Liv Signe Navarsete (Sp) [11:39:59]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Rjukan Arbeiderblad melder den 29. januar 2015 at anestesitilbodet på Rjukan vert avvikla den 27. mars, og at sjukehuset frå då av ikkje kan stabilisere akutt sjuke pasientar. Dette betyr at medisinsk avdeling ikkje får beredskap ved til dømes hjartestans. Opplysningane kom bardust på dei tilsette.

Kvifor vert anestesiberedskapen lagt ned, og kan statsråden garantere at den akuttmedisinske beredskapen blir ivareteken for innbyggjarane i Øvre Telemark?»

Statsråd Bent Høie [11:40:37]: I forbindelse med den pågående omstillingen ved Rjukan sykehus har Sykehuset Telemark vurdert bemanningssituasjonen framover. På bakgrunn av dette ser Sykehuset Telemark seg nødt til å gjøre tilpasninger i driften av indremedisinsk akuttfunksjon. Allerede før 27. mars vil de, i forbindelse med helg, måtte vurdere om tjenesten må flyttes til Notodden av forsvarlighetshensyn. I påsken vil akuttfunksjonen i indremedisin bli ivaretatt på Notodden. Etter påsken, fram til 20. juni, vil det være ordinær indremedisinsk akuttfunksjon på dagtid på Rjukan, og de inneliggende pasientene vil bli ivaretatt av spesialist i indremedisin på vakt hele døgnet. Den indremedisinske akuttfunksjonen på kveld og natt vil bli ivaretatt på Notodden. Det opplyses at det, så langt det lar seg gjøre, vil være anestesiberedskap på dagtid.

Vurderinger knyttet til den daglige driften er det Sykehuset Telemark som gjør. Sykehuset opplyser at det er mangel på vanlige sykepleiere som er hovedårsaken til endringene som nå gjøres. Det begrunnes med den generelt vanskelige bemanningssituasjonen, ikke at sykepleiere slutter for å gå over i stillinger i kommunene. Kommunene Tinn og Vinje har lagt opp til at disse først skal begynne etter at omstillingen er gjennomført.

Sykehuset opplyser at de benytter vikarer både for anestesileger og for indremedisinere, og at det fortsatt vil bli brukt vikarer innen indremedisin for å opprettholde funksjonen fram til 20. juni, i tråd med avtalen med kommunen.

Sykehuset opplyser for øvrig at ambulanseberedskapen vil være betydelig forsterket fra 1. mars. Det vil fra denne dato være to døgnambulanser tilgjengelig både i Tinn og i Vinje. Dette er ti ganger det estimerte behovet.

Sykehuset Telemark oppgir at det er ca. én pasient hvert femte døgn som har kommet med ambulanse til Rjukan sykehus om natta. De mener at disse pasientene kan ivaretas på en god måte ved å bli sendt til Notodden. Jeg legger til grunn at de ordninger som Sykehuset Telemark legger opp til, sikrer en forsvarlig akuttmedisinsk beredskap.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:42:51]: Overlege Oddvar Øygarden seier i avisa:

«Jeg trodde de skulle kjøre anestesi til sommeren.»

Han er altså overlege ved sjukehuset på Rjukan.

«Det skulle være akutt indremedisin til 20. juni. Når de legger ned anestesien, går det ikke.»

For anestesi er avgjerande for at ein skal kunne ha eit slikt tilbod. Og vidare seier overlegen:

«Det betyr at akuttilbudet til befolkningen blir dårligere. Det viktige med anestesien er at de gir stabiliserende førstehjelp som et ambulansehelikopter gjør.»

Det å ha kompetente anestesisjukepleiarar er avgjerande for å ha akutt indremedisin. Korleis vil statsråden sikre at ein ved lokalsjukehus framleis kan ha akutt indremedisin som er så viktig ved akuttilfelle, òg rundt om i resten av landet?

Statsråd Bent Høie [11:43:52]: Når det gjelder tilbudet på Rjukan sykehus, er det vedtatt avviklet fra 20. juni. Det som jeg hadde ønsket, var at akuttilbudet skulle fungert fram til det, men det er rekrutteringsutfordringer knyttet til sykepleiere som gjør at en må ha en mer gradvis nedtrapping, bl.a. når det gjelder natt- og helgebemanning til enkelte funksjoner. Det er selvfølgelig ikke en ønsket utvikling, vi skulle gjerne hatt tilbudet oppe og gått fram til 20. juni, men det er det Sykehuset Telemark som vurderer ut fra et forsvarlighetshensyn. Hvis de opplever at de ikke har tilgang på helsepersonell som gjør at de kan opprettholde et forsvarlig tilbud, er det veldig viktig at det er noe som det planlegges for, at det ikke kommer tilfeldig, og at man dermed har f.eks. et forsterket tilbud når det gjelder døgnambulanse.

Når det gjelder hva som skal være tilbudet på akuttmottakene ellers i landet, er det noe av det arbeidet som vi nå jobber med i forbindelse med en nasjonal helse- og sykehusplan som vil bli lagt fram for Stortinget til høsten.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:45:02]: Eg er samd med statsråden i at det er viktig å ha planlagde og godt gjennomførte omstillingar når ein fyrst skal omstille. Difor vert det så rart at ein no får slike barduse omstillingar som dei tilsette ikkje er klar over, og der ein heller ikkje ser at ein har fått den overgangen, opplæringa, som det vart sagt ein skulle ha før dette vart avvikla.

Kvifor er det så viktig for statsråden å få lagt ned og sentralisert helsetenester? I helsetala si vart statsråden oppfatta som at han legg opp til ei storstilt sentralisering. Kva trur statsråden det gjer med helseføretaka og deira prioriteringar når ein høyrer at statsråden er med og «pusher» ei sentralisering? Vil ikkje det medføre at ein, sjølvsagt med knappe ressursar, vil sentralisere og tenkje at her har me statsråden på laget når me legg ned viktige tenester ved lokalsjukehusa i tida framover?

Statsråd Bent Høie [11:46:05]: For det første kjenner jeg meg ikke igjen i representanten Navarsetes framstilling av min sykehustale. Tvert imot – i min sykehustale var jeg veldig tydelig og sa at vi nå jobber med modeller som vil innebære at vi kan opprettholde en desentralisert sykehusstruktur i Norge, men der vi samtidig sikrer kvaliteten til innbyggerne. Det er et arbeid som vi nå er i gang med, og jeg har store forhåpninger til det ekspertutvalgsarbeidet vi nå har hatt gående – de faggruppene som nå jobber for nettopp å komme fram til gode modeller for å opprettholde en desentralisert sykehusstruktur i Norge.

Jeg ser at Senterpartiet prøver å skape et annet inntrykk gjennom leserinnlegg og utspill, men det blir ikke mer korrekt for det.

Så vårt arbeid med nasjonal helse- og sykehusplan vil bl.a. handle om hvordan vi skal sikre at Norge fortsatt har muligheten til desentralisert sykehusstruktur og samtidig ivareta kvaliteten.

Så er det sånn at jeg følger nøye med på alle de endringene som skjer rundt om i landet. Hvis det skjer endringer eller det er planer om endringer som er i strid med regjeringens politikk, kommer jeg selvfølgelig til å gripe inn.