Kari Henriksen (A) [12:01:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og sosialministeren:

«'Ny Start i arbeidslivet' er blitt drevet i 13 år ved Varodd i Kristiansand. Aldri før er det skrevet ut så mange til jobb derfra som i 2014. 66 pst. fikk oppfølging til jobb som de beholdt over tid. Deltakere er i hovedsak innsatte som skal tilbakeføres. Ansatte frykter nå at tiltaket raderes bort gjennom anbudsordningen dersom det ikke unntas fra dette.

Vil statsråden vise handlekraft og sørge for at dette tiltaket kan fortsette, og at det ikke raderes bort i en anbudsrunde, slik at flere kommer i jobb?»

Statsråd Robert Eriksson [12:01:48]: La meg først få lov til å takke representanten Henriksen for spørsmålet.

Regjeringen gjorde viktige endringer i arbeidsmarkedspolitikken i fjor på tiltaksområdet da vi slo sammen to avklarings- og to oppfølgingstiltak til å bli ett tiltak, som vi da satte ut på anbud.

Jeg oppfatter at spørsmålet fra representanten Henriksen er om jeg er villig til å gjøre unntak i de bestemmelsene når det gjelder tilbudet i Kristiansand. Jeg mener det blir veldig uryddig, veldig feil, hvis en statsråd og et departement skal begynne å gjøre unntak fra regler som man har innført for enkeltstående kommuner. Det tror jeg er veldig uheldig og en veldig rar måte å angripe problemstillingen på, spesielt med tanke på at det er 67 000 tiltaksplasser som skal forvaltes av 456 ulike Nav-kontor.

Så tenker jeg: Hvordan skal vi sørge for at de gode tilbudene får leve videre? Hvordan skal vi sørge for at der man har gode resultatoppnåelser, skal man fortsatt ha gode resultatoppnåelser, slik at folk som trenger hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet, får den nødvendige hjelpen? Jeg mener at grepene regjeringen har gjort ved å slå sammen disse tiltakene, er en styrke. Vi snakker ikke om å radere bort, vi snakker om å slippe flere aktører til, slik at flere mennesker kan få bedre hjelp.

Når det gjelder tilbudet på Varodd i Kristiansand, leverer de gode tjenester, av god kvalitet. Jeg vil også minne om at i de tidligere ordningene var det sånn at det ene oppfølgingstiltaket var på anbud, og det ene avklaringstilbudet var på anbud. Attføringsbistand vant de fleste anbudene, noe som viser at der man har gode tjenester, vinner man frem. Jeg føler meg trygg på at det tilbudet som er på Varodd, den gode innsatsen som gjøres på Varodd, vil overleve også det nye tiltakssystemet og vil få de oppdragene man ønsker så lenge kvaliteten er så god som den er, og så lenge resultatene er på det nivået som de er på i dag.

Kari Henriksen (A) [12:04:09]: Takk for svaret. Det har vært tendenser til en debatt om det som kanskje kan kalles for Fremskrittspartiets tungetale – i hvert fall har man snakket med flere tunger i salen tidligere i dag. Det ser ut som om statsråden for Arbeids- og sosialdepartementet er i god tradisjon. I 2010 uttalte Robert Eriksson:

«Vi ønsker ikke anbud innenfor attføring, fordi jeg tror det fører til et dårligere og smalere tilbud.»

Mitt spørsmål er ikke om å unnta Kristiansand, mitt spørsmål dreier seg om å gi gode tilbud til en utsatt gruppe – en svært utsatt gruppe. Vil statsråden sette i verk tiltak som i større grad kan ta seg av bekymringene som ansatte fremmer, sånn at de kan føle seg trygge på at deres tilbud ikke blir radert ut ved en anbudsutsettelse?

Statsråd Robert Eriksson [12:05:16]: For det første er det sånn at det er Nav som kjøper tjenester og velger hvilke tjenester man skal kjøpe. De kjøper naturlig nok av de leverandørene som er best til å levere til samfunnsoppdraget. Så lenge Varodd leverer, og er best til å levere, ser jeg det som ganske opplagt at Nav fortsatt vil velge deres tilbud, fordi man er opptatt av å kunne hjelpe flest mulig tilbake til arbeidslivet. Det er ikke snakk om noen radering. Jeg registrerer at kritikerne som har vært imot anbudsutsettingen av disse tjenestene – som ikke er nytt, for vi har hatt anbud tidligere også – sier at det er fryktelig at dette skal bli radert bort. Det er ingen ting som tilsier at dette blir radert bort så lenge tjenestene er gode nok. Det vi ser, er at det kommer flere aktører inn, flere gode løsninger blir skapt, og flere mennesker blir hjulpet. Det synes jeg er bra, og det er det som er det viktigste for meg.

Kari Henriksen (A) [12:06:18]: Svaret til statsråden er ganske opplagt, men jeg synes ikke det er særlig til garanti.

Samarbeidet mellom Nav og fengsler skal styrkes, står det i Justisdepartementets budsjett – nettopp fordi innsatte har omfattende problem som gjør at de trenger bredde i tiltakene, langsiktig rehabilitering og god forutsigbarhet i tjenestene som skal leveres. Det å kommersialisere en slik oppgave til tross for at 90 pst. av attføringsbedriftene var imot det, mener vi i Arbeiderpartiet er en dårlig løsning.

Når det gjelder satsingen på fengsel og Nav, lurer jeg på om arbeids- og sosialministeren kan fortelle hvilke satsinger han har lagt inn i budsjettet for denne målgruppa for 2015. Justisministerens kutt medfører nemlig kutt i stillinger, også i fengslene. Hvor mange ansatte fører en økning i arbeids- og sosialministerens budsjett til, og hvor mye utgjør det i kroner?

Statsråd Robert Eriksson [12:07:27]: Jeg kan ikke tallfeste antall stillinger på strak arm. Det må jeg i så fall komme tilbake til. Det tallet har jeg naturlig nok ikke i hodet. Vi gir en bevilgning til Nav, så kan Nav, ut fra det tildelingsbrevet og de styringssignalene de får, bruke midlene i tråd med det.

Fengselsprosjektet er noe annet enn tiltaksplasser. Jeg har selv vært rundt og besøkt dette. Det handler om tidlig innsats og starte en karrierevei for kriminelle for at de skal få et godt liv etterpå og et liv hvor de kan delta i arbeidslivet. Jeg var bl.a. i Trondheim fengsel og så på tilbudet der. Det var utmerket. Det er en satsing som jeg ønsker fra min side – at vi skal få til et godt fengselsprosjekt. Det ønsker jeg fra min side at vi følger opp på en god og riktig måte.

Så vil jeg avslutningsvis si at jeg ikke har drevet med noen tungetale i det hele tatt. Men jeg mener at enhver statsråd, enhver politiker og enhver person må basere sine beslutninger på det som fungerer best. Hvem er viktigst – er det folkene som trenger tjenestene, eller de som leverer tjenestene?

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.