Knut Storberget (A) [12:39:20]: «Flere kyllingprodusenter går en usikker tid i møte. Mange risikerer å miste sitt levebrød. Det pekes på at manglende markedsregulering, økte konsesjonsgrenser, overproduksjon og ustabilt marked gjør situasjonen for mange svært usikker. Statsråden har argumentert for «å slippe bonden fri», som skal innebære størst mulig deregulering og økte konsesjonsgrenser generelt og spesielt for kyllingproduksjon.
Er situasjonen for flere kyllingprodusenter «å slippe bonden fri» eller slippe «bonden i fritt fall»?»
Statsråd Sylvi Listhaug [12:39:52]: Markedsreguleringen for kylling ble vedtatt avviklet i jordbruksavtalen med begge jordbruksorganisasjonene i 2005 og gjennomført med virkning fra 2007 av regjeringen Stoltenberg. Bakgrunnen var bl.a. at produksjonen allerede da i praksis var styrt gjennom kontrakter mellom kyllingprodusentene og mottakerne.
Økningen av konsesjonsgrensene fra 1. januar 2015 var nødvendig for å sikre at også kyllingproduksjonen kan være profesjonell heltidsproduksjon og ikke bare tvinges til å være en tilleggsproduksjon. Konsesjonsgrensene er et strukturvirkemiddel, ikke et markedsreguleringsvirkemiddel. Men heving av konsesjonsgrenser vil alltid skape noe dynamikk i overgangen til utnytting av de nye grensene – nye grenser som gir lavere produksjonskostnader.
Kyllingmarkedet har vokst sterkt over lang tid. Hovedårsaken til problemene vi ser i kyllingmarkedet nå, er den store svikten i etterspørselen som fulgte oppmerksomheten omkring antibiotikaresistens. På kort tid sviktet etterspørselen med over 15 pst. En slik etterspørselssvikt var uforutsigbar og ville vært svært krevende å håndtere i alle markeder. Det er opp til bransjen selv å regulere produksjonskapasiteten til det markedet etterspør. Det er selvsagt krevende og får konsekvenser for mange produsenter.
Men det er min oppfatning at bransjen selv har mer effektive virkemidler for å gjøre raske tilpasninger nå enn om vi hadde hatt tradisjonell markedsregulering innenfor kyllingsektoren. Da er sannsynligheten stor for at vi på grunn av for sen nedskalering av produksjonen ville hatt store og uhåndterlige overskuddslagre, noe som ville belastet produsentene ytterligere. Kyllingmarkedet er nå i ferd med å ta seg opp igjen, og det vil lette situasjonen noe.
Å drive næring betyr et kontinuerlig behov for å arbeide med utvikling, risiko og konkurranse om markedet. Strukturendringer er en del av det, og har pågått i mange tiår i jordbruket. Jeg har tillit til at mottakerne og leverandørene finner de beste løsningene for å tilpasse sin kapasitet til etterspørselen i markedet.
Knut Storberget (A) [12:42:16]: Det var jo et svar som forventet. Men det er ikke til å legge skjul på at når man øker konsesjonsgrensene så betydelig som det ble gjort, og som jeg forstår er en del av statsrådens ideologi og tilnærming til nettopp matproduksjon, vil det kunne medføre problemer for noen. Heldigvis ser det ut til at etterspørselssiden er i ferd med å bedres, som også statsråden var inne på, men kombinert med de grep som nå gjøres, bl.a. av næringa sjøl, og hvor en har økt innsats i det vertikale – og hvor flere ser ut til å slå sine pjalter sammen, enten det gjelder produksjon, distribusjon, detaljhandel – så er det grunn til bekymring. Og jeg har lyst til å spørre statsråden for det første om man er bekymret, og om man fra departementet og regjeringas side ser på tiltak for å kunne avhjelpe de store problemene som enkelte nå har, særlig relatert til kyllingproduksjon?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:43:16]: Vi har jo undersøkt litt dette med konsesjonsgrense og hvor mange som nå har satt i gang bygging av større kyllinghus, og det gjelder tre–fire stykker på Jæren. Så hvis det var denne konsesjonsgrensen som var årsaken til problemene i kyllingmarkedet, så synes jeg det er vanskelig å finne forklaringen der. Det som er sikkert, og som jeg hører at representanten Storberget også er enig i, er at det er etterspørselssvikten som er det mest vesentlige.
Så skjønner jeg veldig godt at det er en vanskelig situasjon for dem det gjelder. Jeg vet også at en nå i Nortura-systemet vurderer den situasjonen som er oppe i Trøndelag, der vi vet at det er noen produsenter som er usikre. Men så er det slik at vi har behov for økte produksjoner innenfor landbruket, f.eks. på storfe, slik at de som vil drive med landbruk, har muligheter også videre, om det ikke skulle være kyllingproduksjon.
Knut Storberget (A) [12:44:18]: Jeg spurte jo for det første om statsråden var villig til å se på eventuelle avhjelpende tiltak for dem som kommer i en vanskelig situasjon. Det spørsmålet står der ennå.
Men siden statsråden drar dette inn på annen type produksjon, bl.a. storfe, har jeg lyst til å ta en noe generell tilnærming oppimot denne typen politikk, som vi vet regjeringa og statsråden ivrer etter, hvor deregulering, økte kvoter og i stor grad frislepp er medisinen. Ser man ikke nå at det i det minste har noen ulemper i et land hvor vi ønsker matproduksjon over hele landet og å utnytte alle arealer som vi kan, og hvis vi skal kunne klare å øke matproduksjonen, ser det ut til at vi også må ha med oss de små. Gjør ikke denne typen politikk i sin helhet det vanskelig å nå målet i Norge om å øke matproduksjonen og også å opprettholde bosetting og andre bieffekter av en effektiv og god landbrukspolitikk?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:45:18]: Det er jo slik at vi kunne ha produsert mye mer kylling i Norge og økt matproduksjonen dersom vi forbrukere hadde ønsket å spise mer kylling. Derfor vil det være vi forbrukere som avgjør hvor mye kylling som produseres i Norge til enhver tid.
I forkant av at vi gjorde endringer i konsesjonsgrensene for kylling, snakket jeg med bønder som i dag var tvunget til å jobbe delvis utenfor gården fordi de ikke kunne leve av kyllingproduksjonen. Det var produsenter som kunne tenke seg å være heltidsbønder, å være hjemme på gården og drive fulltids kyllingproduksjon. Jeg synes det er viktig å legge til rette for flere heltidsbønder, at flere skal kunne leve av gårdens ressurser, og derfor er dette et viktig grep for å få til det.
Dette er et marked som er styrt av kontrakter mellom produsenter og leverandører, og jeg har derfor full tiltro til at man finner gode løsninger. Det har en også gjort i den situasjonen som er nå, der vi ser at man har måttet nedskalere produksjonen i en periode, og så håper jeg at den vil ta seg opp igjen som følge av at vi forbrukere spiser mer kylling igjen.