Stortinget - Møte onsdag den 4. mars 2015 kl. 10
President: Olemic Thommessen
Spørsmål 12
Jan Bøhler (A) [12:33:48]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«I Oslo har bare 91 prosent av 16-åringene fullført barnevaksinasjonsprogrammet. I noen grupper og områder ligger dekningen enda lavere. Det er bekymring for at vi kan få flere utbrudd av smittsomme sykdommer som meslinger. Det har også vært opp mot hundre tilfeller av tuberkulose i året i Oslo, som ikke lenger inngår i det generelle programmet.
Hvordan ser statsråden på muligheten for å innføre et forsøksprosjekt med obligatorisk barnevaksinasjonsprogram i Oslo, og hvilke sykdommer bør det eventuelt vaksineres mot?»
Statsråd Bent Høie [12:34:27]: Vi har høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge i dag. Utbruddene av meslinger andre steder i verden som vi har sett den siste tiden, har vist at vi er nødt til å arbeide med å opprettholde det høye nivået vi har på dekningen i Norge.
Helsesystemet vårt bygger på tillit og åpenhet. Folk må ta egne valg, selvfølgelig basert på råd fra helsemyndighetene. Når det gjelder barnevaksinasjonsprogrammet, er det helsesøstrene som gjør den viktigste informasjonsjobben. Helsesøstrene møter foreldre og barn hver eneste dag, og helsestasjonene våre har bortimot 100 pst. oppslutning.
Jeg tror at oppmerksomheten som denne saken har fått den siste tiden, også vil bidra til at foreldre blir mer oppmerksomme på hvilke konsekvenser det kan få hvis man ikke vaksinerer barna sine. Jeg mener at tvang ikke er veien å gå – det er min klare oppfatning. Hvis vi innfører obligatorisk barnevaksinasjon, vil vaksinasjonsskeptikere kunne si at påbudet kommer fordi argumentene for vaksinering ikke er gode nok til at folk vaksinerer barna sine frivillig. På lengre sikt kan et påbud føre til lavere oppslutning om programmet. Skeptikerne vil uansett kunne søke om fritak eller la være å møte opp til vaksinering.
Barnevaksinasjon er frivillig og bør fortsatt være det i Norge. Vi trenger en åpen debatt for å opprettholde tilliten til programmet i befolkningen. I så måte er jeg glad for at representanten har stilt spørsmålet i spørretimen. Jeg tar gjerne imot forslag til hvordan vi sammen kan bidra til høyest mulig oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet.
Jan Bøhler (A) [12:36:06]: Tusen takk for svaret. Hvis man ser på de oversiktene som bl.a. Aftenposten har brakt de siste dagene, ligger Norge i nedre del av det nedre sjiktet når det gjelder vaksinasjonsdekning i europeiske og vestlige land, på 91 pst., som nevnt. Problemstillingen rundt obligatorisk program eller tilbud – som vi skal overbevise flest mulig om at de må være med på, noe jeg er helt enig med statsråden i – kan det vel være litt mer grunn til å reflektere over. Vi har f.eks. obligatorisk skole i Norge, og hvis barn blir alvorlig syke, er det selvsagt obligatorisk at de skal behandles, at ikke foreldrene kan nekte det. Man kan vel da også tenke seg at vi skal beskytte først og fremst barnet ved å ha obligatorisk vaksinasjon, og beskytte samfunnet – det som heter å gi best mulig flokkbeskyttelse – ved å ha obligatorisk vaksinasjon. Det er vel ikke så umiddelbart klart at vi ikke kan ha hensynet til barnet og hensynet til samfunnet som hovedprinsipp i dette.
Statsråd Bent Høie [12:37:25]: Jeg har nok den grunnleggende holdningen at det først og fremst er det å formidle kunnskap, konsekvenser og holdninger som er viktig i den type spørsmål. Så er det ikke minst viktig å basere dette på tillit, en tillit mellom helsemyndighetene og befolkningen, for det er også situasjoner der vi er nødt til å be folk om å komme og bli vaksinert – i krisesituasjoner – og det å skape den holdningen at dette er noe som staten kan tvinge på befolkningen, er jeg redd for nettopp undergraver den tilliten som vi er helt avhengige av. Vi må også få fram bedre informasjon til befolkningen om at dette ikke er noe som man gjør bare for sitt eget barn, men også i solidaritet med andre barn, f.eks. barn som har allergier, og som ikke kan vaksineres.
Jan Bøhler (A) [12:38:29]: Jeg takker for det svaret. Spørsmålet blir da, når statsråden ikke ønsker å gå inn på forsøk med obligatoriske ordninger – som det er i en del land som ligger atskillig høyere på dekning enn oss – hva vi ellers kan gjøre for å nå ut. Jeg tror at den andelen som ikke vaksinerer barna sine på grunn av en bevisst tenkning og filosofi rundt det å ta vaksiner, ikke nødvendigvis utgjør flertallet av dem som ikke gjør det. Det er også andre grunner, f.eks. manglende informasjon, manglende kunnskap og manglende oppfølging. Spørsmålet mitt er da hva statsråden vil gjøre alternativt for å nå bedre ut, og om det er aktuelt å utvide vaksinasjonsprogrammet, slik at bl.a. hepatitt B-vaksine tilbys til alle. I tillegg har det vært aktuelt å tilby HPV-vaksine også til guttebarn, og også når det gjelder tuberkulose, er det engstelse for at vi ikke når ut til de gruppene den vaksinen bør nå, sånn som situasjonen er nå.
Statsråd Bent Høie [12:39:40]: Store studier med registerkobling er nå satt i gang av forskere ved Folkehelseinstituttet i bl.a. den hensikt å avdekke faktorer som gir lav eller høy vaksinasjonsdekning i ulike befolkningsgrupper. Det pågår også et kontinuerlig informasjonsarbeid med foreldrerettet informasjon på nettsider og via brosjyrer, og de viktigste brosjyrene oversettes også til en rekke språk, i tillegg til bokmål, nynorsk og samisk. Den viktigste informasjonsjobben gjøres av helsesøstrene, og mye av Folkehelseinstituttets vaksinasjonsrådgivning er beregnet på å holde helsesøstrene oppdatert på kunnskap de trenger i møte med foreldre og barn i forbindelse med vaksinasjon.
Det er også slik at vi nå jobber med en egen legemiddelmelding til Stortinget. Spørsmål knyttet til utvidelse av vaksinasjonsprogrammet vil også bli berørt der, samtidig som det også alltid er et spørsmål som baserer seg på i første omgang anbefalinger fra Folkehelseinstituttet, og i neste omgang blir behandlet i budsjettproposisjonen.