Hadia Tajik (A) [12:12:52]: «I ein interpellasjon 16. oktober 2014, sa justisministaren at «Arbeidet med holdninger, kultur og ledelse er et arbeid som må pågå hele tiden», det må «være en del av vårt daglige fokus [...]».

Meiner han at å endra ei setning i eit tildelingsbrev og seinare ikkje følgja opp om endringa er praktisert, er god leiing, når ei «klar politikkendring» hjå underliggjande etat er formålet?»

Statsråd Anders Anundsen [12:13:21]: Spørsmålet fra justiskomiteens leder omhandler deler av en sak som for tiden er til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. I kontrollhøringen om saken ble de forholdene som tas opp i spørsmålet, også berørt. Jeg mener det er riktig at kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler den saken ferdig, og at jeg utover det viser til det som ble sagt i kontrollhøringen. Det er sikkert ikke et overraskende svar.

Generelt vil jeg likevel peke på at det viktigste operative styringsdokumentet for styring i staten er tildelingsbrevet. Det er oppfølgingen av Stortingets budsjettvedtak, og det forutsettes at føringene i tildelingsbrevet følges nøye opp av underliggende etater. I den løpende styringsdialogen følges de konkrete mål og rapporteringskrav opp, og der det er avvik, vil det være naturlig å sikre nøyere oppfølging. Der det ikke fremkommer avvik, vil oppmerksomheten normalt være noe lavere.

Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid endret sine rutiner for oppfølging av tildelingsbrev for kort tid siden for å sikre at føringene også følges opp i disponeringsskriv for underliggende etater og også i den øvrige styringsdialogen på en enda bedre måte enn det som har vært tilfellet tidligere. Det er imidlertid viktig for å sikre en god og tillitsbasert ledelse at kontrollregimet ikke overskygger det ansvaret etaten har for å gjennomføre det storting og departement foreskriver.

Hadia Tajik (A) [12:14:41]: Eg spør ikkje om saka som er til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Den får berre gå sin gang. Eg tek opp dette fordi statsråden sjølv har sagt at han er oppteken av kultur, haldningar og leiarskap, og då er eg ute etter å få klargjort kva som er leiingsfilosofien hans. Kritikken han har fått i den saka som han sjølv refererer til, handlar jo bl.a. om at han skal ha drive det som vert kalla for «management by e-mail», altså at ein gjev ein kort, skriftleg beskjed, og at ein ikkje følgjer opp på ein ordentleg måte i ettertid for å sjå om det faktisk vert praktisert, sjølv om han meiner å senda eit signal om ei klar politikkendring.

Det eg er ute etter å få klargjort, er nettopp leiingsfilosofien til statsråden, som jo er den øvste leiaren innan politietaten, om han meiner at det å gje ein beskjed i form av ei endring i ei setning, utan å følgja det opp i ettertid, er god leiing eller ikkje.

Statsråd Anders Anundsen [12:15:33]: Representanten legger noen premisser i spørsmålet som etter min oppfatning er feil. Generelt kan jeg si at jeg er veldig opptatt av tillitsbasert ledelse. Jeg er helt avhengig av at vi har ledere i alle deler av underliggende virksomheter og i departementet som kan lede basert på den tilliten de vises fra både statsråden og sine egne øvrige ledere. Jeg mener det er helt fundamentalt i enhver form for ledelse. Hvis en skal få kreativitet, fremoverlenthet, få folk til å stå i ansvaret sitt, løse oppgavene sine på en best mulig måte, er det én ting som er viktigere enn alt annet, og det er at de faktisk har tillit til å gjøre den jobben de har. Det betyr at det fra tid til annen vil skje glipper. Det betyr at det fra tid til annen viser seg at en burde fulgt opp styringssignaler på en grundigere og bedre måte. Det tror jeg rett og slett at vi må ha med oss. Så endres de rutinene som skal endres, som følge av at en oppdager at ting burde muligens vært gjort på en annen måte i enkelte sammenhenger.

Hadia Tajik (A) [12:16:38]: Eg registrerer at statsråden ikkje svarer på om han meiner det er god leiing eller ikkje. Eg tek opp denne problemstillinga fordi statsråden har lagt fram ein avtale om ei politireform. Snart kjem det ein proposisjon med detaljar om korleis politireforma, som er ei ganske stor endring, skal gjennomførast. Det kan liggja viktige forhold i detaljane der som vil trenga tydeleg, skikkeleg leiing frå justisministeren si side. Eg kan gje han ei moglegheit til å svara på ein annan måte om korleis han vil driva leiing i den saka, ved å stilla følgjande spørsmål: Kva konkret er det justisministeren har lært i saka om handteringa av dei lengeverande barna, som gjer at han vil utøva si leiargjerning annleis i saka om politireforma?

Statsråd Anders Anundsen [12:17:28]: Jeg er glad for at vi stadig tiltar oss ny lærdom underveis i en prosess. Jeg tror nok at det viktigste – helt generelt, helt uavhengig av den konkrete saken som representanten Tajik viser til – er å ha med seg erfaringer fra hendelser hvor man ser at ting kanskje burde vært gjort på en annen måte. I denne sammenhengen er det veldig viktig at vi har en struktur som konkret følger opp de politiske målsettingene som ligger i politireformen, at vi har en oppfølging av dette jevnlig, og at vi får en rapportering om dette på jevnlig basis. Jeg tror at vi er langt bedre i stand til å håndtere den typen utfordringer i fremtiden enn vi var tidligere, fordi vi alle som ledere lærer underveis, helt uavhengig, naturligvis, av den saken representanten konkret viser til. Jeg er veldig glad for at vi er lærende mennesker, og at vi er en del av en lærende organisasjon.