Terje Breivik (V) [11:35:21]: «Regjeringen har sluttet seg til togradersmålet. Det er en tydelig strategi fra regjeringen å stimulere til et grønt skifte. På Høyres landsmøte sa statsministeren at framtidens nærings- og arbeidsliv skal være grønt, smart og nyskapende.

I hvilken grad mener statsråden at togradersmålet også skal være styrende for utviklingen av norsk økonomisk politikk og finansielle plasseringer, og hvordan vil en slik strategi bidra aktivt til grønn vekst?»

Statsråd Siv Jensen [11:36:02]: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økonomisk vekst og velferd fremover. Det er også styrende for klimapolitikken. Togradersmålet har vært førende for de internasjonale klimaforhandlingene. Målet er også førende for norsk klimapolitikk.

For å få en produktiv og bærekraftig økonomi må miljøhensyn integreres i politikkutformingen. Dette omtales ofte som grønn vekst. For å bidra til høyere fremtidig verdiskaping må mer oppmerksomhet rettes mot hvordan vi kan øke ressursutnyttelsen og begrense miljøbelastningen.

Avgifter og kvoter setter en pris på utslipp. Det bidrar til å endre produksjons- og forbruksmønstre, samtidig som våre samlede ressurser utnyttes effektivt. Avgiftssystemet eller kvoter gir incentiver til at utslippsreduksjoner gjennomføres til lavest mulig kostnad for samfunnet. Det er god økonomisk politikk, og det er god klimapolitikk.

Klimautfordringen er internasjonal. Norge kan ikke nå togradersmålet alene. Også for å omstille oss til en grønnere økonomi er vi avhengig av at resten av verden er med på det grønne skiftet, slik at teknologien og markedene som Norge er avhengig av, blir utviklet.

Målet for Statens pensjonsfond er å oppnå høyest mulig avkastning til moderat risiko. Statens pensjonsfond er et lite egnet virkemiddel i klima- og miljøpolitikken. Ekspertgruppen som i desember ga råd om SPUs virkemiddelbruk og investeringer i kull- og petroleumsselskaper, fremhevet eierskapsutøvelse som det viktigste virkemidlet for å adressere klimaspørsmål i forvaltningen av SPU. I meldingen er det lagt opp til en ytterligere styrking av eierskapsutøvelsen.

I dag er over 80 pst. av norske klimagassutslipp priset i form av avgifter og kvoter. FN fremhever vår ambisiøse klimapolitikk i sin siste gjennomgang av Norges politikk på dette området. Ifølge FN er Norges omfattende og høye klimaavgifter unike i verden. Samtidig må vi ikke løpe så langt foran alle andre på dette området at vi undergraver norske arbeidsplasser og verdiskaping. Inkludering i EUs klimaforpliktelse vil kombinere et ambisiøst klimamål med et rammeverk som gir forutsigbarhet for norsk næringsliv.

Regjeringen legger til rette for at nærings- og arbeidsliv kan ta grønne, smarte og nyskapende valg. Vi forsterker klimaforliket, og vi starter arbeidet med en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Innen utgangen av året vil vi ha rapporten fra Grønn skattekommisjon. Den vil selvsagt være et viktig innspill når vi skal videreutvikle klimapolitikken.

Terje Breivik (V) [11:38:44]: Eg takkar ministeren for svaret. Eg er glad for at ho nemnde SPU, det viktigaste finansielle instrumentet me har for å påverka eit grønt skifte globalt. Under SPU-høyringa førre dagen var direktør Slyngstad tydeleg på at miljø- og klimamessige utfordringar vil utgjera ein finansiell risiko. Utover nedsal er verktya fondet har til disposisjon for å redusera slik risiko, klimaforventningsdokumentet og brev direkte til det enkelte selskapet, t.d. som til energiselskap, der SPU gjennom brevskriving etterspør tidslinja for utfasing av kol i produksjonen. Fonda og forvaltarane fortener og treng supplerande verkty. Uttrekkskriterium gjorde på rette måten, som gjev selskapa høve og tid til å tilpassa seg, vil utvilsamt betrast då, og imøtekoma behovet fondet har for å redusera klimarelatert risiko på meir effektivt vis. Så eg vonar at ministeren er samd i iallfall at det siste er riktig.

Statsråd Siv Jensen [11:39:43]: Høringen i finanskomiteen var veldig tydelig knyttet opp mot hva som utgjør finansiell risiko i de ulike plasseringene som dette store fondet er investert i globalt. Men det er altså slik at den overordnede målsettingen med fondet ligger fast. Dette er våre felles pensjonspenger, som forvaltes på en måte hvor ambisjonen er at vi skal få en avkastning til lykke og glede for det norske folk i mange generasjoner fremover. Men i spørsmålet om uttrekkskriteriet har regjeringen nå foreslått et nytt adferdsbasert uttrekkskriterium, som vi mener er et veldig godt svar på noen av de utfordringene vi nå står overfor. Det er et godt verktøy for NBIN i å ta en del eierskapsbeslutninger og påvirke selskapene. Sammen med de øvrige virkemidlene som vi nå bruker gjennom klimaforventningsdokument og brev til selskaper osv., er dette et godt rammeverk.

Terje Breivik (V) [11:40:51]: Takk igjen til ministeren. Det er utvilsamt at regjeringa føreslår mykje som er bra i stortingsmeldinga, men ein skal likevel argumentera godt for å overtyda underteikna om at brevveksling kontra reell trussel opp mot å mista ein av verdas mest attraktive investorar som eigarar, er mest effektivt. Så har eg sjølvsagt forståing for og sans for motargumenta om at uttrekkskriterium kan gjera det vanskeleg å finna attraktive selskap. Det er likevel enkelt å motvekta gjennom å utvida den 1 pst.-ramma fondet har i dag til å avvika referanseindeksen, til meir enn dei 1,25 pst. som regjeringa føreslår. Behovet for eit eige miljømandat vil heller ikkje vera like stort og prekært dersom ein får utvida uttrekkskriteria. Så ser ikkje ministeren òg at eit slikt regime kan vera enda meir effektfullt enn det Stortinget har stilt til disposisjon for fondet i dag, nettopp òg for å redusera finansiell risiko?

Statsråd Siv Jensen [11:41:55]: Det var i og for seg veldig mange spørsmål i det siste spørsmålet, og jeg tror jeg skal bruke tiden min på å fremheve det som er aller viktigst, nemlig det vi ikke har gjort ennå. Regjeringen har nå satt i gang en utredning av muligheten for å åpne opp for det unoterte markedet. Vi må huske på at det noterte markedet for miljøinvesteringer er relativt begrenset. Det ligger et stort mulighetsrom i det unoterte markedet, og derfor er det viktig at vi utreder det, ser på mulige avgrensninger, innretninger av det. Det kan åpne opp for et betydelig større investeringspotensial, særlig i en tid hvor usikkerheten øker rundt fondet, ikke minst knyttet til lave renter, som påvirker den store graden av obligasjoner vi er investert i. Så her ligger det spennende utredningsarbeid foran oss. Det viktigste er uansett at vi holder fast i de overordnede målsettingene, som sikrer at vi har god avkastning på våre felles pensjonspenger.