Rasmus Hansson (MDG) [11:50:55]: Det er jo en ære å få gi et spørsmål i gave til statsråden på den store dagen. Spørsmålet lyder:

«Flere kjøpesentre skaper mer privatbilisme og forbruk, på tvers av Stortingets mål i klima- og transportpolitikken. Likevel etableres nye, store kjøpesentre mange steder i Norge, og fylkesmennene har fått beskjed fra regjeringen om å gjøre færrest mulige innsigelser. I tillegg er regjeringen tilhenger av søndagsåpne butikker, som vil skape store utfordringer for mange småbutikker.

Vil regjeringen begrense utbyggingen av store kjøpesentre, og hva er statsrådens plan for god by- og tettstedsutvikling?»

Statsråd Jan Tore Sanner [11:51:53]: La meg først takke for hyggelige ord.

Jeg vil også takke representanten Hansson for spørsmålet. Vi er begge opptatt av at våre byer og tettsteder skal være attraktive, konkurransedyktige og bærekraftige. Jeg mener dette i hovedsak er et lokalpolitisk ansvar og har tillit til at kommuner, private aktører og innbyggere i fellesskap vil velge de beste løsningene. De statlige virkemidlene skal underbygge og forsterke en positiv utvikling i byene.

Regjeringens politikk for byer og tettsteder er bl.a. forankret i de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, som ble vedtatt i september 2014. Retningslinjene gir et godt grunnlag for en bærekraftig utvikling i byene. Bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene vil også legge til rette for økt utbygging av kollektivtransport og fortetting rundt kollektivknutepunkt.

Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre, som ble vedtatt i juli 2008, gjelder fortsatt. Mitt departement er i ferd med å avslutte en bred evaluering av den nevnte kjøpesenterbestemmelsen. Den har bl.a. dokumentert at den totale transportmengden påvirkes i mindre grad av hvor handelen lokaliseres. Dette skyldes bl.a. at det er relativt lik reiseavstand til henholdsvis sentrum og eksterne handleområder fra der folk bor. Avstandene er relativt korte, og handel knyttes gjerne til andre reiser.

Evalueringen har også vist oss at antallet kjøpesentre har vært ganske stabilt i Norge siden 2006 – ca. 400. Imidlertid skjer det utvidelser og fornyelser av de eksisterende kjøpesentrene. Den store veksten av handel utenfor byene skjer gjennom etablering av nye konsepter som ofte omtales som big-box eller outlets.

Til sist må det også nevnes fra denne evalueringen, der både kommuner, næringsdrivende, fylkeskommuner og fylkesmenn er forespurt, at det er et sterkt ønske om en nasjonal politikk også i fremtiden. Den må imidlertid ikke rettes bare mot handel, men være helhetlig og fange opp lokalisering av både handel, service, bolig og arbeidsplasser.

Regjeringen ønsker raskere planprosesser bl.a. gjennom færre innsigelser. Samtidig må den nasjonale by- og tettstedpolitikken følges opp. Dette mener jeg vi oppnår ved å være tydelige i formidlingen av nasjonal politikk til kommuner, fylkeskommuner og private initiativtagere tidlig i prosessen. Dette har jeg bedt fylkesmennene om å legge vekt på.

Når det gjelder søndagsåpne butikker, er spørsmålet nå sendt på høring med høringsfrist 30. juni. Gjennom den høringen vil helt sikkert de ulike perspektivene bli godt belyst.

Rasmus Hansson (MDG) [11:55:02]: Jeg takker for svaret, og er glad for bekreftelsen på at retningslinjene for kjøpesentre opprettholdes.

Jeg var nylig med på en frokostdebatt hos Virke om søndagsåpne butikker, og der ble det lagt fram en undersøkelse som viser at kostnadene ved å holde butikker søndagsåpne i Norge vil være anslagsvis i størrelsesorden 9 mrd. kr, og at disse kostnadene vil måtte hentes inn igjen gjennom konkurransefortrinn som vil ha som direkte effekt at småbutikker i bysentra og tettstedsentra vil tape konkurransen med kjøpesentrene. Dette ble sterkt bekreftet fra en representant fra dansk handelsstand, som har erfaring med dette. Spørsmålet er da: Hva vil statsråden konkret gjøre for å hindre at effekten av et så konkret forslag som søndagsåpne butikker blir butikkdød i byer og tettsteder, utenom kjøpesentrene?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:56:03]: Som jeg viste til, er nå forslaget ute på høring, og det er ulike forslag som da vil bli belyst, også et forslag som Venstre har vært talsmann for. Jeg er helt sikker på at Virke og andre som også har interesser i dette spørsmålet, vil synliggjøre både konsekvenser og hvilke muligheter som kan foreligge dersom man velger å åpne for mer søndagshandel.

Det jeg har lyst til å understreke, er at ansvaret for å skape attraktive bysentra mener jeg må foreligge i byene. Når jeg reiser rundt og besøker bypolitikere fra ulike partier, snakker med administrasjonen i forskjellige byer, opplever jeg at det er stor interesse og mye kompetanse med tanke på hvordan de kan utvikle sine byer og sine bysentra. Da mener jeg at de retningslinjene og det arbeidet vi gjør, må bygge opp under den positive utviklingen som vi ser, slik at man kan bli forsterket i en miljøriktig retning.

Rasmus Hansson (MDG) [11:57:10]: Jeg hørte så nøye etter at jeg glemte oppfølgingsspørsmålet mitt.

Vi har altså en forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, som stadfester at kjøpesentre og større handelsvirksomheter bare skal etableres i samsvar med godkjente regionale planer. Har ikke statsråden noen andre konkrete virkemidler for å følge opp dette enn å overlate ansvaret til kommunalt og regionalt nivå?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:57:46]: Svaret på det spørsmålet er jo – eller ja. Jeg har fått på plass det mest kraftfulle virkemidlet, nemlig de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, som vi fastsatte i september 2014. De retningslinjene er kanskje det viktigste virkemidlet vi har for å skape mer miljøriktig utvikling i de store byene våre. Det var et virkemiddel som gjelder retningslinjer, som vår regjering fikk på plass, og som har fått bred anerkjennelse fra mange ulike miljøer, også fra miljøorganisasjoner. Det er det viktigste virkemidlet for å bygge opp under den positive utviklingen, hvor vi også ser at byene selv tar et ansvar.

Så har jeg lyst til å vise til den evalueringen vi nå gjør av de rikspolitiske retningslinjene. Dette må være kunnskapsbasert, og vi gjennomfører nå en evaluering. Der peker de ulike aktørene på at man ikke bare kan se på handel, man er nødt til å se på helheten – og det er nettopp det vi gjør.