Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:05:02]: «I 2008 viste Likelønnskommisjonen at kvinners lønnsinntekt utgjør om lag 65 prosent av menns lønnsinntekt. Når det kontrolleres for arbeidstid, utgjør kvinners lønn om lag 85 prosent av menns lønn.

Om man tar utgangspunkt i denne definisjonen av likelønn, hva er status i dag, og hva gjør statsråden for å redusere lønnsgapet?»

Statsråd Solveig Horne [12:05:29]: Retten til lik lønn for arbeid av lik verdi er en lovfestet rett i henhold til § 21 i likestillingsloven.

Det generelle bildet er at det så vidt har vært en reduksjon i lønnsforskjellene de siste ti årene.

I 2004 var kvinners gjennomsnittslønn for heltidsansatte 86,6 pst. av menns lønn, og i 2013 var den 87,9 pst. Når deltid inkluderes, var kvinners gjennomsnittslønn 84,7 pst. av menns lønn i 2004 og 85,8 pst. i 2013.

Det generelle bildet er at det er en liten nedgang i løpet av en tiårsperiode, men fra 2012 til 2013, da representantens parti var del av regjeringen, har det vært en liten økning, og det er en økning vi er nødt til å følge nøye. Det kommer nye tall i slutten av mars som det er viktig for oss å se på, med tanke på om vi har klart å redusere dette.

Teknisk beregningsutvalg slår fast at forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse fortsatt er viktige årsaker til ulik lønn. Kvinner og menn er i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene.

Det er, som jeg sa, viktig å følge utviklingen i kvinners og menns lønnsinntekt. Hovedansvaret for lønnsdannelsen ligger hos arbeidslivets parter, men regjeringen vil fortsette trepartssamarbeidet for å sikre større kraft i arbeidet med likestilling i arbeidslivet.

Viktige spørsmål her er kjønnsbaserte lønnsforskjeller, kjønnsdelt arbeidsmarked og ufrivillig deltid.

Regjeringen er opptatt av at flere skal kunne velge utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Når flere velger utradisjonelle utdanninger og yrker, kan det være med og påvirke kvinners lønnsnivå og lønnsutvikling.

I den kommende likestillingsmeldingen, som hele regjeringen jobber med, vil likestilling i arbeidslivet drøftes og være et viktig tema. Tiltak som bidrar til bedre likestilling i arbeidslivet, vil være positivt for å utjevne de lønnsforskjellene som vi ser at vi har.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:07:56]: Årsaka til at vi ikkje klarer å gjere noko med likelønsgapet, er den måten vi organiserer lønsdanninga på. I dag har vi ein frontfagmodell, der ein på bakgrunn av forhandlingar med enkelte grupper i arbeidslivet kjem fram til ei løn. Så dannar dette mal for resten av lønsdanninga. Ein klarer ikkje å løfte enkelte grupper som er kvinnedominerte og tilsvarande ligg langt bak, for å tette dette gapet. Gapet fortset å gape.

Da Likelønnskommisjonen la fram sin rapport, blei det føreslått at ein frå statleg side skulle gå inn og gje eit tillegg, ein likelønspott. Dette var også noko som partileiar Siv Jensen meinte var riktig å vurdere.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden i den varsla likestillingsmeldinga også vurdere enkelte former for partssamansett samarbeid i arbeidslivet for å auke løna?

Statsråd Solveig Horne [12:09:09]: Lønnsgapet eller lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har sammenheng med både yrkesvalg, utdanningsvalg og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har i Norge.

Det er helt naturlig at dette blir et tema i likestillingsmeldingen. Jeg vil ikke si hva som kommer opp av tiltak i likestillingsmeldingen, men at dette blir drøftet, kan jeg love representanten. Det er viktig at vi tar opp dette med arbeidslivets parter, for det er jo sånn at alle arbeidsgivere har en klar rettslig plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å tette dette gapet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:09:54]: Det som er grunnen til dette, er det som blir kalla for verdsetjingsdiskriminering. Dei jobbane som kvinner tradisjonelt har valt å ta, blir systematisk lågare lønte ut frå utdanning, erfaring, kompetanse og ansvar. Det er spesielt velferdsyrke som kvinner i stor grad vel, som blir systematisk lågare lønte enn dei klassisk mannsdominerte yrka. Det betyr at ein får mykje meir løn for arbeid med røyr, kablar og vegar enn for å jobbe med barn, unge og eldre. Det er der det store skiljet er.

Mitt spørsmål igjen til statsråden, for å få eit ordentleg svar, er: Vil statsråden vurdere å gå inn i partssamansette forhandlingar med partane i arbeidslivet med mål om å bidra f.eks. med eit kronetillegg som Likelønnskommisjonen føreslo for å tette lønsgapet?

Statsråd Solveig Horne [12:11:02]: Det jeg kan forsikre representanten om, er at regjeringen har et godt og tett samarbeid i trepartssamarbeidet for å sikre større kraft i arbeidet med likestilling i arbeidslivet. Det er et arbeid som vi kommer til å føre fram overfor dem, og dette kommer jeg ikke til å si noe mer om her i Stortinget.

Representanten var inne på både deltid og heltid, yrkesvalg og utdanningsvalg, som er mye av årsakene til lønnsgapet. Det er ofte kvinner som kommer dårligere ut av dette, og det er viktig at vi nå ser på det gapet. Det har, som jeg sa, vært en liten reduksjon de siste ti årene, men i 2012–2013 har det vært en økning. Når vi får tallene i slutten av måneden, blir det viktig å se på utviklingen. Så får vi komme tilbake og se på hvordan vi skal følge det opp videre.