Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torgeir Micaelsen til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.

Torgeir Micaelsen (A) [12:16:45]: «Ufrivillig barnløse kvinner har i dag et mangelfullt tilbud om hjelp i forbindelse med infertilitet sammenlignet med menn. Stadig flere kvinner som av ulike grunner ikke kan få barn, velger derfor å reise til utlandet for å få hjelp til eggdonasjon og assistert befruktning. Vi mener tiden er overmoden for å gi et slikt tilbud i Norge.

Vil statsråden være pådriver i regjeringen for at det skal åpnes for at kvinner også skal få hjelp ved infertilitet, slik at menn og kvinner sikres like rettigheter?»

Statsråd Bent Høie [12:17:08]: Regjeringen vil, som kjent, evaluere bioteknologiloven. Departementet ga våren 2014 oppdrag både til Bioteknologirådet og Helsedirektoratet i den forbindelse. Oppdraget til Bioteknologirådet gikk i hovedsak ut på å skape debatt, drøfte de etiske sidene ved bioteknologiloven og oppsummere denne debatten. Oppdraget til direktoratet gikk ut på å gi faglige oppdateringer på feltet. Bioteknologirådet og direktoratet leverte sine rapporter til departementet i august, og eggdonasjon er ett av flere tema som gjennomgås.

I Bioteknologirådet ønsker 9 av 15 medlemmer at loven åpner for eggdonasjon. Flertallet har ulike begrunnelser for sitt standpunkt og setter ulike betingelser for å tillate eggdonasjon. Standpunktet det er flertall for, er at eggdonasjon tillates under betingelse av at de donerte eggene er overskuddsegg fra infertilitetsbehandling som er avsluttet, og at de donerte eggene er befruktet med partnerens sæd. Et mindretall på 6 av 15 medlemmer mener at forbudet mot eggdonasjon bør bestå. Argumentene for og imot eggdonasjon er grundig omtalt i Bioteknologirådets rapport.

Bioteknologi gir mange muligheter til beste for mennesket. Dette kan bl.a. være utvikling av ny kunnskap gjennom forskning om årsaker til og muligheter til behandling av sykdom. Andre eksempler er bedre og mer spesifikk diagnostisering og behandling av pasienter og framstilling av legemidler. Bioteknologifeltet har gjennomgått en medisinskfaglig og teknisk utvikling siden dagens lov ble vedtatt, og utviklingen fortsetter. Det åpner seg stadig flere muligheter for å bruke informasjon om arvematerialet. I utlandet er det også tilbud på dette området som ikke er tillatt etter norsk lov.

Bruk av teknologien kan på noen områder også ha betydning for andre enn den som har samtykket til bruk. Regulering av bruk av bioteknologi skal også bidra til et samfunn hvor det er plass til alle.

Jeg mener det er viktig at Stortinget tar stilling til hvordan dette feltet bør reguleres framover, relatert til både våre etiske normer og politiske mål. Regjeringen arbeider nå med en melding til Stortinget som oppsummerer evalueringen av bioteknologiloven, med sikte på framleggelse høsten 2016.

Torgeir Micaelsen (A) [12:19:48]: Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at helseministeren vil besvare et viktig spørsmål for Stortinget, selv om mitt anliggende i dag egentlig var å få likestillingsministerens syn på et spørsmål som har mange dimensjoner – det er jeg helt enig med statsråden i – etiske, teknologiske, men også politiske. For Arbeiderpartiet er en av de viktige dimensjonene her likeverdighet mellom kvinner og menn, at menn i dag får hjelp når det er et eller annet som ikke fungerer for å få satt barn til verden, og at kvinner bør få den samme retten til hjelp. Derfor hadde det vært spennende å høre hva likestillingsministeren mente om det, men det får vi komme tilbake til ved en annen anledning. Jeg vil likevel utfordre helseministeren til å si noe mer om hvordan han ser for seg at Stortingets reelle flertall kan komme til uttrykk når dette skal løftes opp til åpen debatt, og regjeringen skal legge fram sin melding for Stortinget. Bør regjeringen oppfordre stortingsflertallet til å gjøre seg opp en selvstendig vurdering av dette, eller skal man ha møte på bakrommet først?

Statsråd Bent Høie [12:20:59]: Regjeringen har til hensikt å legge fram meldingen for Stortinget. Hvilken prosess regjeringen har i forkant av det, og på hvilken måte vi også involverer våre samarbeidspartnere i det, er noe de fire partiene er nødt til å drøfte og bli enige om.

Torgeir Micaelsen (A) [12:21:17]: Jeg skjønner at jeg ikke kommer noen vei med akkurat en sånn type spørsmål et år før saken eventuelt kommer til Stortinget. Mitt poeng med å ta opp dette i en sammenheng der flere spørsmål blir stilt om regjeringens likestillingspolitikk, handler om det som statsråden langt på vei erkjenner i sitt eget svar, at på mange områder innenfor bioteknologifeltet har den teknologiske utviklingen, den internasjonale utviklingen og markedsbaserte tjenester langt på vei innhentet politikken. Politikken henger rett og slett ikke med, og det som vanligvis da skjer, er at når noen ønsker seg noe intenst – som ofte folk som ønsker å bli foreldre, gjør – og særlig på et felt hvor du har et tilbud til kvinner som er infertile av ulike grunner, vil disse tilbudene bli brukt, i alle sammenlignbare land. Er statsråden enig i at det er et argument at en del land som Norge kan sammenligne seg med, tilbyr dette til norske kvinner?

Statsråd Bent Høie [12:22:22]: For det første er jeg veldig enig i beskrivelsen til representanten Micaelsen av at her har området fått utviklet seg veldig lenge uten at en har fått en ny evaluering av bioteknologiloven. Det er noe som jeg også mener var feil at ikke forrige regjering gjorde, selv om Stortinget ettertrykkelig hadde gitt beskjed om at dette burde skje med kortere mellomrom enn det som har skjedd.

Så er jeg enig i at det er et argument, men det er ikke et argument som jeg mener kan vektlegges veldig tungt, for hvis en følger det resonnementet, kan en like godt avblåse å ha en nasjonal regulering på dette området. Innenfor bioteknologiområdet må en ha en inngang til det spørsmålet som handler om at en er villig til å ha annen regulering i Norge enn i andre land. Det vil alltid være andre land som tilbyr det som ikke vil være lovlig i Norge, og jeg tror ikke det er hensiktsmessig på dette området å ha store straffeforfølgelser av mennesker som reiser ut av landet for ulike typer behandling.

Presidenten: Før vi går til spørsmål 9, vil presidenten nå gå til spørsmål 15, som er fra representanten Sonja Mandt til helse- og omsorgsministeren, og derfor vil bli besvart nå.