Presidenten: Dette spørsmålet, fra Ruth Grung til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Karianne O. Tung.

Karianne O. Tung (A) [12:03:19]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«2015 er det internasjonale hjerneåret. Sykdom i hjernen rammer én av tre, og mange får alvorlige kroniske sykdommer. Nevrologiske sykdommer krever mer ressurser enn kreft og hjerte- og karsykdommer til sammen. Det er derfor et paradoks at det nettopp er i hjerneåret at Nevroplan 2015 avsluttes uten at ny plan foreligger. Forskningsrådets NevroNor avsluttes, selv om ny kunnskap har gitt økt livskvalitet til nye pasientgrupper.

Hva vil statsråden gjøre for å styrke nevrofeltet innen forskning, behandling, rehabilitering og forebygging?»

Statsråd Bent Høie [12:03:58]: Arbeidet med å utvikle gode tjenester til personer med nevrologiske skader og sykdommer fortsetter selv om Nevroplan 2015 avsluttes. Midlene til brukerorganisasjonene er videreført i 2015, og det er bevilget midler til å evaluere denne tilskuddsordningen. De øvrige midlene til Nevroplan er overført til kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd som skal bidra til å styrke rehabiliterings- og aktivitetstiltak.

Vi skal også arbeide videre med å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste, som også legger vekt på forebygging av skader og sykdommer. Som ledd i dette lager vi en egen plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020.

I primærhelsemeldingen varsler vi økt oppmerksomhet på brukere med store og sammensatte behov. Blant annet vil vi utvikle team som vil styrke tilbudet til denne gruppen. Teamene skal ledes av en koordinator som samordner tilbudet på tvers av yrkesgrupper og nivå.

NevroNor avsluttes i 2015, og midlene og prioriteringene fra programmet videreføres i to nye program i Forskningsrådet, med oppstart i 2016. Ett program rettes mot bedre behandling og diagnostikk og ett mot forebygging og folkehelse. Programmene etterfølger flere helseforskningsprogram og NevroNor, og departementet er viktigste finansieringskilde. Helseregionene har etablert et nasjonalt forskernettverk for å styrke forskningen og forskningssamarbeidet. Ifølge Forskningsrådet finansierer de nevrologisk forskning med ca. 50 mill. kr per år. Det er også mange sentre innen fremragende forskning innen nevrovitenskap.

Norge deltar i det felleseuropeiske programmet Neurodegenerative Disease Research. Dette samarbeidet bidrar til å styrke nasjonal nevrovitenskapelig forskning i et internasjonalt perspektiv. Norske forskningsmiljøer har deltatt i sju av åtte utlysninger i dette programmet, og det er et norsk miljø som leder ett av dem. Fellesprogrammet skisserer hvordan europeisk forskningsinnsats kan brukes effektivt for å forbedre forebygging, diagnostikk, behandling og omsorg for pasienter med nevrodegenerative lidelser. Helse- og omsorgsdepartementet har øremerket vel 9 mill. kr til fellesprogrammet i 2015.

Mange personer med nevrologiske skader og sykdommer har et langvarig behov for helse- og omsorgstjenester. Ved å styrke kompetanse og forskning og gjennom en strukturert og helhetlig tilnærming vil vi bidra til å nå målet om en helse- og omsorgstjeneste der ikke minst brukerens og pasientens behov settes i sentrum.

Karianne O. Tung (A) [12:06:37]: Takk for svaret. Gjennom forskning og utvikling finner man stadig nye behandlingsformer som gir helt nye muligheter for mennesker som er rammet av alvorlig sykdom og/eller skader i nervesystemet. Noen pasienter har fått nærmest et helt nytt liv når ny teknologi og nye behandlingsmåter er tatt i bruk. Eksempler på dette kan være behandling av akutt hjerneslag med blodproppløsende midler og nye og effektive midler for MS. Slike behandlingsmuligheter må forskes fram, de må tas i bruk, og de må også utnyttes i Norge. Vi mener det nå trengs en ny plan for dette. Men oppfatter jeg statsråden riktig når han sier at han ikke vil bidra til at det kommer en ny nevroplan?

Statsråd Bent Høie [12:07:25]: Vi har hatt en nevroplan som avsluttes på det tidspunktet som var planlagt, men det betyr ikke at arbeidet avsluttes av den grunn. Som jeg redegjorde for i mitt svar, er det mye av arbeidet som både videreføres og forsterkes. Ikke minst tas en del av de erfaringene som kom fram i forbindelse med Nevroplan 2015, nå med videre inn i arbeidet med å utvikle tjenestene, slik en f.eks. gjør i forbindelse med primærhelsemeldingen. For det er hvilke konsekvenser dette planarbeidet har for den enkelte pasient ute, som er avgjørende for kvaliteten. Derfor gjennomfører en ofte planer innenfor ulike områder som har en tidsavgrensning, og så følger en opp resultatene av planene i etterkant. For eksempel er det, som representanten er inne på, når det gjelder måten en behandler hjerneslag på, veldig viktig ikke bare å få kunnskap om hvordan en gjør det, men faktisk også å få det gjennomført, slik at kunnskapen endrer måten vi behandler pasientene på. Derfor innfører vi nå et eget pakkeforløp for hjerneslag, nettopp for å sikre at den kunnskapen også blir praksis ute i virkeligheten.

Karianne O. Tung (A) [12:08:34]: Undertegnede har også et forslag til hvordan dette arbeidet kan videreføres. Hjernerådet er i dag en paraplyorganisasjon for til sammen 32 pasientorganisasjoner, eller pasientforeninger. Det er faggruppeforeninger og forskningsnettverk som også er med i Hjernerådet. Alle disse arbeider med sykdommer i nervesystemet og koordinerer arbeidet for denne store sykdomsgruppen. Mitt forslag til hvordan arbeidet med nevrologiske sykdommer kan videreføres, er at Hjernerådet kan få muligheten til å fremme sitt viktige arbeid og bidra med unik og samlende kompetanse gjennom at de får støtte via statsbudsjettet. Vil statsråden bidra til at Hjernerådet kommer inn på statsbudsjettet for 2016, og at de får et øremerket tilskudd?

Statsråd Bent Høie [12:09:24]: Hva som kommer i statsbudsjettet 2016, tror jeg representanten vet at jeg ikke kan si noe om i dag, selv om jeg forstår spørsmålet. Så har vi i Helse- og omsorgsdepartementet, i politisk ledelse, direkte kontakt med Hjernerådet og diskuterer også med dem hvordan vi skal følge opp dette arbeidet videre. Også de store organisasjonene som jobber innenfor Hjernerådet, har Norge hatt møter med.