Stortinget - Møte onsdag den 11. november 2015 kl. 10
President: Olemic Thommessen
Spørsmål 15
Sonja Mandt (A) [12:23:49]: «Den 3. november kunne vi lese i media at den danske regjeringen vil fremme et lovforslag som skal hindre danske leger i å praktisere i andre nordiske land når de er fratatt autorisasjonen i ett av landene.
Vil statsråden ta initiativ til en tilsvarende lovbestemmelse?»
Statsråd Bent Høie [12:24:07]: Jeg er kjent med at den danske sundhedsministeren vil etablere en ordning som innebærer at danske leger som mister autorisasjonen i utlandet, også vil miste sin danske autorisasjon.
Jeg er enig med min danske kollega i at det er nødvendig med strengt tilsyn av helsepersonell. Vi må få på plass tiltak som hindrer at helsepersonell som er uskikket til å utøve yrket, kan fortsette å behandle pasienter ved å krysse landegrensene. Dette er viktig for å sikre god pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene.
EU-kommisjonen arbeider med å implementere en felles europeisk varslingsmekanisme. Denne skal åpne for gjensidig varsling mellom land når helsepersonell mister eller får begrenset sin autorisasjon. Dette er et viktig arbeid som Norge har støttet. Varslingsmekanismen skal komme på plass i 2016.
Danske myndigheter vil foreslå at autorisasjonen blir fratatt legen automatisk når man får varsel fra et annet land. Helsepersonellet må så søke danske myndigheter dersom de mener at reaksjonen er gitt på feilaktig grunnlag.
Det norske regelverket åpner ikke for en slik automatikk. De nordiske landene har ulike regelverk for helsepersonell, og tersklene for ulike reaksjoner varierer. Det samme gjelder også innenfor EU/EØS-området.
Tilbakekall av norsk autorisasjon reguleres av helsepersonelloven. Dersom Helsetilsynet mottar varsel fra andre lands myndigheter om at helsepersonell har mistet eller fått begrensninger i autorisasjonen, vil de konkret vurdere om handlingene som ligger til grunn for reaksjonen i andre land, også vil kunne føre til reaksjoner etter de norske reglene. Dersom dette er tilfellet, vil tilsynet vurdere om de f.eks. skal tilbakekalle autorisasjonen.
Statens helsetilsyn har adgang til å suspendere autorisasjonen mens saken er til behandling, dersom det er grunn til å tro at vilkårene for å tilbakekalle autorisasjonen er til stede, og helsepersonellet anses å være en fare for pasientsikkerheten. Det norske regelverket er derfor, etter min oppfatning, tilstrekkelig til å ivareta dette behovet og vil på mange måter ivareta det samme behovet som endringen i det danske regelverket vil innebære.
Sonja Mandt (A) [12:26:23]: Jeg tror nok ikke statsråden og jeg er enige, for vi kjenner til historien om helsepersonell som har anmerkninger eller mangel på autorisasjon, som reiser rundt i Norden og har yrket sitt der. I 2010 foreslo Nordisk råd å opprette et register for lettere å kunne avsløre og utveksle informasjon når de skulle ansettes. Det har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført, kanskje særlig fordi det er ulikt regelverk. Det er antatt at systemet IMI skal ivareta autorisasjoner, men ikke anmerkninger. Men på hvilken annen måte tenker statsråden vi kan sikre at pasientene i Norden får en god pasientsikkerhet, siden han ikke vil gå inn på denne lovbestemmelsen, slik Danmark gjør?
Statsråd Bent Høie [12:27:06]: I Norden har vi jo et system for å varsle hverandre. Det innebærer at hvis en norsk lege med norsk autorisasjon mister sin autorisasjon i et annet nordisk land, vil Helsetilsynet bli varslet. Den danske modellen som foreslås, er også avhengig av at det landet som tar fra personen autorisasjonen, varsler. Der er vi like. I Norge vil tilsynet da konkret vurdere legens autorisasjon i de tilfellene. Hvis en mener at det som har skjedd i det andre landet, er så alvorlig at legen ikke bør praktisere i Norge, har de mulighet til umiddelbart å trekke tilbake autorisasjonen mens saken blir behandlet etter det norske regelverket. I en situasjon der en er mer i tvil, kan en la legen fortsette, men vil da kunne vurdere om de skal trekke tilbake autorisasjonen. Sånn sett mener jeg at det i praksis ikke vil være stor forskjell mellom det norske og det danske systemet.
Sonja Mandt (A) [12:28:14]: Det er en kjensgjerning at varslingssystemet i Norden ikke fungerer. Dansk tv har den siste måneden vist tydelig at det systemet vi har, ikke virker. Jeg utfordrer igjen statsråden: Hvilke vanskeligheter ser statsråden med å innføre en ordning der også anmerkninger, bortfall av autorisasjon eller grove anmerkninger der det er fare for pasientsikkerheten, kan formidles i Norden? Vi snakker om et felles arbeidsmarked. Kan vi forvente at statsråden drøfter dette videre med sine nordiske kolleger for å finne en bedre måte å få det til på? I dag fungerer ikke varslingssystemet.
Statsråd Bent Høie [12:28:55]: Jeg er enig i at dagens varslingssystem har svakheter gjennom at det ikke blir fulgt opp på en god nok måte. Det er noe vi nordiske ministre drøfter, for vi er helt avhengige av at en varsler hverandre.
Så vil jeg understreke, som jeg alltid gjør i denne type saker, at vi i helsetjenesten må gå vekk fra en oppfatning hos arbeidsgivere om at har en person autorisasjon, så er vedkommende skikket til jobben. Vi må aldri komme i en situasjon der man setter likhetstegn mellom det å huke av for autorisasjon eller huke av at vedkommende står på en liste, og at personen er kvalifisert for jobben. Arbeidsgiveren må aldri oppleve at de er fratatt ansvaret for å sjekke personens referanser. I veldig mange av disse tilfellene ville en enkelt telefon til forrige arbeidsgiver kunne avklart alvorlige forhold som gjorde at en som arbeidsgiver ikke måtte ansette personen. Jeg mener fortsatt at det er en kultur i helsevesenet der en altfor mye lener seg til autorisasjon og lister i stedet for å ta et selvstendig ansvar.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 9.