Rasmus Hansson (MDG) [12:32:25]: Spørsmålet til justisministeren lyder:

«Syria går nå inn i femte året med krig. Den humanitære situasjonen er blitt ekstrem, med 12 millioner mennesker på flukt. Nabolandene har tatt imot 3,8 millioner flyktninger til sammen. I Europa har Tyskland og Sverige tatt ekstraordinære grep for å hjelpe flest mulig. Nylig lanserte en rekke organisasjoner en dugnad med krav om at Norge tar imot minst 10 000 syriske flyktninger.

Hva vil statsråden foreta seg for å gi beskyttelse til flere syriske flyktninger, og sørge for at norske kommuner vil og kan ta dem imot?»

Statsråd Anders Anundsen [12:33:08]: Situasjonen i Syria er svært, svært alvorlig, og den humanitære situasjonen er meget alvorlig. Jeg vil takke representanten for å ta opp en viktig problemstilling.

Regjeringen mener at vi må bidra både med støtte til tiltak i regionen og ved å ta imot flyktninger. Norge har bidratt med om lag 1,45 mrd. kr i bistand til Syria og regionen siden konflikten startet, og er en av de største humanitære bidragsyterne. I 2014 bidro Norge med mer enn 930 mill. kr. Regjeringen vil i 2015 fortsette å gi høy prioritet til humanitær innsats i Syria og i nabolandene.

I tillegg har Norge i 2015 utvidet kvoten for overføringsflyktninger med 1 000 plasser. Den totale kvoten er nå på 2 120 plasser, og den har aldri vært større. Utvidelsen kom som resultat av økt behov for å ta imot syriske flyktninger og budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Det er Norge som nå har den største kvoten for overføringsflyktninger i Europa, og det er vi som tar imot flest syriske kvoteflyktninger i år. Tyskland har etablert en ordning kalt Humanitarian Admission Programme, der de tar imot 20 000 syrere over en fireårsperiode og gir midlertidige tillatelser. Hva som skjer med den norske kvoten fremover, vil være gjenstand for diskusjon i relevante budsjettprosesser.

Når det gjelder bosetting av flyktninger og kommunenes kapasitet, viser jeg til at Stortinget 1. desember 2014 vedtok en anmodning til regjeringen om «på egnet måte å gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner». Bosetting av flyktninger i kommunene hører inn under barne-, likestillings- og inkluderingsministerens ansvarsområde. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren tar sikte på å gi svar på anmodningsvedtak i forbindelse med fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett i mai, etter det jeg har fått opplyst.

Rasmus Hansson (MDG) [12:34:55]: Åpningen for såkalt kollektiv beskyttelse ble innført i utlendingsloven i kjølvannet av krigen på Balkan for et par tiår siden, og hensikten var å gi en åpning til beskyttelse i perioder med masseflukt. Er justisministeren åpen for å vurdere denne åpningen i loven i forbindelse med flyktningekatastrofen i Syria? Hvis svaret er nei, hvordan vurderer justisministeren da at en katastrofe skal arte seg for å kunne utløse bruk av denne paragrafen?

Statsråd Anders Anundsen [12:35:34]: Utgangspunktet er at asylsøknader behandles individuelt. Det er et godt utgangspunkt for asylforvaltningen. Det skal mye til for å gi kollektiv beskyttelse, og det er fordeler og ulemper med det. Men det er altså slik at vi mener det er grunnlag for å fastholde praksisen om at en ikke gir kollektiv beskyttelse, men fortsatt har en individuell behandling av asylsøknader, også av søknader fra Syria.

Rasmus Hansson (MDG) [12:36:02]: Statsråden refererer til gode grunner for ikke å anvende kollektiv beskyttelse. Vi står overfor den største humanitære katastrofen i Europa etter den andre verdenskrig, så det er interessant å få høre hva de gode grunnene for fortsatt å holde på individuell vurdering er i en sånn situasjon, når man vet at vi for noen få tiår siden vurderte det helt annerledes i forbindelse med masseflukten på Balkan. FNs høykommissær for flyktninger har appellert til verdenssamfunnet om å ta imot flere flyktninger fra nærområdene. Landene rundt Syria formelig skriker om hjelp, de er fullstendig overfylt, så spørsmålet er igjen: Kan statsråden i det minste begrunne litt mer presist hvorfor denne eksepsjonelle katastrofen ikke skal utløse kollektiv beskyttelse som virkemiddel?

Statsråd Anders Anundsen [12:37:01]: La meg først si at jeg deler representantens virkelighetsbeskrivelse. Det er en enorm humanitær katastrofe, det er enorme mengder mennesker på flukt. Det er en situasjon som Norge tar på alvor gjennom de bidragene vi gir internasjonalt, og gjennom de flyktningene vi tar imot, ikke bare som flyktninger, men også de som kommer til Norge som asylsøkere.

Så er det et grunnleggende prinsipp i utlendingsforvaltningen at beskyttelsesbehov vurderes individuelt. Det er ikke slik at alle de som søker og som sier de kommer fra Syria, får opphold i Norge. Det er også personer i en sånn situasjon som f.eks. kommer fra andre steder og sier de er fra Syria. Derfor er det fortsatt viktig å opprettholde en individuell behandling av de asylsøknadene som kommer til Norge, og ikke åpne for å gi kollektiv beskyttelse. Jeg mener det også er en del andre forhold som kan tale for at en bør ha en individuell vurdering, bl.a. forhold av sikkerhetspolitisk art.