkelte sykehus, er disse nødt til å skje etter lokale prosesser. Det er de som sitter med ansvaret lokalt, som må ta de endelige beslutningene. Det er etter min oppfatning ikke en beslutning som Stortinget har grunnlag for å ta, rett og slett fordi en ikke kjenner hele faktagrunnlaget. Det må gjøres lokale vurderinger, og de kan kun gjøres lokalt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:52:06]: Jeg prøver å følge veldig nøye med og forstå det som er innholdet i det statsråden sier. Jeg har forstått det slik at hele formålet med nasjonal helse- og sykehusplan er å skape forutsigbarhet: forutsigbarhet i den flokken som har ansvaret for sykehus- og helsepolitikken i Norge, forutsigbarhet når det gjelder fagfolk, og forutsigbarhet når det gjelder investeringer i de store prinsipielle spørsmålene. Scenarioene er spørsmål om å sette ulike prinsipper ut i praksis. Er det ikke da et formål fra regjeringas side at Stortinget tar stilling til prinsippene om et lokalsykehus også skal ha akuttkirurgi eller ikke? Hvis statsråden mener at dette er et spørsmål som er av underordnet betydning, faller noe av grunnlaget for den store diskusjonen vi har hatt, bort. Men det trodde jeg i ærbødighet ikke var formålet.

Statsråd Bent Høie [11:53:08]: Stortinget er gjennom nasjonal helse- og sykehusplan invitert til å ta stilling til hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for utviklingen av Sykehus-Norge. Det er helt riktig som representanten sier, at disse prinsippene vil gi mer forutsigbarhet for dem som skal planlegge og drive sykehusene våre, for dem som jobber i sykehusene, for pasientene og for lokalsamfunnet. Ikke minst er kravet til gode lokale prosesser en viktig forutsetning nettopp for dette. Dette er også prinsipper som er viktige for å sikre bærekraft i sykehusene våre, for å ruste opp sykehusene våre for det som er framtidens utfordring. En tar ikke utgangspunkt bare i en nåsituasjon, en ser også på hva som er utfordringene framover. Hva som blir konsekvensene av disse prinsippene for det enkelte sykehus, vil først framkomme etter at en har gjennomført de lokale prosessene, som f.eks. innebærer konkret risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til oppgavefordelingen mellom sykehusene i et område.