Ingrid Heggø (A) [12:37:53]: «I likestillingsmeldinga er det eit heilt kapittel om fleire kvinner i næringslivet, men det står svært lite om kva konkret likestillingsministeren vil bidra med for at kvinner og menn skal ha like moglegheiter til å ta leiarstillingar og styreverv i næringslivet. I meldinga står det at det skal gjennomførast eit utgreiingsprogram for å kartleggja kvinneandelen i ulike sektorar, og at det skal etablerast eit måleinstrument for kjønnsbalanse for å kunna følgja utviklinga.

Vert det fleire kvinnelege leiarar av det?»

Statsråd Solveig Horne [12:38:30]: Takk til representanten Heggø for spørsmålet. Norge er langt fremme på likestilling på mange områder. Samtidig vet vi at det på enkelte felt fremdeles er utfordringer. Kvinnelige toppledere i næringslivet er en av dem.

Forskningsprosjektet Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv ble lansert våren 2015. I løpet av de siste ti årene har andelen kvinner i bedriftsstyrer som er omfattet av lovreguleringen, økt fra tilnærmet null til om lag 40 pst. Til sammenligning har andelen kvinner i styrene til aksjeselskaper holdt seg stabilt på et lavere nivå, på ca. 17 pst. Den forventede sideeffekten av dette, at dette ville få betydning for andelen kvinner i toppledelsen i næringslivet, har ikke slått til.

Regjeringen ønsker å bidra til at flere kvinner blir toppledere i næringslivet, og derfor har vi bedt CORE utvikle et måleinstrument, som blir satt i gang neste år. Med dette måleinstrumentet kan vi kartlegge kjønnsbalansen i toppledelsen. Vi kan følge opp selskapenes rekrutteringspraksis og kvinner og menns karriereveier i næringslivet over tid. Det vil også bli mulig å sammenligne utviklingen med andre land.

Jeg mener at et slikt instrument vil øke bevisstheten, og det vil synliggjøre selskaper som lykkes med å rekruttere kvinner til toppledelse. Det vil også gi dem som har en vei å gå, noe å strekke seg etter.

Regjeringen har også tatt initiativ til et utredningsprogram som skal undersøke forskjellen i andel kvinner i ledelsen mellom ulike sektorer og årsaken til dette. Med det foreslåtte utredningsprogrammet ønsker vi å få mer kunnskap om disse forskjellene, noe vi mener er en viktig forutsetning for god politikkutvikling.

Staten kan altså ikke skape likestilling alene. Ved å ha virkemidler som øker bevisstheten om likestilling, har jeg tiltro til at næringslivet tar sin del av ansvaret for å skape likestilling. Det er positivt at NHO har satt i gang et forskningsprosjekt for å finne svaret på hvorfor noen bedrifter lykkes med å rekruttere kvinnelige ledere, mens andre ikke gjør det.

Vi ser i dag at framgangen i arbeidet med likestilling i norsk arbeidsliv er ulik innenfor offentlig sektor, akademia og det private næringsliv. Særlig det private næringsliv ligger langt bak, der bare 13 pst. av topplederne er kvinner. Dette er langt lavere enn i andre deler av samfunnet, som i det offentlige og i politikken, der andelen kvinner på toppen er nærmere 40 pst.

Ved å sammenligne flere sektorer vil vi f.eks. kunne se hvilke instrumenter man kan benytte seg av som gir framdrift i offentlig sektor, og som en ikke ser brukt i det private næringsliv.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet har uheldige virkninger fordi det bl.a. påvirker bredden i rekrutteringsgrunnlaget og kan skape problemer for matching mellom arbeidstilbud og arbeidskraftetterspørsel. Derfor er jeg glad for at Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang prosjektet Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge.

Ingrid Heggø (A) [12:41:33]: Det var gode ord, minister, men eg er oppteken av at ord vert til handling, og eg klarte ikkje å få med meg ei einaste konkret handling. Eg veit at det ligg 2 mill. kr til jenter og teknologi i likestillingsmeldinga, og eg klarte òg å finna noko styrking av krisesenter og kamp mot tvangsekteskap, men det vi har sett frå denne regjeringa, er jo å setja likestillinga i revers. Eg kan visa til førre spørsmålsstillar, som var inne på dette med mellombels tilsetjing, auke av kontantstøtta, auka makspris for barnehageplassar og reduksjon av fedrekvoten. Dei handlingane som regjeringa har gjort, er jo å gå baklengs inn i framtida.

Eg spør igjen: Kva for konkrete tiltak har ministeren i likestillingsmeldinga si som vil fremja fleire kvinner, f.eks. i styra?

Statsråd Solveig Horne [12:42:31]: Vi er i 2015. Vi har fremdeles store likestillingsutfordringer som man med flere tiår med likestillingspolitikk ikke har klart å løse – ikke den forrige regjeringen heller. Regjeringen har valgt å løfte fram fem konkrete tema som vi mener det er store utfordringer ved knyttet til dette. Én av sakene er det med entreprenørskap og kvinner i næringslivet. Det arbeidet starter tidlig. Det starter faktisk i utdanningen og i arbeidslivet, ved at både jenter og gutter i dag har rett til å bli hva de vil, og til å ta de utdanningene de vil, men de har ikke alltid fått den muligheten.

Med flere av de eksemplene som ligger i denne meldingen, har regjeringen tatt grep. Det har vi også gjort i eierskapsmeldingen, i gründerplanen, som har et gjennomgående kvinneperspektiv, når det gjelder jenter og teknologi, og i de andre forslagene som ligger her, bl.a. et forskningsprosjekt for Agder-fylkene. Det å støtte opp om de gode eksemplene som næringslivet bidrar med, er med på å dra likestillingen av kvinner videre.

Ingrid Heggø (A) [12:43:36]: Eg kunne framleis ikkje klara å få med meg konkret handling bak dei gode orda regjeringa har. Eg la òg merke til at i LO-Aktuelt kunne ein lese under overskrifta «Hornes likestillingspolitikk får slakt» at likestillingsministeren sa at HPV-vaksine burde takast med når det gjaldt likestillingssatsinga. Det er mogleg det er ei misforståing, det veit eg ingenting om. Men i tilfelle det er riktig, korleis kan HPV-vaksine for unge jenter opptil 26 år føra til auka likestilling? Viss det er ei misforståing, er den reverseringa regjeringa har gjort med fedrekvoten, auken av barnehageprisane og auken av kontantstøtta òg ei misforståing? Alt dette fører jo likestillinga i revers.

Statsråd Solveig Horne [12:44:35]: Det er bemerkelsesverdig at hver gang opposisjonen skal diskutere likestilling, drar de fram fedrekvote og kontantstøtte. Vi vet at vi har en av de beste ordningene når det gjelder foreldrepermisjon, i dette landet.

Likestilling handler om mer enn fire ukers fedrekvote og kontantstøtte. Likestilling handler om de utfordringene som jenter og gutter, kvinner og menn, har hver eneste dag på voldsfeltet, helsefeltet, utdanningsfeltet og arbeidsfeltet. Det at denne meldingen har et gjennomgående manns- og innvandrerperspektiv, er veldig viktig i den situasjonen vi står overfor.

Jeg har heller ikke registrert at den forrige regjeringens likestillingsmelding hadde så veldig mange gode tiltak på dette området. Det dreide seg om mer byråkrati og nye strukturer – strukturer som denne regjeringen bygger videre på.

Når det gjelder helsespørsmålet, er det forskjell på hvordan man behandler sykdommer som angår kvinner, og sykdommer som angår menn. Det blir forsket mindre på kvinnesykdommer enn på menns sykdommer. Dette har denne regjeringen valgt å løfte opp i denne likestillingsmeldingen.