Heidi Greni (Sp) [11:29:43]: «Statsråden har vist til at Husbanken og deres låneordninger er viktige i arbeidet med å øke tilfanget av boliger, og vil dermed lette kommunenes arbeid med å bosette flyktninger.

Er vilkårene for de ulike låneordningene i Husbanken tilpasset behovet for å få finansiert istandsetting av eksisterende bolighus og andre eiendommer som kan inngå i kommunenes boligtilbud til flyktninger, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for at Husbanken får en mer sentral rolle i arbeidet for flere boliger til bosetting av flyktninger?»

Statsråd Jan Tore Sanner [11:30:19]: Det er et viktig og godt spørsmål som reises av representanten, men la meg bare starte med å si at et viktig utgangspunkt for at bosetting av flyktninger kan gjøres på en god måte, er at vi har et velfungerende boligmarked. Det er et overordnet mål for regjeringen i vårt daglige arbeid. Vi ser imidlertid at boligmarkedet i Norge består av mange små, lokale boligmarkeder, og at utfordringene kan være ulike kommunene imellom. Mange kommuner har knapphet på boliger som på kort varsel kan tas i bruk til dette formålet.

Innenfor boligpolitikken har vi et bredt sett av virkemidler som kan komme til anvendelse i den situasjonen vi er i nå. Et viktig virkemiddel er Husbankens grunnlån. Denne låneordningen kan gå til finansiering av både oppføring og utbedring av boliger. Innenfor utbedring er det anledning til å få grunnlån til ombygging av annen bygningsmasse til boliger. Ved utgangen av august var det gitt grunnlån til utbedring av 1 129 boliger. Dette er å utnytte grunnlånet, med sine gunstige lånevilkår, på en god måte.

Husbanken har i sin verktøykasse også flere låne- og tilskuddsordninger som kan benyttes til bosetting av flyktninger i tillegg til grunnlånet. Først vil jeg nevne tilskuddsordningen for utleieboliger, som gjennom forslaget i tilleggsproposisjonen fra Justisdepartementet blir økt for tredje gang i år. I inneværende år vil det dermed kunne bli gitt tilskudd til etablering av over 1 700 utleieboliger. Denne påplussingen er ment å ta høyde for dagens etterspørsel fra kommunene.

Jeg vil også nevne at det i den senere tid har blitt bygd flere utleieboliger i regi av private aktører, hvor kommunene har tilvisning på anslagsvis 30–40 pst. av boligene. Disse prosjektene finansieres med grunnlån, ikke tilskudd. Grunnlånet blir dermed utnyttet på en god måte.

Jeg vil også fremheve Husbankens oppfordring til kommunene om å øke gjennomstrømmingen i de kommunalt disponerte boligene ved at husstander som leier av kommunen, kan kjøpe en egen bolig ved hjelp av startlån og/eller tilskudd til etablering. Husbanken gir også veiledning om hvordan kommunene kan hjelpe kommunale leietakere ved å finne en egnet bolig i det private leiemarkedet.

Videre har Kommunal- og moderniseringsdepartementet på høring forslag til forenkling av eksisterende bygg i byggeforskriften, SAK10, og byggteknisk forskrift, TEK10. I høringen ble det bl.a. foreslått å lempe på krav til romhøyde, utsyn, dagslys, mv., slik at det blir enklere å gjennomføre tiltak i eksisterende bolig, som f.eks. å gjøre uinnredet kjeller om til boligareal. Disse forslagene vil bli iverksatt fra 1. januar 2016.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Heidi Greni (Sp) [11:33:24]: I komitéhøringen forrige uke, i forbindelse med tilleggsbevilgningen til flyktningtiltak, ble det både fra statsråden og fra Husbankens direktør understreket at Husbankens låneordninger og bostøtte var veldig viktig for å få økt boligtilbudet i kommunene. I statsbudsjettet for 2016 er Husbankens utlånsramme redusert fra 20 mrd. kr til 18 mrd. kr. Det vil bety at Husbanken vil finansiere færre boliger, en må regne med et økt press i boligmarkedet, og det gjør det vanskeligere å skaffe utleieboliger. Deler statsråden min bekymring der?

Også overslagsbevilgningen til bostøtte reduseres i neste års budsjett, og det har vært godt kjent gjennom flere år at bolig er det største hinderet for bosetting og for at kommunene tør å ta imot. Hvordan harmonerer dette med at bosetting av flyktninger i kommunene nå øker sterkt, og at søknadene om bostøtte må forventes å øke i takt med dette?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:34:22]: La meg først si at vi mener Husbankens låneramme for neste år er godt tilpasset den etterspørselen som var på det tidspunktet regjeringen foretok sine vurderinger. Som jeg også henviste til i mitt innlegg, er det en rekke ulike ordninger kommunene kan bruke, ikke bare for å bygge kommunale utleieboliger, men også for å bruke det private utleiemarkedet. Da mener vi at bostøtten kan være en god ordning. Bostøtten er en regelstyrt ordning hvor bevilgningene vil følge etterspørselen og gis til dem som oppfyller kravene. Vi styrker bostøtten til neste år, særlig for fattige barnefamilier – man vil i enkelte områder kunne få opp mot 5 000 ekstra i bostøtte – og det er for å hjelpe dem som har de største utfordringene på boligmarkedet.

Heidi Greni (Sp) [11:35:25]: Statsministeren var i sin redegjørelse i går tydelig på at den store tilstrømmingen som vi ser nå, krever at vi tenker annerledes når det gjelder bosetting av flyktninger, og at vi må se på andre standarder når det gjelder bosetting – til og med teltleirer ble nevnt. Det er noe som jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Det må iallfall være absolutt siste utvei, men kanskje blir vi nødt til å vurdere det også.

Senterpartiet har lansert en integreringsmilliard, der en del av den skal gå til å bygge om ledig boligmasse for raskere bosetting. Husbanken har ikke noen ordning der man kan bevilge ombyggingsmidler til private som inngår langtidsleiekontrakter, der de er forpliktet til å leie ut i en viss periode. Vi mener det bør på plass for å sette i stand private boliger til flyktningboliger. Er statsråden enig med meg i at det er et bedre tiltak enn teltleirer, i første omgang?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:36:33]: Ja, det meste er bedre enn teltleir. Hvis dette skal være aktuelt, er det fordi det er påkrevet. I den situasjonen vi er i nå, mener jeg vi skal verdsette den kreativiteten som er også ute i kommunene. Det kommer mange gode forslag fra kommuner om hvordan de kan bosette flere raskere. Husbankdirektøren har også oppfordret kommunene til å fremme sine søknader, og så vil man se om det er mulig å imøtekomme de søknadene innenfor det regelverk og de krav som settes i dag. Husbankdirektøren har understreket at det er et handlingsrom innenfor dagens regelverk. Vi vil selvsagt fortløpende vurdere om det er behov for å gjøre endringer i regelverket for å kunne håndtere den situasjonen man nå er i.