Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2015 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Liv Signe Navarsete til utenriksministeren, vil bli besvart av ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU på vegne av utenriksministeren.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:30:30]: «Den israelske varslaren Mordechai Vanunu gifta seg tysdag med ei kvinne med norsk statsborgarskap. Vanunu har tidlegare spesifikt bedt om lov til å kome til Noreg. Men sidan Vanunu blir nekta reisedokument av Israel, har han ingen legal måte å forlate landet på. Noreg har tidlegare ikkje vore villig til å utskrive pass til Vanunu utan at han er på norsk jord, og dermed har saka vore låst.

Vil utanriksministeren syta for at Vanunu, som no har gifta seg med ei norsk kvinne, kan få søka om norsk pass frå Israel?»

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Vidar Helgesen [11:31:04]: Mordechai Vanunu har for lengst sonet ferdig den fengselsstraffen som han ble idømt. Det legges imidlertid fortsatt begrensninger på hans ytrings- og bevegelsesfrihet. Han er bl.a. pålagt forbud mot å forlate landet. Han utsettes dermed for noe som kan fortone seg som en tilleggsstraff.

Vi oppfordrer israelske myndigheter til å behandle Vanunu i tråd med menneskerettighetene. Vi ber dem alvorlig overveie om de også kan ta humanitære hensyn utover de menneskerettslige minimumskravene.

Siden Vanunu er pålagt utreiseforbud, er han i utgangspunktet forhindret fra å forlate Israel, uansett hvilket reisedokument han måtte ha. Ekteskapsinngåelse med en norsk statsborger gir ikke grunnlag for utstedelse av norsk pass. For å få norsk pass må man være norsk statsborger. For øvrig kan flyktninger som har kommet til Norge som asylsøkere, og som har fått asyl i Norge, få såkalt reisebevis for flyktninger. Utlendinger som har oppholdstillatelse i Norge, kan søke om norsk utlendingspass, men de må befinne seg i Norge for å få utstedt et slikt pass.

Norsk utenriksstasjon kan etter instruks fra UDI utstede et midlertidig reisebevis for en enkelt reise, et såkalt laissez-passer. Utenriksdepartementet følger nøye med på utviklingen i Mordechai Vanunus sak, og vi vil gjøre det så lenge restriksjonene på hans ytrings- og bevegelsesfrihet forblir uendret.

Det er det israelske rettsvesenet som har pålagt Vanunu forbudet mot å forlate landet, og også en beslutning om å heve den restriksjonen må tas av en israelsk domstol. Regjeringen vil fortsette å fremholde overfor Israel at Vanunus rettigheter ikke må krenkes.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:32:42]: Eg takkar for svaret.

Bergens Tidende påviste i 2008 at Vanunu oppfylte vilkåra for å få asyl i Noreg. Han har sona straffa si og har krav på å få fridomen. Eg vil vise til eit opprop underskrive av 262 norske juristar, mange av dei professorar og ein del av dei våre fremste ekspertar på utlendingsrett, der dei konkluderer med å be om at regjeringa må påleggje UDI å gi Vanunu norsk utlendingspass, at ho må påleggje UDI å gjere vedtak om opphald og gjere ei vernevurdering på humanitært grunnlag og informere Israel om dette, for å leggje press på den israelske staten til å gi Vanunu lov til å forlate landet. Han er eigentleg ein fri mann. Han har sona straffa si for å gi opplysningar om at Israel hadde atomvåpen og er ein atomstat. Vil regjeringa følgje det oppropet frå dei 262 norske juristane?

Statsråd Vidar Helgesen [11:33:50]: Vi må ta som utgangspunkt her at det som hindrer Vanunus utreise, er den israelske dommen han har mot seg, som pålegger strenge reiserestriksjoner. Vanunu får ikke pass, han får ikke tillatelse til å reise utenlands. Han får heller ikke nærme seg lufthavner, grenser eller havneanlegg. Vanunu har ikke anmodet om norsk bistand i den senere tid. Hvis Vanunu eller hans norske kone ønsker vår bistand, vil vi vurdere konkret om og hvordan vi kan bistå.

Selv om Vanunu nå er gift med en norsk borger, må vi være oppmerksom på at det er begrenset hva Norge kan utrette, utover å appellere til israelske myndigheter om å ta menneskelige hensyn. Skulle det komme en eventuell søknad om politisk asyl, vil den måtte behandles av UDI på vanlig måte.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:34:40]: Eg takkar igjen for svaret, som eg opplever gir ei lita opning for at ein vil sjå nøye på denne saka om ein søknad kjem. Det har tidlegare kome ein slik søknad, som ikkje vart innvilga.

Eg trur at å gi asyl eller skrive ut nødpass – eller begge delar, helst – til Vanunu vil vere eit sterkt uttrykk for eit menneskerettsleg standpunkt frå den norske regjeringa og den norske staten og vil kunne vekkje internasjonal merksemd. Alle land som er opptekne av menneskerettar, har eit ansvar i denne saka, også Noreg. Fordi Vanunu har inngått ekteskap med ein norsk statsborgar, set det saka i eit anna lys, sjølv om ein nok må vere samd i vurderingane til statsråden reint juridisk.

I staden for å grunngi kvifor Noreg ikkje treng å føreta seg noko, vil eg oppfordre regjeringa til å gjere ein forskjell i denne saka ved å vise i handling at ein tek standpunkt i favør av menneskerettane og globale menneskelege interesser knytte til atomvåpen. Ser statsråden at Noreg kan gjere ein forskjell her?

Statsråd Vidar Helgesen [11:35:43]: Vår tilnærming til denne saken er den samme som den forrige regjeringen hadde, nemlig at vi følger saken nøye. Vi oppfordrer israelske myndigheter til å behandle Vanunu i tråd med menneskerettighetene. Det er en veldig tydelig norsk linje.

Utover det vil vi ta stilling til norske tiltak hvis vi skulle bli bedt om det av Vanunu eller hans kone, eller om andre forhold skulle tilsi det. Men det er også viktig å være klar over, gitt den politiske konteksten i Israel, at en vurdering fra norsk side om hva vi skal gjøre, må ta hensyn til hva som vil være klokt med henblikk på å oppnå et praktisk utfall som best ivaretar de humanitære hensyn i saken.

: