Per Rune Henriksen (A) [11:44:35]: «Espeland fangeleir er den siste gjenværende nazileir fra annen verdenskrig. I 2014 vedtok Stortinget å overdra leiren til Stiftelsen Espeland fangeleir som driver formidling av leirens historie basert på dugnadsarbeid. Leiren er ikke vedlikeholdt de siste 30 år, og stiftelsen har et årlig behov for ca. 2 mill. kroner til drift og vedlikehold.

Vil statsråden medvirke til at Stiftelsen Espeland fangeleir kommer inn på statsbudsjettet, og at drift og vedlikeholdsmidler blir synliggjort?»

Statsråd Thorhild Widvey [11:45:03]: Espeland fangeleir har en særegen stilling i norsk fangehistorie fra okkupasjonstiden under annen verdenskrig. Anlegget har åtte av ti originale brakker som ble bygget under krigen. Dette stedet dokumenterer et viktig element i Vestlandets og Norges okkupasjonshistorie.

Det blir stadig færre fysiske spor fra krigstiden i Norge. Det er viktig å ta vare på de gjenværende kulturminnene. Det er derfor svært gledelig at Espeland fangeleir ble fredet i fjor høst gjennom Justis- og beredskapsdepartementets landsverneplan. Dette er en anerkjennelse av kvalitetene ved dette kulturminnet.

I 2015 feiret vi også 70 år siden slutten på annen verdenskrig. Krigens kulturminner er en av de viktigste satsingene til kulturminnemyndighetene i år.

Jeg er kjent med at Stiftelsen Espeland fangeleir siden sin opprettelse i år 2000 har lagt ned et stort arbeid for å rekonstruere, bevare og bygge opp et levende museum og kompetansesenter tilknyttet fangehistorie og fredsarbeid.

Jeg er kjent med stiftelsens pågående dialog med Museum Vest med sikte på en konsolidering. Krig, okkupasjon og menneskerettigheter er ett av satsingsområdene ved Museum Vest. Det vil derfor være naturlig og faglig hensiktsmessig å arbeide videre mot å knytte Espeland fangeleir mot Museum Vest. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har også gitt positive signaler om denne konsolideringen i sine museumsplaner.

Per datum har Kulturdepartementet ikke mottatt noen søknad om tiltak knyttet til Espeland fangeleir. Vi er derimot kjent med at det er et betydelig etterslep i vedlikeholdet av leiren, som også representanten redegjorde for i sitt spørsmål. Dette vil fordre ressurser.

Dersom statlig støtte til Espeland fangeleir skal kunne vurderes, må det fremmes en søknad om dette. Søknaden må da selvfølgelig vurderes på ordinær måte i forbindelse med forberedelsen av påfølgende års budsjettarbeid.

Per Rune Henriksen (A) [11:47:14]: Jeg takker for svaret fra kulturministeren på dette. Det er jo sånn at i de 20 årene staten har brukt på å finne ut hva man skulle gjøre med leiren, og hvilken framtid leiren skulle ha, har det ikke blitt gjort noe vedlikehold. Det var en takstrapport på leiren som beskrev kledning som var råtten, elanlegg som må skiftes, tak som lekker og avløpssystem som står i fare for å bryte sammen. Det er antatt at det vil koste bortimot 30 mill. kr å få dette satt i stand. Konsolidering eller ei er det helt klart at det er betydelige midler som må til for at denne leiren skal kunne fylle sin funksjon som et godt museum og formidlingssenter. Kan vi håpe på at det vil bli styrkede bevilgninger til denne sektoren totalt sett i budsjettet som kommer?

Statsråd Thorhild Widvey [11:48:13]: Når det gjelder budsjettet, får vi ta en diskusjon om det når budsjettet fremmes. Men en vesentlig forutsetning for å bli vurdert i en budsjettmessig sammenheng er i hvert fall at man har sendt en søknad, og den søknaden er ikke kommet. Hvis statsstøtte til dette, til økt vedlikehold, skal vurderes, er det viktig at man også må ha fremmet en søknad.

Per Rune Henriksen (A) [11:48:34]: Takk for svaret.

Det er, som statsråden var inne på, svært mange fysiske minner fra krigen som blir tatt vare på på dugnadsbasis av entusiastiske mennesker rundt omkring i landet. Ville det være naturlig å ha en slags nasjonal plan for hvordan vi skal ta vare på disse minnene, og ikke minst hvordan det skal finansieres, hvordan det skal drives, og hvilke anlegg som skal prioriteres for framtiden?

Statsråd Thorhild Widvey [11:49:10]: For det første har jeg bare lyst til å gi honnør til alle de mange frivillige som faktisk er med på å bidra, ikke bare med tanke på å ivareta kulturminner fra krigen, men også når det gjelder mye annet museumsarbeid rundt omkring i det ganske land. Det er et veldig viktig arbeid, og for myndighetene er det viktig å understreke at det ønsker man selvfølgelig mer av. Uten at man hadde hatt en sterk frivillighet til stede i dette arbeidet, hadde kostnadene vært enda høyere. Jeg er noe usikker på om man trenger noen nasjonal plan, det er ikke så veldig mange av disse tiltakene når det gjelder kulturminner fra krigen, som må ivaretas, men igjen understreker jeg at en forutsetning for at man skal vurdere å gi tilskudd til noe, må hvert fall være at det kommer noen søknader.

Når det gjelder museumssektoren generelt sett, er det et stort etterslep med tanke på vedlikehold på alle museene rundt omkring i landet, og det er noe som regjeringen vurderer å komme med en oversikt over.