Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trine Skei Grande til utenriksministeren, vil på grunn av sykdomsforfall bli tatt opp av representanten Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) [11:42:24]: «Leger Uten Grenser identifiserer 10 glemte kriser i skoleprosjektet «10 glemte kriser». Jeg» – representanten Trine Skei Grande – «har besøkt 10. klasse ved Åheim skule i Vanylven kommune. De jobbet spesielt med fem av disse krisene. Elevene har jobbet godt med å finne fram til hvordan de glemte kriser kan håndteres, og gir sine anbefalinger til norske myndigheter.

Hva vil utenriksministeren gjøre for å bidra til å øke fokuset på, og ikke minst adressere, de glemte kriser i verden, som Leger Uten Grenser løfter fram i sitt skoleprosjekt?»

Utenriksminister Børge Brende [11:43:04]: Takk for det, og jeg håper representanten kan hilse tilbake til Skei Grande og ønske god bedring. Hun hadde allerede fått en begynnende influensa i går kveld, men det er fint at vi kan få gjennomført dette, og at jeg får mulighet til å svare om de glemte krisene.

Gjennom vår humanitære innsats og innsatsen innenfor global helse er Norge – på en eller annen måte – engasjert i samtlige av de ti såkalte glemte krisene som Leger Uten Grenser har identifisert.

Norge bidrar med over 4 mrd. kr i humanitær hjelp i år. Vi kanaliserer betydelige midler gjennom FNs nødhjelpsfond, FNs høykommissær for flyktninger, Verdens matvareprogram samt Røde Kors’ nødhjelpsfond. Dette gjør vi for at organisasjonene skal kunne respondere raskt ved behov, ikke minst i krisene som ikke når opp i nyhetsbildet.

Vi har tett dialog med våre humanitære samarbeidspartnere, inkludert norske frivillige organisasjoner. Vi legger vekt på å nå de mest sårbare og bidra der behovene er størst.

I forbindelse med Verdens humanitære dag annonserte regjeringen 30 mill. kr til hjelpearbeidet i glemte humanitære kriser. Både Tsjad og Den demokratiske republikken Kongo ble tilgodesett. Norge støtter også Leger Uten Grensers viktige arbeid i Den sentralafrikanske republikk.

Flere av de såkalt glemte krisene har det til felles at de har vart lenge. I tillegg til å redde liv og lindre nød må vi også sikre at våre investeringer bidrar til langsiktig utvikling og bærekraft.

Regjeringen styrker innsatsen i sårbare stater i det budsjettet vi har fremlagt. Seks av disse – Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan – er valgt som fokusland for norsk utviklingssamarbeid. Her vil vi gå nye veier og sette den humanitære innsatsen inn i en bredere strategi for utvikling.

Helse og utdanning er, som vi har diskutert tidligere i dag, prioriterte områder i norsk bistand. Norge har økt investeringene i helseforskning, som har bidratt til å få frem en ebolavaksine bl.a. Gjennom legemiddelordningen UNITAID har vi bidratt til utvikling av hivmedisiner til barn og gitt viktige bidrag til den globale innsatsen mot tuberkulose. Dette er begge glemte kriser. Norge er også en stor bidragsyter til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Ola Elvestuen (V) [11:45:30]: Jeg takker for svaret.

Utenriksministeren var innom mange av de glemte krisene. Jeg skal ikke gå igjennom alle ti, men bare nevne: Det er mangel på mental helsehjelp, annenhver abort er livsfarlig, situasjonen i Kongo, hiv-barn får ikke gode medisiner, malaria dreper hvert minutt, i tillegg til situasjonen i Den sentralafrikanske republikk og så situasjonen med få leger i Tsjad, som utenriksministeren var inne på.

Det er ingen tvil om at Norge gjør en stor innsats. Dette er kriser som ofte har vart lenge. Det vil også ta lang tid å avhjelpe. Da blir mitt spørsmål – også i lys av diskusjonen og spørsmålene tidligere i den ordinære spørretimen: Er utenriksministeren bekymret for at de omdisponeringer man nå foretar på grunn av en ekstraordinær situasjon med mange flyktninger til Norge, gjør at den langsiktige bistanden svekkes, ikke minst den som foregår via ulike frivillige organisasjoner og ideelle organisasjoner?

Utenriksminister Børge Brende [11:46:36]: Det er et viktig spørsmål. Det vi har forsøkt gjennom det budsjettet vi har fremlagt, er ikke minst å spisse bistanden inn mot både glemte kriser og der de humanitære behovene er størst.

Det er stor forskjell på land som er i ferd med å jobbe seg ut av fattigdom, og som kan bli mellominntektsland, og dem som er i krig og konflikt og har humanitære kriser. Den siste kategorien er helt avhengig av bistand. Den første er mer sammensatt, hvor investeringer er en viktig del av bildet.

Gjennom et historisk humanitært budsjett på nesten 5 mrd. kr, gjennom at vi nå tilfører utdanningssatsingen og helsesatsingen ressurser, og vi har forsøkt å spisse Afrika-bevilgningen til dem som har de største behovene, mener jeg at vi har rammet inn dette på en slik måte at Norge fortsatt vil være helt i fremste rekke i disse krisene.

Ola Elvestuen (V) [11:47:42]: Det er heldigvis ikke det budsjettet som er foreslått, som kommer til å være det budsjettet som endelig skal vedtas.

Det er viktig å skille mellom de forholdene hvor en har en langsiktighet – støtten kan gå opp og ned, men prosjektet og kapasiteten kan videreføres – og de situasjonene der selve tiltakene blir borte, gjennom at en har budsjettendringer år for år. Da blir mitt spørsmål: Mener utenriksministeren det er viktig når vi nå jobber i fellesskap – både Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene – for å få et endelig budsjett, at vi passer på at langsiktige prosjekter som vil kunne forsvinne med det budsjettet som nå er foreslått, kan opprettholdes også framover, nettopp for å avhjelpe de langsiktige krisene som her har vært tatt opp?

Utenriksminister Børge Brende [11:48:40]: Jeg lurer på om dette er et lurespørsmål, som de kaller det. Jeg må si at jeg aksepterer ikke alle premissene i dette spørsmålet, men jeg synes det er bra at det nå forhandles om bistandsbudsjettet.

Jeg tror vi har felles interesse av at vi må prioritere det viktigste. Er det flere ressurser tilgjengelig, må vi forsøke å sørge for at de går dit behovene er størst, til det humanitære, til de landene hvor behovene er størst. Jeg håper at det ikke fører til at mer penger til bistand vil gå til bruk f.eks. i Norge. Jeg tror det norske folk ville vært veldig overrasket hvis de visste hvor mye av bistanden som ender Norge.

Jeg håper at vi med de eventuelle nye ressursene vi får, kan styrke Afrika-bevilgningen ytterligere, at vi kanskje kan styrke noe av det vi gjør innenfor klima. Jeg synes også at det er viktig at vi kan bruke mer på humanitær støtte, ikke minst i Libanon og Jordan. Hvis Venstre blir med på det innenfor forsvarlige rammer, er jeg kjempefornøyd.