Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 11. november 2015 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hege Haukeland Liadal til kulturministeren, vil bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av kulturministeren, som har erklært seg inhabil.

Hege Haukeland Liadal (A) [14:05:18]: «Kistefos-Museet er eid av en stiftelse kontrollert av Christen Sveaas. I 2015 foreslo Arbeiderpartiet å øke bevilgningen med 500 000 kroner. Dette fikk ikke flertall i Stortinget.

Hvilke nye kriterier er lagt til grunn for at statsråden» – ansvarlig statsråd – «har foreslått økning i 2016?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:05:52]: Statsråd Thorhild Widvey har erklært seg inhabil ved behandling av saker som gjelder Kistefos-Museet. Budsjettsøknaden fra museet ble på vanlig måte forelagt meg som settestatsråd. Jeg var imidlertid i pappapermisjon på det tidspunktet. Søknaden fra museet ble derfor behandlet av min settestatsråd Elisabeth Aspaker. Spørsmålet har med andre ord vært på litt av en reise i regjeringen.

Fra Kulturdepartementets budsjettkapittel 328, Museums- og andre kulturvernformål, ytes betydelig statlig driftstilskudd til om lag 70 museer, herunder også et mindre tilskudd til Kistefos-Museet i Jevnaker kommune i Oppland. I 2015 utgjør tilskuddet til museet 0,5 mill. kr.

Kistefos-Museet holder til i lokalene etter A/S Kistefos Træsliberi, som var i drift fra 1889 til 1955. I tillegg til å være et teknisk-industrielt kulturminne er det også en arena for kunstformidling med en skulpturpark og en kunsthall. Med støtte fra Riksantikvaren er det lagt ned et omfattende arbeid i å levendegjøre industrihistorien, bl.a. slik at viktige deler av det bevarte produksjonsutstyret også kan demonstreres i bruk. Også skulpturparken er blitt utvidet med rause bidrag fra finansmannen Christen Sveaas. I 2014 registrerte museet 25 000 besøkende, det er en økning på om lag 25 pst. sammenliknet med året før.

I sin budsjettsøknad for 2016 har Kistefos-Museet bedt om en betydelig økning i tilskuddet fra Kulturdepartementet. Det ble søkt om en realøkning på 2 mill. kr til tiltak knyttet til styrket formidling og drift.

Av samlet budsjettforslag over kap. 328 på nærmere 1,2 mrd. kr har regjeringen foreslått en mindre økning på 483 000 kr til Kistefos-Museet i 2016 for å styrke museets formidlingsvirksomhet.

Kistefos-Museet fremstår i dag som en nokså unik plante i den norske museumsfloraen. Både besøkstallet og det samlede omfanget av museumsvirksomheten tilsier en viss økning i det statlige tilskuddet. Regjeringen valgte å prioritere å øke tilskuddet til museet for 2016 for å anerkjenne arbeidet som dette museet gjør. Museet har vært flink til å drive sin institusjon med hovedsakelig private midler.

Av et samlet søknadsvolum fra museer på 300–400 mill. kr de senere årene er det til enhver tid rom for å prioritere realøkning til kun et fåtall museumstiltak over Kulturdepartementets budsjett. Blant disse søknadene er det svært mange kvalifiserte søknader som man ikke finner mulighet til å prioritere. Det er dette som ligger til grunn for at regjeringen ikke fant rom til å prioritere realøkning til Kistefos-Museet i 2015-budsjettet, på samme måte som det heller ikke var mulig å prioritere en rekke andre kvalifiserte søknader fra museer rundt omkring i landet.

Hege Haukeland Liadal (A) [14:08:31]: Jeg takker for svaret.

Det er liten tvil om at det er behov for formidlingsmidler til norske museer og andre kulturinstitusjoner. Det som jeg ønsker å følge opp med, gjelder hvilke kriterier den ansvarlige statsråden har brukt for nettopp å styrke Kistefos sett opp mot andre relevante, veldig sammenliknbare anlegg, både når det gjelder museer og ikke minst industrihistorien i Norge, ved å legge det på kulturbudsjettet versus det å ivareta industrihistorien på Miljødepartementets kapitler og poster.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:09:18]: Nå er det slik at jeg er ansvarlig kun for Kistefos-Museet på Kulturdepartementets budsjett, grunnet Thorhild Widveys inhabilitet. Så de generelle spørsmålene om prioriteringskriterier for andre museer må rettes til kulturministeren.

Nå har jeg i mitt svar fått tydelig frem hva slags museum Kistefos-Museet er, både et industrimuseum, et industriminne og et kunstmuseum, som dermed også driver med formidling. Når det kommer inn flere søknader enn det man har penger til, må noen få penger og andre ikke. Da er det normale faglige kriterier som legges til grunn for hva som er planene for formidling. Man ser vel på besøkstall, man ser vel også på om museet har høy kvalitet. Når dette i tillegg er et museum som har vært flink til å drive med private midler, mener jeg at den økningen som er lagt inn, er fornuftig og god.

Hege Haukeland Liadal (A) [14:10:21]: Jeg takker for svaret.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg får et konkret svar fra den ansvarlige statsråden nettopp når det gjelder tildelingen til Kistefos framfor andre sammenliknbare museer og kunstformidlere. Så jeg ønsker å stille spørsmålet nok en gang: Hvilke kriterier har den ansvarlige statsråden brukt for å gi midler til Kistefos-Museet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:10:57]: Jeg er – for å være ærlig – ikke helt sikker på om jeg forstår spørsmålet. Premisset her er jo at man har et søknadsvolum på 300–400 mill. kr, og så kan man prioritere realøkning til kun et fåtall museumstiltak ut fra det. Så er det en vurdering som foregår i departementet. Jeg tror ikke det finnes en offentlig liste med kriterier man skal fylle for det. Det er normale politiske og faglige vurderinger som foregår i alle slike budsjettsaker. Hvis det er slik at Kulturdepartementet har en fast liste med kriterier, som også er offentlige, skal jeg selvfølgelig få korrigert det, og så skal representanten få se den. Men det er ikke mulig å gi noe annet svar på det enn at når man må prioritere, ser man hvilke søknader som er gode, og hvor det er behov. Når det er mange gode søknader, må man velge noen få hvert år.

Presidenten: Da går vi over til spørsmål 24.

: