Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Heikki Eidsvoll Holmås til klima- og miljøministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:19:08]: «I den nylig framlagte rødlisten går myrhauken fra å være sårbar til sterkt truet. I statsråd 23. oktober ble det gitt konsesjon til økt regulering av innsjøen Markbulia, bygging av et nytt Einunna kraftverk og en ny kraftledning fra Einunna kraftverk. Både NVE og Folldal kommune hadde gått imot utbyggingen. I utredningene og høringsuttalelsene til saken kommer det fram at området er hekkeområde for myrhauk.

Hvorfor har ikke statsråden sørget for at myrhaukens leveområde blir ivaretatt?»

Statsråd Tord Lien [12:19:45]: For å besvare dette spørsmålet er det nok riktig av meg å starte med å gi en kort bakgrunn for behandlingen av konsesjonssaken.

Kongen i statsråd har gitt tillatelse begrenset til sju meters økning av reguleringshøyden i et allerede eksisterende inntaksmagasin i Markbulia og et nytt Einunna kraftverk til erstatning for det gamle kraftverket som ble bygd i 1955. Det var i konsesjonssøknaden også søkt om å øke reguleringshøyden av Markbulia med både ni og ti meter. Saken har fått en omfattende og veldig grundig behandling etter vassdragslovgivingen basert på søknad med konsekvensutredninger, innstillingen fra NVE, med brede høringer, og befaring. Sammen med berørte departement har Olje- og energidepartementet på vanlig måte også vurdert saken i lys av prinsippene i naturmangfoldloven, herunder bestemmelsen om krav til kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet.

Det er store forskjeller på konsekvensene for miljøet av de to høyeste og det minste reguleringsalternativet som vi har gitt konsesjon til, ikke minst for områdene rundt Markbuli-magasinet. De negative virkningene for dyre- og planteliv for de ulike reguleringsalternativene har i denne sammenhengen vært et viktig tema i behandlingen av saken i departementet. Det framgår av NVEs innstilling at Naturvernforbundet, etter at søknaden ble fremmet, krevde en tilleggsutredning for fugl, bl.a. for myrhauken. Etter NVEs vurdering tilfredsstilte konsekvensutredningen for fugl kravene i utredningsprogrammet. NVE mente at en tilleggsutredning ikke ville gi vesentlig ny beslutningsrelevant informasjon. Det framgår også av NVEs innstilling at fagansvarlig for konsekvensutredningen for fugl ble forelagt opplysningene fra Naturvernforbundet. Fagansvarlig opprettholdt fortsatt sin konklusjon om at utbyggingen ikke ville ha mer enn en liten negativ konsekvens for myrhauk. Det forelå ifølge fagutrederen ingen konkrete reirfunn knyttet til myrhauk i undersøkelsesområdet for noen av de omsøkte reguleringer.

Det siste dokumenterte funnet av hekkende myrhauk i dette området ble gjort i 1988. Jeg merker meg at Naturvernforbundet sier at det trolig også var tilfelle i 1990 og 1991, men at det ikke ble dokumentert slike funn da. Dette er uansett funn som er 25 år gamle. Jeg står fast på at avgjørelsen er truffet på et forsvarlig kunnskapsgrunnlag, og kan ikke se at vurderingen av utbyggingens virkninger for myrhauk skulle ha vært noe annerledes på grunn av myrhaukens endrede status i oppdatert rødliste, som for øvrig ble lagt fram etter at konsesjonen var gitt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:22:47]: Jeg takker for svaret. Jeg synes det er viktig å understreke én ting når statsråden trekker fram NVEs anbefalinger her, at NVE gikk imot utbyggingen i sin anbefaling. Når en art endrer status fra å være sårbar til å være sterkt truet, som nå, er det nest siste stopp før en art regnes som utryddet i Norge. Dette er etter min oppfatning gode grunner som skulle tilsi at når en art endrer status på den måten, burde man vise enda større varsomhet, gå igjennom de vedtak som er fattet, og se hvordan dette påvirker arten. Det er riktig som statsråden sier, at det var observert hekking i 1988, men det er altså lagt inn flere observasjoner av arten i artsdatabankens artsobservasjoner i etterkant av dette. Hvorfor har ikke statsråden gjennomgått vedtakene som er fattet?

Statsråd Tord Lien [12:23:57]: La meg begynne med å gjenta det jeg sluttet med i mitt første svar. Denne konsesjonen er gitt før oppdateringen av rødlisten, og statusen til myrhauken var på det tidspunktet vi ga konsesjon, en annen. Vi ser uansett ikke at konklusjonen måtte ha blitt annerledes selv om det ikke skulle ha vært tilfellet. Når det er sagt, legger Olje- og energidepartementet selvfølgelig vekt på å balansere det viktige behovet for at vi fortsetter å utvikle vårt fornybare kraftsystem, basert på å ta i bruk vannkraftressursene. Regulerbar vannkraft betyr mye for måten vi driver systemet vårt på, og det betyr mye for Norges mulighet til å være en eksportør av fornybar kraft, både i form av kraft og i form av aluminium og silisium i arbeidet med å bygge et mer bærekraftig globalt energisystem.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:25:00]: Lovverket for konsesjonssaker legger følgende føringer: Hvis betydelige interesser står mot hverandre, skal saken forelegges Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre departementet finner det unødvendig.

Regjeringen har valgt ikke å sende vannkraftutbyggingen i Nedre Otta til behandling i Stortinget på tross av at dette er den største utbyggingen på lang tid, og at betydelige interesser står mot hverandre. Og nå når det også er gitt vannkrafttillatelse i Einunndalen, midt i myrhaukens leveområde – og vi vet at myrhauken går fra å være sårbar til å være sterkt truet – begrunner likevel statsråden det å la være å trekke denne saken til Stortinget med å si at man mener at det i liten grad påvirker myrhauken, og at myrhaukens status ble oppdatert etter at konsesjonen var gitt, på tross av at NVE frarådet dette.

Spørsmålene mitt er: Hvor betydelige må interessekonflikter være for at statsråden skal sende saker til Stortinget? Og: Hvor utryddingstruet måtte myrhauken være før statsråden ville vært villig til å si at denne saken bør Stortinget behandle?

Statsråd Tord Lien [12:26:08]: Jeg får behov for å gjenta, når representanten Eidsvoll Holmås kaller dette området for «midt i myrhaukens leveområde»: Gitt at det ikke er dokumentert reirfunn i området på ca. 25 år, mener jeg det ikke er riktig fra Stortingets talerstol å kalle dette for «midt i myrhaukens leveområde».

Så er det riktig som representanten Eidsvoll Holmås pekte på, NVE anbefalte at vi ikke gir konsesjon. Det er en grunn til at vi har valgt å organisere vassdragslovgivningen på den måten vi har, i mer enn 100 år. Dette er beslutninger som det tilligger Olje- og energidepartementet å treffe, men jeg har også lyst til å peke på det som jeg også sa i mitt opprinnelige svar, at NVE ikke mener at kunnskapsgrunnlaget hva fugl angår, heller ikke myrhauken, er for svakt til at denne konsesjonen kunne avgjøres innenfor forsvarlige rammer.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.