Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) [11:55:29]: «Mener statsråden at produksjonen av mais med de genmodifiserte maislinjene T25 og NK603 har positiv samfunnsnytte og bidrar til bærekraftig utvikling, slik genteknologiloven krever for at de skal kunne omsettes i Norge?»

Statsråd Tine Sundtoft [11:55:47]: Som det framgikk av mitt svar til representanten Solhjell, kreves det etter genteknologiloven ikke godkjenning i Norge for omsetning av GMO som er godkjent i en annen EØS-stat etter det såkalte utsettingsdirektivet. Norske myndigheter kan likevel forby eller begrense omsetning hvis de mener den utgjør en fare for helse eller miljø eller for øvrig er i strid med lovens formål. I denne vurderingen er etikk, samfunnsnytte og bærekraftig utvikling forhold som skal vektlegges i tillegg til helse- og miljøhensyn. Etter mitt syn kan imidlertid ikke loven forstås slik at den inneholder et krav om at EU-godkjente GMO-er har positiv samfunnsnytte og bidrar til bærekraftig utvikling, for at de skal kunne omsettes i Norge.

Daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, ga departementet sine sluttvurderinger for maislinjene T25 og NK603 i 2008. Etter en samlet vurdering, som bygget på uttalelser fra flere instanser, mente direktoratet at det ikke var spesiell helse- eller miljørisiko ved å ta maislinjene i bruk i Norge. Direktoratet anbefalte at de skulle være tillatt i Norge. Samtidig vurderte direktoratet det slik at det ikke var opplysninger om samfunnsnytte, etikk eller produktenes bidrag til en bærekraftig utvikling som burde tillegges avgjørende vekt ved en endelig norsk beslutning. Daværende Miljøverndepartementet anså imidlertid at søkerne ikke hadde bidratt med tilstrekkelige opplysninger til at kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk ble godt nok belyst. Departementet ba derfor produsentene Monsanto og Bayer CropScience om tilleggsinformasjon i 2009, men har så langt ikke mottatt relevante opplysninger.

Det har nå gått 13 og 16 år siden maissortene ble godkjent i EU, uten at det har vært nedlagt forbud etter genteknologiloven. Det er da departementets beste vurdering at genteknologiloven er slik å forstå at GMO-ene må anses tillatt i Norge. Miljødirektoratet og Mattilsynet har kommet til at det er lav eller ingen forhøyet helse- og miljørisiko ved produktene, og de er heller ikke etterspurt på markedet. Jeg kan derfor ikke se at det nå er noe umiddelbart behov for å overprøve tilrådingen fra Miljødirektoratet. Jeg viser også til mitt forrige svar, der jeg opplyste om at maislinje T25 ikke lenger er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv. Vi vil imidlertid følge opp saken med en ny vurdering fra departementets side, der bl.a. kriteriene etikk, samfunnsnytte og bærekraftig utvikling vil inngå. Dersom departementet kommer til at produktene er problematiske ut fra genteknologiloven, må et forbud vurderes.

Geir Pollestad (Sp) [11:58:36]: Jeg takker for svaret. Det har vært en krevende prosess, og det er nokså spesielt at i et så politisk betent spørsmål som bruk av GMO, så ligger rettstilstandene som en godt bevart hemmelighet blant byråkrater i Miljøverndepartementet. Den rettstilstanden er også omstridt. Men til sakens innhold, som jeg mener er mer relevant å diskutere nå: Spørsmålet er jo om en ønsker GMO-mais i Norge. Er det en ønskelig utvikling å ha? Dette er jo mais som er laget for å tåle mer sprøytemiddel. I en tid hvor vi er opptatt av ren og trygg mat, er det feil retning å gå. Mitt spørsmål er: Mener statsråden at vi trenger genmodifisert mais i Norge?

Statsråd Tine Sundtoft [11:59:37]: De siste ukers debatt har vært av mer juridisk enn politisk karakter, om vi trenger GMO-er eller ikke. Det har også vært skapt et inntrykk av at vi har godkjent GMO-er. Det har vi ikke. Vi har ikke godkjent noen, vi har kun fortalt hvordan vi har tolket genteknologiloven og EØS-avtalen. Nå tenker jeg det viktigste er å skape klarhet i det som har vært en falsk trygghet i altfor mange år. Jeg skjønner også at mange er forvirret av det som har vært, og derfor arbeider vi nå med å få gode oversikter på plass. Vi har ikke tatt stilling til politikken i det som nå er spurt om her, men vi er i gang med å se på sakene og vurderer også rettsstatus for hver enkelt sak.

Geir Pollestad (Sp) [12:00:28]: Jeg er glad for at en skal ta stilling til sakens innhold på ny.

Jeg opplever likevel at statsråden i dette oppslaget i Bergens Tidende, der denne saken og rettstilstanden først kom opp, gikk langt i å ta stilling, ved å vise til at genmodifisert mais ikke innebar noen «uakseptabel risiko». Det vil vel si at her foreligger det en risiko, men risikoen er vurdert som akseptabel. For Senterpartiets del er det viktig i disse spørsmålene at føre-var-prinsippet veier svært tungt. Vi må se på hvilke behov vi har for disse produktene i Norge.

Mitt spørsmål er da: Vil statsråden vektlegge føre-var-prinsippet i denne saken og sørge for at vi fortsatt har et GMO-fritt Norge?

Statsråd Tine Sundtoft [12:01:28]: Jeg skjønner godt at det har vært mye forvirring om denne saken de siste ukene. Det jeg mente å si, var hvordan vi hadde tolket genteknologiloven, og hvordan EØS-avtalen er å forstå. Jeg henviste også til hva Miljødirektoratet ga som anbefaling til den forrige regjeringen, uten at den forrige regjeringen gjorde noe med saken.

Vi er nå opptatt av å få oversikt så raskt som mulig, av å få ryddet opp i dette, og også av å formidle den oversikten til Mattilsynet og andre, i samsvar med loven. Vi er godt i gang med å se på disse sakene. Så her tror jeg, som jeg også sa til representanten Solhjell, at vi nå har et ansvar for å rydde opp i hva som er det juridiske i dette, og hva som er politikken.

Denne regjeringen har ikke tatt noen aktiv stilling til bruk av GMO. Nå rydder vi opp i dette, også på grunn av den debatten som har vært, hvor representanter for den forrige regjeringen ikke akkurat har bidratt til å rydde opp i fakta rundt dette – så noe felles ansvar har vi videre i saken.