Iselin Nybø (V) [12:30:00]: «Foreningen !les har vært del av ulike lesestrategier siden 2003. Foreningen har imidlertid fått vite at deres tiltak ikke vil være en del av Lesestrategi 2015–2019. Dette vil medføre at 180 000 elever og om lag 5 000 lærere kan miste tiltak som har vært en del av norsk skole de siste 17 årene.

Hva er begrunnelsen for at Foreningen !les ikke lenger skal være del av lesestrategien, og hvordan ser statsråden for seg at arbeidet i Foreningen !les kan videreføres utenfor strategien?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:30:41]: Plan for lesesatsing 2010–2014 hadde mange tiltak som gikk på lesemotivasjon og lesestimulering. Foreningen !les var derfor en naturlig støttespiller og fikk også støtte fra bl.a. Utdanningsdirektoratet til sitt arbeid.

I 2015, før sommeren, skal det lanseres en ny strategi for lesing og skriving. Jeg ser behovet for en fornyet og helhetlig innsats som inkluderer både barnehage og skole.

Dette er et arbeid som pågår nå, og jeg vil gjøre noen nye grep i den kommende strategien. Norge har riktignok de siste årene fått færre elever med lave leseferdigheter i de internasjonale undersøkelsene PIRLS og PISA. Det er bra, men vi har likevel et godt stykke igjen. Kunnskapsgrunnlaget tilsier nemlig at norske elever, særlig gutter og minoritetsspråklige elever, fortsatt har utfordringer med lesingen. I tillegg vet vi at mange elever sliter med ulik grad av lese- og skrivevansker.

Jeg vil derfor rette tiltakene i strategien mer mot disse gruppene. Midlene i strategien skal i større grad benyttes til kompetanseutvikling blant både barnehagelærere og lærere for at de i bedre grad skal kunne bistå nettopp de gruppene som vi vet trenger mer støtte for å bli gode lesere og skrivere.

I dette arbeidet vil vi benytte forskningsbaserte virkemidler og har derfor engasjert Lesesenteret til å utvikle ressurser som skal benyttes i kompetanseutviklingen.

Som sagt er den nye strategien under arbeid, og vi er i dialog med Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret om innhold og utforming av strategien. Hva som vil inngå i den, er fremdeles ikke helt avgjort, men jeg vil satse mer på kompetanseutvikling for bedre å ivareta barn og elever som har behov for å styrke sine ferdigheter i lesing og skriving. Tiltakene i strategien skal på ulike måter støtte målsettingene.

Staten kan ikke være garantist for midler til ulike organisasjoner. Når det er sagt, vil jeg benytte anledningen til å minne om at Kunnskapsdepartementet har to tilskuddsordninger som har som formål å bidra med støtte til private og frivillige organisasjoner, og som foreninger kan søke om midler fra. Foreningen !les kan selvfølgelig også søke om midler derfra.

Når det er sagt, vil jeg igjen understreke at denne strategien er under arbeid, og at det ennå ikke er avgjort hva som skal være i den, eller ikke i den.

Iselin Nybø (V) [12:32:57]: Jeg takker for svaret.

Regjeringen og stortingsflertallet har vært opptatt av å samarbeide med frivillige og private aktører. Foreningen !les har i mange år vært en viktig bidragsyter i arbeidet med dysleksi og generelle leseferdigheter. Foreningen driver svært effektivt fordi den har erfaring, har sterke bånd til bokbransjen og bidrar betydelig gjennom både støtte, sterkt redusert honorering, gratis bøker og gode distribusjonsavtaler.

Dette samarbeidet har gitt skoler over hele landet mulighet til å dra fordeler av en frivillig organisasjons nettverk, kompetanse og erfaring, noe som igjen har kommet elevene til gode gjennom en bedre og mer tilrettelagt undervisning.

Er statsråden enig i at denne type samarbeid er noe man bør ha mer av? Og hvordan vil han – i arbeidet med Lesestrategien og på andre måter – bidra til at frivillige og private aktører som har verdifull kompetanse å bidra med, får mulighet til det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:33:59]: Jeg er helt enig i at det er viktig å trekke på frivillige organisasjoner, som f.eks. Foreningen !les. Det er også grunnen til at vi har støtteordninger for den type organisasjoner, som jobber med læremålene i skolen.

Jeg mener at når det kommer en ny lesestrategi, må vi fra gang til gang vurdere hvilke virkemidler vi skal bruke. Det er helt naturlig, jeg synes noe annet ville vært pussig. Når vi har sagt at det er noen grupper som vi er spesielt opptatt av, f.eks. gutter og barn fra minoritetsspråklige familier, er det også naturlig å se på om de virkemidlene vi har i dag, og den støtten vi gir i dag, treffer disse gruppene godt nok.

Hvordan dette vil slå ut for enkeltorganisasjoner, er det ikke mulig for meg å si noe om nå, men at en slik vurdering må gjøres, mener jeg er en selvfølge. Selv om man gjør godt arbeid, er man ikke sikret en evig rett til å være en del av en offentlig strategi.

Iselin Nybø (V) [12:35:03]: Jeg takker igjen for svaret.

Dysleksi representerer for mange en alvorlig hindring i hverdagen. Det gjelder kanskje særlig mennesker med dysleksi som gikk på skolen for en stund siden, før man begynte å ta denne problemstillingen på alvor og fikk mer tilrettelagt undervisning og andre tiltak.

I dag er det svært få jobber og yrker som ikke krever en eller annen form for lese- og skrivekompetanse. Også blant minoritetsbefolkningen kan manglende lese- og skrivekunnskap – enten det skyldes dysleksi eller andre forhold – være en barriere på veien inn i arbeidslivet.

Anser kunnskapsministeren at det er behov for en forsterket innsats rettet mot voksne dyslektikere og andre voksne som ikke har tilstrekkelig lese- og skrivekompetanse? Og hvordan ser han for seg at vi kan sørge for det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:56]: Det korte svaret er ja.

Det litt lengre svaret er at dette er en av de store problemstillingene som departementet nå jobber sammen med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet om, som skal resultere i en stortingsmelding som bl.a. handler om voksne og grunnleggende ferdigheter.

Regjeringen og samarbeidspartiene har også gitt viktige bidrag til dette, f.eks. ved at det er satt av en liten sum penger til å utvikle et kartleggingsverktøy som gjør at man kan kartlegge hvilke voksne som trenger hva slags hjelp.

Selv om ordningen med BKA Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). og den nye ordningen med BKF Basiskompetanse i frivilligheten (BKF). – som kommer i år – ikke er direkte rettet inn mot grunnleggende ferdigheter, er den type trening på arbeidsplassen også viktig for mange, selv om det er viktig å understreke at det er et skille mellom de grunnleggende ferdighetene, noe BKA ikke holder på med. De holder på med praktisk rettet språkopplæring, f.eks.

Presidenten: Presidenten vil bare minne om at allmennheten – som kanskje følger dette på skjema eller på skjerm – bør bli opplyst om hva forkortelsene betyr.

Vi går videre til neste spørsmål.