Rasmus Hansson (MDG) [12:10:49]: Vi har i hvert fall ikke trengselsproblemer i stortingssalen i dag. Spørsmålet lyder:

«I dag kastreres grisunger rutinemessig i svinenæringa, tross dyrevelferdslovens forbud mot amputasjon. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007–2008) ba næringskomiteen regjeringen om å «[...] så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om forbudet mot kastrering av gris bør iverksettes når det foreligger en godkjent vaksine som kan hindre utvikling av rånelukt». Nå er vaksinen Improvac godkjent av Legemiddelverket, og erfaringene er gode.

Vurderer statsråden nå forbud mot kirurgisk kastrering?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:11:32]: Jeg vil vise til at det etter budsjettinnstillingen som representanten refererer fra, er vedtatt en ny lov om dyrevelferd.

I Ot.prp. nr. 15 for 2008–2009, Om lov om dyrevelferd, ble problemstillingen rundt kastrering av gris drøftet. Departementet anførte i proposisjonen at det var en målsetting å komme bort fra rutinemessig kirurgisk kastrering av smågris. Likevel ble kastrering ansett som nødvendig inntil det forelå tilfredsstillende alternativer for å begrense rånelukt og -smak. Næringskomiteen hadde ikke merknader til de vurderingene som var gjort av departementet ved behandlingen av denne proposisjonen.

Jeg er ikke kjent med at noe land har innført forbud mot kirurgisk kastrering av gris. Jeg vil i den forbindelse også vise til at Norge, antakelig som det eneste landet i verden, har et krav om bruk av både nødvendig smertelindring og bedøving ved kastrering samt et krav om at inngrepet skal utføres av veterinær.

Disse kravene stilles for at dyrevelferden skal ivaretas.

Statens legemiddelverk godkjente i august 2009 legemiddelet Improvac. Dette middelet fører til at den naturlige produksjonen av kjønnshormoner, og dermed også utviklingen av rånelukt, blir hemmet. At legemiddelet er godkjent, betyr at det oppfyller krav til sikkerhet og kvalitet.

I mange land, deriblant Norge, kastreres i dag de aller fleste hanngriser kirurgisk for å unngå rånelukt av kjøttet. I noen land er kastrering av gris mindre vanlig, enten fordi grisene slaktes før de blir kjønnsmodne, eller fordi forbrukerne har større aksept for kjønnslukten. Legemiddelet Improvac blir foreløpig brukt i svært begrenset omfang, både i Norge og i andre europeiske land.

Utprøving av legemiddelet mot rånelukt her i landet har vist at det fortsatt er utfordringer knyttet til rutinemessig bruk. For å sikre god effekt forutsettes det gode rutiner, godt samarbeid med veterinær og god oversikt over dyr og puljer. Det finnes i dag ikke gode nok kontrollmetoder for å identifisere dyr som ikke er behandlet etter anbefalingene. Kjøttbransjen har derfor fortsatt en utfordring med å sikre at kjøtt med rånelukt ikke kommer ut på markedet.

Ifølge kjøttbransjen brukes legemiddelet Improvac til kastrering av bare ca. 0,65 pst. av slaktegrisene i Norge. Jeg har i møte med kjøttbransjen 10. november utfordret bransjen til å prøve ut dette legemiddelet i større omfang for å få bredere kunnskap om fordeler og ulemper ved denne formen for kastrering.

I møtet med kjøttbransjen ble vi også enige om å sette ned en arbeidsgruppe med deltakere fra departementet og næringen for å utarbeide en plan for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering. Gruppen skal levere sine forslag innen 1. februar 2015.

Jeg vil også styrke forskningsinnsatsen, både knyttet til bruk av legemiddelet Improvac og for å se om andre tiltak, eksempelvis avlsarbeid, kan bidra til at det ikke lenger blir behov for kirurgisk kastrering.

Målet må, som det står i proposisjonen om dyrevelferdsloven, være at vi kan fase ut rutinemessig kirurgisk kastrering.

Rasmus Hansson (MDG) [12:14:32]: Kirurgisk kastrering – eller altså fysisk kastrering – av 800 000 smågris hvert år er et dyrevelferdsproblem, og det er helt opplagt i strid med dyrevelferdslovens ånd og bokstav. Den som har hørt en smågris bli kastrert, har hørt essensen av lyden av å skrike som en stukket gris og vil være helt overbevist om at bedøvelse osv. ikke er nok for å hindre at det er en svært smertefull og traumatisk opplevelse for en smågris. Og dette er altså nå unødvendig.

Statsråden har i en del andre sammenhenger vist betydelig handlingsiver for å få gjennomført det som er politisk prioritert for henne og regjeringen. Jeg ser derfor med en viss forbauselse på iveren etter i dette tilfellet å sette ned et utvalg som om lenge kanskje skal løse et problem som allerede er løst. Så jeg oppfordrer statsråden en gang til om å svare på: Vil man gjøre noe mer enn å nedsette et utvalg som man håper skal komme til en hyggelig konklusjon, og f.eks. bruke politisk innsats med en gang?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:15:44]: Jeg er opptatt av å innfase dette på en forsvarlig måte og vite at vi da får de beste resultatene. I denne saken er det flere motiver. En har for det første et legemiddelfirma som heter Orion Pharma, som vil tjene ganske mye penger på at en forbyr kirurgisk kastrering. En har også produsenter som er avhengige av markedet, som er avhengige av at det kjøttet som selges ut, er av god kvalitet, slik at vi forbrukere fortsetter å spise det. Vi har forbrukerne, som er avhengige av å få gode varer, og vi har kravet til dyrevelferd, der vi allerede i dag har de strengeste reglene når det gjelder kirurgisk kastrering av smågris. Som jeg sa i mitt innlegg, er jeg opptatt av at vi skal komme dit at vi skal få slutt på kirurgisk kastrering av smågris, men vi må ta dette skrittvis og være sikre på at det vi gjør, er til det beste for alle parter som har interesse i saken.

Rasmus Hansson (MDG) [12:16:42]: Da konstaterer jeg at handlingsiveren til regjeringen og statsråden i tilfellet dyrevelferd for smågris ligger betydelig tilbake for handlingsiveren når det gjelder å bygge ned matjord, og andre vesentlige saker. Jeg håper i hvert fall at regjeringen vil ta med seg dette og vurdere om man ikke vil sette inn raskere og mer effektive virkemidler for å få bedret dyrevelferden for 800 000 smågriser når det faktisk er i samsvar med regjeringens eget ønske og – så vidt jeg vet – statsrådens eget partis politikk.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:17:17]: Jeg har det samme målet som representanten Rasmus Hansson, men jeg mener at vi er nødt til å gjøre dette på en ansvarlig måte. Alt vi gjør, skal bygge på at vi skal gjøre det på en ansvarlig måte, og her mener jeg at det trengs mer forskning, det trengs større grad av utprøving. Når vi bare har prøvd dette på 0,65 pst. av grisene, er det et ganske lite antall. Derfor har jeg tatt initiativ til å få opp antallet og utføre forskningsarbeid og jobbe for å komme dit som vi er enige om at vi skal, nemlig at vi kan fase ut kirurgisk kastrering av gris.