Snorre Serigstad Valen (SV) [11:28:10]: «Den 9. februar rapporterte Aftenposten om SwissLeaks, hvor skjulte formuer i storbanken HSBC har blitt avslørt. Ifølge avisa var det i 2006 og 2007 111 klienter med tilknytning til Norge som skjulte til sammen 2,8 mrd. kroner. Dette er bare en liten del av norske formuer skjult i utlandet.

Har statsråden anslag på hvor store beløp med norsk tilknytning som er skjult i utlandet, og hva gjør regjeringen for å bekjempe slike aktiviteter?»

Hans Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen [11:28:46]: Skjulte formuer i utlandet og såkalte skatteparadis er en global utfordring. Det er vanskelig å gi presise anslag på hvor store beløp med norsk tilknytning som er skjult i utlandet. Men i 2010 anslo Skattedirektoratet i en intern studie at nordmenn skjulte minst 200 mrd. kr i bankinnskudd i utlandet. I tillegg kommer eiendommer, aksjer og finansielle instrumenter. Disse anslagene er naturlig nok usikre.

Regjeringen er opptatt av at formuer som er pålagt beskatning, faktisk blir beskattet riktig. Det viktigste virkemidlet for å avdekke skjulte midler i utlandet er samarbeid om informasjonsutveksling. Finansdepartementet har derfor over tid arbeidet aktivt for å inngå en rekke internasjonale avtaler om deling av skatteinformasjon for å sikre riktig skattlegging.

Norge har i dag et nettverk på om lag 90 skatteavtaler. Gjennom det nordiske skatteparadisprosjektet har vi også inngått 44 særskilte informasjonsutvekslingsavtaler, TIEA, med såkalte skatteparadiser.

I tillegg undertegnet jeg i fjor en historisk avtale mellom flere land om automatisk utveksling av skatteopplysninger. Denne avtalen vil gi Skatteetaten opplysninger om nordmenns utenlandske bankinnskudd, fond, aksjer, utbytter og renter. De første landene vil utveksle denne informasjonen i 2017, men allerede i år vil en avtale med USA gi Skatteetaten automatisk informasjon om nordmenn med konti i USA. I sum innebærer disse avtalene en raskere og bedre tilgang til informasjon om skatteopplysninger.

Større åpenhet om skatteopplysninger er viktig for å avdekke skjulte formuer, men det har også en betydelig preventiv effekt. Dette viser også Skatteetatens amnestiordning. Siden 2007 har nesten 1 100 personer rapportert inn 43 mrd. kr i formue og nesten 2 mrd. kr i inntekt til beskatning.

Det kan også nevnes at Skatteetaten arbeider med å forbedre sin kommunikasjon med skattyter. I samarbeid med Norges Handelshøyskole har Skatteetaten funnet ut at informasjonsbrev til skattyter med opplysninger om hvordan inntekt og formue i utlandet skal rapporteres, bidrar positivt. Både antallet skattytere som rapporterer om skatteforhold i utlandet og hvor mye som rapporteres, øker. Det er positivt. Bedre kommunikasjon gir bedre etterlevelse uten at det nødvendigvis må gjennomføres omfattende etterkontroller.

Beskatning er et stort inngrep i eiendomsretten. Det er derfor også avgjørende at skattyternes rettssikkerhet ivaretas på en god måte. Et godt skattesystem må ha skattyternes tillit. Det er regjeringen opptatt av. Vi skal heller ikke underkommunisere betydningen av å sørge for at folk føler de får nok igjen for skatten de betaler. Derfor må vi vise skattebetalerne respekt ved å bruke skattepengene deres riktigst mulig.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:31:57]: Jeg vil takke finansministeren for et veldig godt svar. Jeg er veldig glad for de initiativene både den sittende regjering og den forrige regjering har tatt for å bekjempe ulovlig skatteunndragelse.

Mengden penger som plasseres illegitimt i utlandet, og som skulle vært beskattet i Norge, har etter hvert et omfang som kan sies å true vår velferd på sikt. Man undergraver velferdsstaten Norge når man unndrar seg skatt, men i tillegg skyver man regningen over på folk flest og andre skattebetalere.

Så finnes det i tillegg en rekke selskaper som har en forretningsmodell som er innrettet slik at man søker å unngå så mye beskatning som mulig ved internfakturering. Kommer regjeringen til å fatte noen egne tiltak for å hindre at multinasjonale selskaper på organisert vis flytter overskudd som skulle ha vært beskattet i Norge, ut av Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:32:52]: Først til spørsmålet om omfang: Jeg har lyst til å understreke at det er usikkert. Her er det mørketall, det er vanskelig å vite hvor stort omfanget er, men det er helt åpenbart en utfordring som flere land tar på alvor. Det er nettopp derfor vi har lyktes i å få bred internasjonal oppslutning rundt informasjonsutveksling om denne typen forhold. Flere og flere land slutter seg til, nettopp fordi vi lever i en global og veldig åpen økonomi hvor den typen informasjonsutveksling er bra for det enkelte lands skattegrunnlag.

Så er det selvfølgelig sånn at vi må, som jeg sa helt avslutningsvis i mitt første svar, klare å balansere dette opp mot rettssikkerhetsspørsmål, mot rimelighetsbetraktninger. Det er viktig at alle opplever at man har tillit til de virkemidlene og tiltakene som myndighetene iverksetter. Nå holder vi på med å gå gjennom store elementer i en potensielt ny skattereform. Hva vi gjør i den sammenheng, må vi nesten få lov til å komme tilbake til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:33:56]: «For velferdsstaten» og Fagforbundet gjorde et grundig arbeid for om lag fire år siden, der de gikk gjennom norske kommersielle velferdsleverandørers praksis. De mener at norske penger som skulle vært brukt på velferd, har blitt sendt til skatteparadiser i utlandet. Det er et problem som vil øke i omfang hvis man åpner for flere kommersielle leverandører av velferdstjenester, som barnehage, barnevern, asylmottak, sykehjem osv. Er finansministeren kjent med hvorvidt store kommersielle selskaper som leverer velferdstjenester i dag, benytter seg av en slik praksis? Og kommer finansministeren til å ta initiativ til å kartlegge et eventuelt omfang av en slik praksis?

Statsråd Siv Jensen [11:34:42]: Det er ikke en problemstilling jeg har tilstrekkelig kunnskap om til å kunne gi et godt svar til representanten Serigstad Valen. Men det jeg har lyst til å si, er at vi er opptatt av flere ting. Det ene er et internasjonalt samarbeid for å bedre informasjonen for å kunne bekjempe skatteunndragelse. Det andre, som jeg mener vi må ha fullt trykk på, er våre hjemlige forhold knyttet til svart arbeid, arbeidslivskriminalitet, som også er et stort problem, hvor også mørketallene er betydelige. Her har regjeringen igangsatt en lang rekke tiltak, deriblant arbeidet med å statliggjøre kemnerne. Jeg håper det er et forslag som SV setter seg grundig inn i, fordi hovedformålet med å gjennomføre dette grepet er å gi et bedre verktøy til skattemyndighetene, i samarbeid med politiet og andre myndighetsorganer, for å kunne etablere bedre, større og mer robuste regionale enheter nettopp i kampen mot svart arbeid gjennom arbeidsgiverkontrollene.