Kjersti Toppe (Sp) [11:47:23]: «Sjukehuset Telemark HF budsjetterer ifølgje NRK Telemark 16. januar 2015 ressursbruken etter ca. 100 pst. belegg. Den anbefalte internasjonale grensa for forsvarlegheit er 85 pst. Legeforeninga meiner at høg beleggsprosent trugar pasienttryggleiken i norske sjukehus. President Gjessing uttalar til Dagens Medisin 6. januar 2015 at dersom ein planlegg med beleggsprosent over 93 pst., planlegg ein med forhøga dødelegheit.

Vil statsråden akseptera at Sjukehuset Telemark planlegg for 100 pst. belegg ved sine sjukehus?»

Statsråd Bent Høie [11:48:11]: Jeg har forelagt spørsmålet Helse Sør-Øst regionale helseforetak, som bekrefter at Sykehuset Telemark har budsjettert med om lag 100 pst. belegg. Jeg er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene er det et mål å gi bedre, tryggere helsehjelp og økt overlevelse. Sykehusene har ansvar for å sørge for forsvarlig drift når det kommer til utnyttelse av kapasitet og kvalitet på tjenestene som leveres. Jeg følger løpende med på kvalitet og pasientsikkerhet ved sykehusene. Det kan være en risiko for at en budsjetteringspraksis med 100 pst. belegg kan gå utover kvaliteten på tjenestene. Jeg vil derfor ta denne saken opp med Helse Sør-Øst.

Kjersti Toppe (Sp) [11:48:59]: Eg takkar for svaret. Eg oppfattar at helseministeren ikkje er heilt komfortabel med at Sjukehuset Telemark budsjetterer med 100 pst. belegg. Det er jo veldig alvorleg. Fleire studiar, bl.a. ein ny tysk studie som Legeforeininga viser til, viser at eit pasientbelegg over 93 pst. aukar dødelegheita signifikant. Grunnen til at eg tar opp dette spørsmålet, er jo at Sjukehuset Telemark òg står framfor ei avvikling av Rjukan sjukehus og Kragerø sjukehus, slik at dei skal ta seg av endå fleire pasientar. Rjukan og Kragerø vart lagde ned med argument som pasientsikkerheit og kvalitet. Spørsmålet er om Høie meiner at dette er det befolkninga skal verta tilbydd ved dei nye sjukehusa.

Statsråd Bent Høie [11:49:59]: Det er riktig som representanten tar opp, at det kan være en sammenheng mellom beleggsprosent og kvalitet. Statens helsetilsyn har i en rapport fra 2001 anbefalt at den gjennomsnittlige beleggsprosenten ikke bør overstige 85 pst. for avdelinger med øyeblikkelig hjelp og 90–95 pst. for avdelinger som hovedsakelig har planlagt virksomhet. Jeg er også kjent med den tyske studien som representanten viser til. Det er også årsaken til at jeg, når jeg nå er gjort kjent med at Sykehuset Telemark budsjetterer med om lag 100 pst. belegg, vil ta dette opp med Helse Sør-Øst.

Sykehuset Telemark har flere lokasjoner for sin sykehusvirksomhet utover Rjukan og Kragerø. De har lokasjoner i Skien, i Porsgrunn og på Notodden, og det er jo bruken av disse eventuelt, etter nedleggelsen av tilbudet på Rjukan og i Kragerø, som de må se på. Men dette er noe som jeg kommer til å ta opp med Helse Sør-Øst.

Kjersti Toppe (Sp) [11:51:03]: Beleggsprosent heng saman med kor mange senger ein har i sjukehus, bl.a., men senger er jo viktige. No planlegg ein for at ein skal avvikla ein del sengeplassar i Sjukehuset Telemark.

Eg vil spørja igjen om det som helseministeren no seier han skal ta opp med Helse Sør-Øst: Betyr det at ein ikkje vil avvikla sengeplassar før ein er sikker på at ein får ein forsvarleg beleggsprosent? Og betyr det som helseministeren no seier, at han vil stilla krav om ei forsvarlegheitsgrense på 85 pst., som bl.a. andre land har gjort, og som Legeforeininga og Helsedirektoratet har sagt bør vera ei forsvarlegheitsgrense?

Statsråd Bent Høie [11:52:01]: Det er verdt å merke seg at Helsetilsynet i sin rapport fra 2001 differensierer med hensyn til grensene mellom de ulike typer avdelinger. Det er også slik at foretaksmøtets beslutning knyttet til Rjukan sykehus og Kragerø sykehus står fast.

Så er det ikke slik at det bare er antall senger som har betydning for beleggsprosenten; det er også mange andre faktorer som har betydning, bl.a. hvordan kompetansen ved mottakene i sykehusene er. Sykehuset Telemark er ett av de sykehusene som nå satser betydelig på å ha økt kompetanse på mottakene, både i Skien og i Notodden, der pasientene møter spesialister eller leger i spesialisering, og der en jobber for bedre ordninger. Erfaringer fra andre sykehus som har gjort det, har innebåret at en har unngått unødvendige innleggelser. Det er også mange andre spørsmål som påvirker dette, bl.a. kommunenes etablering av kommunale ø-hjelpsenger.