Hadia Tajik (A) [12:25:48]: «På spørsmål frå Aftenposten den 11. mars 2015 om PST si forståing av at dei ikkje har trengt å varsla ved bruk av mobilregulerte soner, svara justis- og beredskapsministeren «Det må du nesten ta med PST».

Kvifor viste han til PST, i staden for å utøva leiarskap ved å uttala kva forventningar han har til underliggjande etatar?»

Statsråd Anders Anundsen [12:26:15]: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet stadig forsøker å spre tvil om undertegnedes egenskaper som leder, og jeg tror nok at justiskomiteens leder og jeg har en ulik oppfatning av hva ledelse er, hvis justiskomiteens leder mener at en statsråd bør uttale seg om den type spørsmål i forkant av at man har vurdert hva som faktisk er problemstillingen.

Så vidt jeg vet, har justiskomiteens leder ganske god juridisk kompetanse, og som hun er kjent med, er det altså to bestemmelser i ulike lover som står i motstrid til hverandre i denne konkrete saken, og derfor har PST tilskrevet departementet for å få en vurdering av hva vi mener om dette. Den vurderingen har Lovavdelingen – som er i besittelse av enda bedre kompetanse enn både justiskomiteens leder og jeg til sammen er i besittelse av – vurdert, og de mener at det er juridiske argumenter for å tolke det på den måten som Riksadvokaten og PST har gjort, men de mener at det samlet sett er riktig at ekomloven går foran taushetsbestemmelsene i straffeprosessloven og politiloven. Det vil også danne grunnlaget for min tilbakemelding.

Men jeg tror nok det er viktig hvis en skal utøve lederskap, at man er trygg på hva slags konklusjoner en skal komme til, og ikke uttaler seg på et grunnlag som for det første ikke er klart, og for det andre så svarte jeg på et spørsmål om at PST mente at det forelå hjemmel for at de skulle behandle disse varslene på den måten de har gjort, og det må nesten PST forsvare før departementet har tatt stilling til hva vi faktisk mener om det spørsmålet. Det tror jeg er forsvarlig ledelse, og jeg tror også det er ganske god ledelse.

Hadia Tajik (A) [12:28:02]: Statsråden seier at han kan ikkje i forkant av at ein har føreteke ei vurdering av kva som er tilfellet, begynna å uttala seg om det. Men då kunne han jo ha sagt det. Han kunne ha sagt at alle fakta er ikkje på bordet, og at han skal ta stilling til det når fakta er på bordet. I staden vel justisministeren å peika nedover og seia at dette må du ta med PST. Han snakkar om desse forholda som om dei aldri tidlegare er vurderte. Han legg vekt på at det er komplisert, og han seier at det er motstrid mellom ulike lovverk – det viste han òg til under spontanspørjetimen – men dette står fram som eit relativt openbert tilfelle av lex specialis, der spesiallovgjevinga går føre. I tillegg er forholdet mellom teieplikta og varslingsplikta vurdert grundig i forarbeida til ekomloven, og varslingsplikta er vekta tyngst. Då er det uklart for oss andre kva det er som er uklart for justisministeren.

Statsråd Anders Anundsen [12:28:55]: Jeg klarer ikke å ta det veldig tungt at justiskomiteens leder er misfornøyd med mine formuleringer i et svar til media. Det tror jeg vi lever godt med begge to.

Jeg er altså ikke enig i – og det er heller ikke Justisdepartementets lovavdeling – at dette er et åpenbart juridisk tilfelle. De har altså gitt uttrykk for at det er grunner som taler for begge forståelsene. Dette er noe som burde ha vært løst ved endringer i lovverket da endringer i ekomloven ble vedtatt i 2013. Det ble da ikke løst. Derfor har vi fått Lovavdelingen til å foreta en grundig vurdering av dette spørsmålet, og konklusjonen deres er at de mener det mest naturlige er at ekomloven har forrang foran taushetsbestemmelsene i straffeprosessloven og politiloven. Det legger vi til grunn i vår tilbakemelding til PST.

Jeg mener det er litt rart at justiskomiteens leder er så tydelig på at dette overhodet ikke har vært noe problem, og at det er ferdig vurdert, når både den juridiske kompetansen i PST og hos Riksadvokaten har en litt annen oppfatning av det. Men det tar jeg bare til orientering.

Hadia Tajik (A) [12:30:06]: Det er underleg å høyra justisministeren reflektera omkring dette, for han snakkar om at dette er ein situasjon som burde ha vore løyst. Ein burde ha drøfta det på eit tidlegare tidspunkt, burde ha teke stilling til det på eit tidlegare tidspunkt. Men dette er diskutert, det er teke stilling til, det er ein del av forarbeida til ekomlova, der ein tydeleg diskuterer nettopp forholdet mellom teieplikta og varslingsplikta. Og nettopp fordi ein har vurdert dette, er lovgjevinga på dette feltet ganske klar og tydeleg. Det er vanskeleg å forstå kvifor dette er noko justisministeren treng å bruka vesentleg tid på før han klart og tydeleg tek stilling til kva det er han meiner skal vera lovene PST held seg til.

Men me kan framleis lura på – og eg vil gjerne forfølgja det òg: Viss han faktisk meiner at problemet her var at ting var uklare for han, kvifor er det ikkje då det som er svaret hans når han vert utfordra frå Aftenposten? Eg er ikkje sikker, kunne han ha sagt, eg vil finna ut av dette. Men svaret hans er altså at han peikar nedover på sin underliggjande etat – igjen, er eg freista til å seia – og vil at dei skal svara på vegner av han.

Statsråd Anders Anundsen [12:31:11]: Jeg synes egentlig dette spørsmålet utvikler seg i en litt festlig retning, for det er altså mine formuleringer representanten Tajik fortsatt er misfornøyd med, og påstander om at jeg peker nedover. Spørsmålet handlet altså om hvorvidt jeg var enig med PST i at det fantes hjemler, og jeg viste da til at PST hadde vurdert dette forholdet til at de mente at det fantes hjemler. Så kan man godt si at jeg burde ha formulert meg på en annen måte. Jeg synes rett og slett ikke Stortingets talerstol bør brukes til den typen semantikk.

Jeg er også direkte uenig med representanten Tajik i at dette var så åpenbart som det hun gir uttrykk for, og det reflekteres også i den behandlingen som vi har hatt i departementet. Nå er riktignok konklusjonen klar. Vi vil gi uttrykk for det overfor PST, og dermed skulle det være løst – i tillegg til at vi bør se på hvordan vi skal løse det lovverket slik at en ikke har en vedvarende situasjon hvor det er motstrid i lovverket mellom to ulike bestemmelser. Jeg er ganske overbevist om at justiskomiteens leder i hvert fall er enig i det.