Bård Vegar Solhjell (SV) [11:36:21]: «Alle dei norske rovdyra er truga av utrydding, ifølgje Norsk rødliste 2010. Bjørn, gaupe og ulv er under bestandsmålet sett av Stortinget. Når det gjeld bjørn må talet på ynglingar doblast for å nå bestandsmålet. Samstundes veks bestanden av bjørn særs sakte.

Kva vil statsråden gjere for å nå bestandsmålet for bjørn?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:36:51]: I rovviltforliket av 2011 videreførte et samlet storting de gjeldende bestandsmålene for gaupe, jerv og ulv, mens bestandsmålet for bjørn ble redusert fra 15 til 13 ynglinger. Av hensyn til den todelte målsettingen om å ivareta både rovvilt og beitedyr er bestandsmålene for store rovdyr satt lavt i Norge.

Stortinget har videre vedtatt at bestandene skal forvaltes så nær bestandsmålene som mulig. Å forvalte viltbestander så presist er svært krevende.

Bjørnebestanden er ifølge siste bestandsstatus fra Rovdata på 6,4 ynglinger. Bestanden er dermed halvparten så stor som bestandsmålet. Antall fødte ungekull av bjørn er tilnærmet uendret siden rovviltforliket i 2011.

Bjørnens biologi gjør at utbredelsen og antallet hunnbjørner øker svært sakte. Dette har sammenheng med at de fleste unge binner etablerer sine hjemmeområder delvis innenfor sine mødres hjemmeområder.

Utbredelsen og antallet hunnbjørner påvirkes ytterligere av økt jakt på bjørn i Sverige. Jakt i grenseområdene mot Norge kan både medføre at hunnbjørner som lever på begge sider av riksgrensen, blir skutt i Sverige, og det kan redusere innvandringen av hunnbjørner fra Sverige til Norge.

Et viktig tiltak er og vil fortsatt være å beskytte hunnbjørner fra felling så langt det lar seg gjøre. På den måten legger vi til rette for vekst i bestanden. Det innebærer at felling av bjørn først og fremst omfatter hannbjørner i områder som er prioritert for utmarksbeite. Eksempelvis er det denne våren skutt to hannbjørner i Grane kommune i Nordland av Statens naturoppsyn.

Jeg har god tro på at vi med denne tilnærmingen vil nå opp til målet på 13 ynglinger av bjørn. Det vil imidlertid ta tid å nå målet.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:38:59]: Eg takkar for svaret.

Eg er heilt einig i at fullstendig å unngå jakt på binner, at binner vert tekne ut, er openbert det viktigaste verkemiddelet, og vert binner tekne ut, er det det som gjer størst skade. Eg vil eigentleg spørje om to ting i den samanhengen. For det første var statsråden sjølv inne på den auka svenske bjørnejakta, og det første spørsmålet er om statsråden har teke eit initiativ overfor svenske myndigheiter med tanke på felles tiltak for å auke bjørnebestanden.

Det andre gjeld eit intervju hennar statssekretær gav til Trønder-Avisa på måndag. Det må ein forstå slik at uttak av bjørn i område der det er spor av binner med ungar, kan verte gjennomført. I rovviltforliket har binneområda særleg vern. Difor vil eg spørje: Er det aktuell politikk å gje skadefelling i eit område der ein risikerer å skyte binner med ungar?

Statsråd Tine Sundtoft [11:40:01]: Vi har nær kontakt med Sverige. Vi har det når det gjelder ulv, og vi har det også når det gjelder bjørn, hvor vi ønsker å se på om det er mulig å ha et felles arbeid for å merke bjørn. Det er viktig at vi klarer å forvalte dette sammen.

Når det gjelder det andre spørsmålet, vet vi at forvaltningen av rovvilt i kalvingsområder for tamrein er blant de punktene i rovviltforliket fra 2011 som har vært mye diskutert. Derfor sendte jeg 12. mars i år et brev til alle rovviltmyndighetene med en avklaring av hvordan dette punktet i rovviltforliket skal følges opp i praktisk forvaltning. Det var det brevet som var bakgrunnen for min statssekretærs uttalelser til Trønder-Avisa denne uken. I det brevet står det klart at det skal føres en tydelig soneforvaltning med klar differensiering av forvaltningspraksisen mellom prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:41:06]: Eg fekk vel ikkje svar på nokon av dei to spørsmåla, om det er aktuell politikk og om statsråden har teke kontakt med Sverige med sikte på å få ta ut fleire bjørnar. Så eg ber om å få tydelege svar på det.

Eg tek sjansen på at ulv – sjølv om spørsmålet gjeld bjørn – er innanfor ramma av spørsmålet, sidan vi har eit felles forlik i Stortinget som handlar om begge delar. Det er bekymringsfullt at vi har få ulvar, og at få ynglingar er funne hittil i år. No har den nye svenske klima- og miljøministeren bedt det svenske Naturvårdsverket greie ut kor mange ulvar det må vere i Sverige for at bestanden skal vere livskraftig. Sidan regjeringa skal kome med eit nytt bestandsmål i løpet av 2015, kunne det vere interessant å høyre om klima- og miljøministeren kan tenkje seg å spørje Miljødirektoratet vårt om å gje ei fagleg tilråding om kor mange ulvar vi bør ha i Noreg for å ha ein levedyktig bestand.

Statsråd Tine Sundtoft [11:42:11]: Det jeg svarte når det gjelder samhandling med Sverige, er at vi ønsker å ha et felles prosjekt med merking av bjørn. Det er det vi nå har med Sverige.

Så vet representanten Solhjell at vi skal komme tilbake til Stortinget med både ulvesone og bestandsmål for ulv. Der får vi også gode bestandsrapporter fra Rovdata, og vi bruker Miljødirektoratet for å få deres kunnskap inn i saken. Flere av de problemstillingene som tas opp her, vet vi at vi kommer tilbake til, men det er krevende å forvalte rovviltforliket og balansere mellom å ta hensyn til rovdyr og beitedyr. Stortinget har vedtatt bestandsmål, og det er det vi jobber etter.