Geir Pollestad (Sp) [12:46:52]: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren:

«Korleis vil statsråden utforme politikken og komande jordbruksoppgjer for å sørgja for at auka matproduksjon skjer på norske ressursar?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:47:07]: Regjeringen ønsker å legge til rette for økt matproduksjon. Og god utnytting av jordbruksarealet er grunnlaget for det. Det som produseres, er enten planteprodukter til mat direkte, eller fôr til dyr som gir oss husdyrprodukter. Det produseres dyrefôr på rundt 90 pst. av jordbruksarealet vårt. Når vi ser grovfôr og kraftfôr samlet, så er rundt 80 pst. av dyrefôret produsert i Norge. Samtidig har jordbruket alltid hatt behov for å importere noen fôrråvarer. Det gjelder særlig protein, for å få god kvalitet på kraftfôret. Her har vi liten norsk produksjon, særlig etter at vi forbød bruk at kjøttbeinmel i kraftfôret. Jeg er glad for at fôrutviklerne stadig kommer lenger i å lage fôrresepter som øker ytelsen og produktiviteten. Det er helt nødvendig at det arbeidet fortsetter, selv om det gir noe import. Bønder gjør det som lønner seg. Det er en sunn og naturlig drivkraft i all næringsvirksomhet.

I bunn og grunn handler representanten Pollestads spørsmål om størrelsen på fôrkornproduksjonen og import av proteinråvarer. Økt husdyrproduksjon vil gi økte markedsmuligheter for bønder som produserer fôrkorn og proteinvekster. Arealproduktiviteten må økes. Det må investeres i jorda. Men jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot at det blir importert råvarer vi ikke klarer å produsere selv. Jeg vil også peke på at mange andre driftsmidler i sin helhet er importert, uten at jeg registrerer tilsvarende bekymring for det. Representanten Pollestad vet godt at korn- og kraftfôrpolitikken er en balansegang som er vanskelig også for jordbruket. Økt kornpris er økt inntekt for kornbøndene, men tilsvarende økt kostnad for husdyrbøndene.

For å øke produksjonen er det viktig at driftige bønder får frihet til å utvikle og utnytte ressursene på bruket sitt og forbedre lønnsomheten. Derfor endret vi på tilskuddsprofilen og hevet noen tak i oppgjøret i fjor, slik at tilpasningene i større grad kan skje ut fra hva brukets ressurser gir grunnlag for. Norge er et grasland. Likevel er det storfe- og lammekjøtt vi har underdekning av. Jeg har tro på at endringene i fjorårets oppgjør vil stimulere mange til å utvide produksjonen. Da vil vi både dekke forbrukernes etterspørsel bedre og øke bruken av norske ressurser, også beiteressursene i utmarka.

Jeg kan selvsagt ikke komme inn på årets jordbruksoppgjør før i mai, noe jeg regner med at representanten Pollestad har full forståelse for.

Geir Pollestad (Sp) [12:49:45]: Jeg takker for svaret.

Jeg fikk i går en rapport fra Spire, Utviklingsfondets ungdom. De har laget en rapport som heter Soyalandet. Her ligger det mange interessante forslag om hvordan det er mulig å øke produksjonen på norske ressurser.

Nå er det ikke sånn at det er bare Spire som er opptatt av dette. Et flertall på Stortinget sa følgende i innstillingen om jordbruksoppgjøret 2014:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken.»

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvordan påvirker denne merknaden arbeidet med og forberedelsene til jordbruksoppgjøret som nå skjer i departementet?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:50:39]: Det er sånn at Norge har et matkornareal, eller et matjordareal, på 3 pst. av landet, mens over 40 pst. er velegnet til beite. Det betyr at hvis vi skal utnytte de norske ressursene mer, handler det om å satse på dyreslag som kan utnytte den typen fôrressurser. Det har denne regjeringen lagt til rette for gjennom at vi har økt satsingen på sau og gjort det mer økonomisk lukrativt å satse innenfor den næringen, spesielt for dem som ønsker å satse større.

Så er det sånn at noen av dyreslagene våre er kraftfôrintensive. Svin og kylling er eksempler på det. Da kan man velge om man vil importere råvarer til kraftfôret, eller om man vil importere ferdigproduserte svine- og kyllingprodukter fra utlandet. For meg er det viktig å legge til rette for at vi kan ha svine- og kyllingproduksjon i Norge, og det betyr altså at behovet for kraftfôr vil være der.

Geir Pollestad (Sp) [12:51:44]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg forstår også at det er behov for kraftfôr i norsk matproduksjon.

Jeg husker tilbake til jordbruksoppgjøret i fjor, det endte jo opp i Stortinget, og statsråden ble overkjørt både når det gjaldt nivå, støtte og vesentlige punkt i innretningen.

Mitt oppfølgingsspørsmål går litt mer på hvordan en kan forvente det denne våren, for nå har jo Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre vært på en type samlivskurs i Nydalen og drøftet samarbeidsformene framover. Da er mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden legge opp årets oppgjør? Vil en få et tilbud til jordbruket som har et politisk flertall på Stortinget bak seg, eller har en tenkt å gjennomføre oppgjøret etter fjorårets modell?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:52:36]: Det er ikke naturlig for meg å gå inn på jordbruksoppgjøret i år. Det regner jeg med at representanten Pollestad har stor respekt for, fordi det er et arbeid som nå skal pågå framover. Tallene fra Budsjettnemnda kommer først etter påske, og det er jo grunnlaget for det arbeidet som vi skal gjøre.

Når det gjelder jordbruksoppgjøret i 2014, som representanten var inne på, var jeg meget godt fornøyd med de resultatene vi fikk til der. Det var en dreining i kursen som nettopp stimulerer til økt produksjon, og jeg tror at vi kommer til å se resultater av det i årene som kommer.

Så rakk jeg ikke å svare på deler av det forrige spørsmålet til representanten Pollestad, det som gikk på hvordan man kan utvikle fôrbestanddeler i Norge. Der er vi helt enige om at i den grad vi kan greie å redusere importen ved å greie å ha lønnsomme produksjoner i Norge av f.eks. protein, ønsker vi det, og det er også derfor vi satser på forskning og innovasjon. Det er et eget prosjekt på Ås som heter Foods of Norway, og jeg håper at det kan gi gode resultater.