Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 11. november 2015 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:33:42]: «I svar på skriftlig spørsmål nr. 54 og 82 (2015–2016) har utenriksministeren nylig gjort det klart at regjeringen ikke vil støtte resolusjonene på FNs generalforsamling om atomvåpens humanitære konsekvenser og om staters etiske ansvar for å forby og avskaffe atomvåpen. Dette oppleves som et klart linjeskift fra regjeringen, og et brudd med Norges lederrolle i arbeidet for et forbud mot atomvåpen.

Kan utenriksministeren redegjøre for hva som ligger bak regjeringens linjeskift, og hva som har endret seg siden debatten i vår?»

Utenriksminister Børge Brende [11:34:35]: Ja, han kan redegjøre for det – med den største glede.

Regjeringens nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk forblir basert på våre forpliktelser under Ikke-spredningsavtalen – NPT – og målet om en kjernevåpenfri verden.

Det er også viktig for oss at det vi gjør på dette området, er i tråd med våre NATO-forpliktelser. Det håper jeg også gjelder for Det norske Arbeiderparti.

Vi står fortsatt på det faktabaserte humanitære initiativet, som den forrige regjeringen tok initiativet til. Dette er ikke et linjeskifte, men tvert imot en videreføring av norsk nedrustningspolitikk.

Når vi ikke stemte for de omtalte forslagene, var det ikke fordi vi er imot alt som står der, men fordi både ordlyden og kontekst tilsier at det i realiteten dreier seg om et forbud mot atomvåpen. Tiden er ikke moden for det.

Norge har hele tiden vært opptatt av ikke å starte en slik polariserende prosess, men å se konkret på faktabasert kunnskap om konsekvensene av kjernevåpendetonasjoner.

Det som var et inkluderende og konstruktivt bidrag til det internasjonale nedrustningsarbeidet, har nå utviklet seg til å bli en splittende diskusjon om forbud. Dette tjener ikke reell nedrustning.

Å gå inn for et forbud nå ville bryte med NATOs strategiske konsept fra 2010, som slår fast at NATO vil være en kjernefysisk allianse så lenge det finnes kjernevåpen. Som generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, har sagt: Så lenge det finnes atomvåpen, vil også NATO ha det. Det synes jeg er klokt sagt av generalsekretæren. Derfor stemte ingen NATO-land – ingen – for resolusjoner med et forbud som formål, heller ikke Norge.

Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen gir ikke rom for å så tvil om Norges forhold til NATO. Dette er en viktig føring for Norges stemmegivning i FN. Skal vi oppnå en kjernevåpenfri verden, må vi følge et spor som er realistisk. Dette innebærer en inkluderende prosess, forhandlede reduksjoner og tiltak for å redusere kjernevåpnenes betydning.

Norge fremmer effektive og konstruktive tiltak for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Arbeidet vi gjør innen verifikasjon av nedrustning, er viktig. Gjennom toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet tar vi initiativ til å redusere mengdene med spaltbart materiale i verden. Å støtte en forbudsprosess nå – som eneste NATO-land – ville være uansvarlig.

Mange land har også uttrykt uro over polariseringen som forbudsforslaget har ført til.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:37:49]: Utenriksministeren argumenterer i sitt svar her og andre steder med at det er det humanitære initiativet som endrer seg, og ikke Norges holdning. Arbeiderpartiet er ikke enig. Norge har gått fra å være en aktiv pådriver i dette arbeidet og ha en lederrolle i det humanitære initiativet til aktivt å motarbeide det. Dette er et linjeskifte. Norge støtter nå ikke at det humanitære initiativet fører til oppstart av internasjonale forhandlinger om et nytt juridisk instrument. Den rød-grønne linja var annerledes. I avslutningsinnlegget etter Oslo-konferansen oppfordret daværende utenriksminister Barth Eide nettopp til en diskusjon om utviklinga av ulike internasjonale avtaler, inkludert en avtale som forbyr atomvåpen.

I vår gjorde stortingsflertallet det klart i merknader og debatten at vi mener Norge må ta en lederrolle i arbeidet for å forby atomvåpen, og at dette var forenlig med NATO-medlemskap. Stortinget oppfatter et linjeskifte fra regjeringa. Opposisjonen er samstemt. Så hva tenker utenriksministeren om at regjeringas linjeskifte nå ikke har støtte i Stortinget?

Utenriksminister Børge Brende [11:39:03]: Det blir faktisk ikke et linjeskifte, selv om representanten gjentar det og gjentar det. Regjeringen har ikke foretatt noe linjeskifte. Vi holder fast ved den kursen som den rød-grønne regjeringen holdt i denne saken. Det som har endret seg, er bl.a. det sikkerhetspolitiske bildet i Europa og i verden. Det har ikke vært avgjørende, men jeg synes at vi skal ta inn over oss det også. Det som har endret seg, er at innholdet i de resolusjonene som nå ble fremlagt, er av en slik karakter at ingen NATO-land kan støtte det, fordi det strider mot NATOs strategiske konsept vedtatt av NATOs toppmøte i 2010. Siden det humanitære initiativet våren 2013 har Østerrike fremmet Austrian Pledge, som er et forbud her og nå, ikke et langsiktig arbeid for å fremme juridiske prosesser, som denne flertallsmerknaden tok til orde for, og som jeg ikke har noen problemer med. Men et forbud her og nå er ikke i tråd med NATO-medlemskapet, og disse tre resolusjonene hang sammen. Det har disse organisasjonene selv understreket.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:40:11]: Utenriksministeren understreker at det ikke er noe linjeskifte. Derfor vil jeg gå inn i den stemmeforklaringa som kom fra Norge i FNs generalforsamling, som nettopp forsterker inntrykket av at det er gjennomført et linjeskifte i norsk utenrikspolitikk, som ikke kommer bare av at jeg gjentar det, men som ligger i stemmeforklaringa. Der uttrykker regjeringa seg negativt om nytteverdien av et forbud og sier at en prosess for å forby atomvåpen kan bidra til polarisering av det internasjonale samfunn, og at det vil undergrave Ikke-spredningsavtalen. Så jeg vil igjen utfordre utenriksministeren på dette: Kan han tydeliggjøre? Hva ligger bak vurderinga der Norge nå uttrykker seg negativt om nytteverdien av et forbud? Er ikke dette et linjeskifte?

Utenriksminister Børge Brende [11:41:02]: Jeg har slått fast at det ikke er noe linjeskifte. Det som har endret seg, er at etter våren 2013 har Østerrike fremmet en resolusjon som tar til orde for et forbud her og nå. Jeg har ikke fått med meg at Arbeiderpartiet er for noe forbud mot atomvåpen i dag – det har jeg forstått at man mener er i strid med NATOs strategi. Så lenge det finnes atomvåpen, må NATO ha dem, ikke minst for å forsvare oss. Men det som ligger i den flertallsmerknaden i Stortinget fra i vår, er at man kan starte arbeidet med balansert nedrustning. Helt enig, man sørger for at det ikke kommer atomvåpen i hendene på dem som ikke skal ha det, og så kan man starte en juridisk prosess som en eller annen gang i fremtiden kan lede til dette. Men det nye er at Østerrike sier: et forbud nå, og de kobler disse tre resolusjonene. Og når det i den resolusjonen som vi måtte avstå fra, står «all efforts», er det tolket slik at det også henvender seg til Humanitarian Pledge og Austrian Pledge, slik at det vil være å stemme for et forbud. Derfor kunne ingen NATO-land slutte seg til dette.

: