Fredric Holen Bjørdal (A) [12:47:37]: Mitt spørsmål til arbeidsministeren i dag er følgjande:

«Mange arbeidstakarar som jobbar med menneske opplever vald og trugsmål om vald som ei stor arbeidsmiljøutfordring. Ei Fafo-undersøking frå 2009 viser at 60 pst. av dei tilsette i barnevernsinstitusjonar, bustader for menneske med utviklingshemming og i kommunalt barnevern har vore utsette for vald og/eller trugsmål det siste året. Desse tala ligg stabilt høge.

Kva vil statsråden gjere for at ikkje vald på jobben skal verte daglegdags, og korleis vil han gjere arbeidsmiljøet tryggare i utsette yrker?»

Statsråd Robert Eriksson [12:48:16]: Først vil jeg få lov til å takke for spørsmålet, et spørsmål som er viktig å få belyst og viktig å diskutere.

La meg først si at det er noen yrker som er mer utsatt enn andre yrker. Som også Fafo-rapporten peker på, er det spesielt sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger som er mest utsatt for vold/trusler på arbeidsplassen, sammen med bl.a. sykepleiere, vektere og politi. La meg da minne om at Arbeidstilsynet så langt i år har gjennomført 373 såkalte aksjonstilsyn innenfor helse- og sosialsektoren, hvor temaet nettopp har vært vold og trusler om vold. Arbeidstilsynet fortsetter dette arbeidet og har det høyt prioritert, samtidig som det også er nedsatt en arbeidsgruppe, sammen med partene i arbeidslivet, for å se på hvilke tiltak man kan iverksette for å styrke innsatsen for å forhindre vold eller trusler om vold på arbeidsplassen.

Jeg har også lyst til å reflektere litt over at også arbeidsgiverne er veldig avhengig av å legge godt til rette for å ta sikkerheten til de ansatte på dypeste alvor. Jeg mener, som arbeidsminister, at alle arbeidstakere i Norge skal føle seg trygge når de drar til jobben, når de er på jobben, og når de drar hjem fra jobben. Det er noe vi alle sammen har som en forutsetning, at man skal ha den nærheten og den tryggheten.

Så ser vi også, innenfor bl.a. Nav, som er et område jeg kjenner godt, at utviklingen når det gjelder vold og trusler, har vært økende den senere tiden. Der tar man dette på alvor, og det gjør man også på en rekke andre steder der man er utsatt for vold og trusler. Men her tror jeg det er viktig å gjøre noen enkle grep, og derfor vil jeg oppfordre også arbeidsgiverne til å gjøre noen enkle grep, som bl.a. er at

• i de tilfellene der man har kartlagt at dette kan være en risiko, stiller man aldri med bare én ansatt, men man stiller med flere ansatte

• man har god opplæring og forebygging knyttet til voldssituasjonene som en del av opplegget på den enkelte arbeidsplass, det vil være viktig

• man har utformet gode lokaler med både alarmer og rømningsveier hvis det skulle en skje en situasjon der man blir truet med vold, eller en voldelig situasjon skulle oppstå

• man har gode ordninger som er lette å få tak i når det gjelder de menneskene som har vært utsatt for vold og trusler, slik at de får god psykisk oppfølging i ettertid

Fredric Holen Bjørdal (A) [12:51:20]: Eg takkar statsråden for svaret. Det er godt å høyre at vi deler den holdninga at arbeidstakarar ikkje skal føle seg trua eller bli utsette for vald på jobb.

Arbeidsmiljølova er ei av våre aller fremste folkehelselover. Ho er fundamentet for helse, miljø og tryggleik i arbeidslivet, og ein føresetnad for tryggleik på jobben er eit sterkt regelverk, der fast tilsetjing er hovudregelen. Eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø er vidare avhengig av arbeidstidsordningar som er føreseielege, og som tek omsyn til arbeidstakaranes helse, velferd og tryggleik. Eg meiner denne tryggleiken blir utfordra når regjeringa no har sendt endringa av arbeidsmiljølova ut på høyring. Meiner statsråden at svekking av arbeidsmiljølova med fleire midlertidig tilsette og lengre arbeidsdagar kan gje eit tryggare arbeidsmiljø?

Statsråd Robert Eriksson [12:52:15]: Denne regjeringen svekker ikke arbeidsmiljøloven; denne regjeringen moderniserer arbeidsmiljøloven til den arbeidshverdagen folk flest møter. Derfor beholder også regjeringen vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven, beholder de vernebestemmelsene som ble vedtatt i Stortinget i 2005, men åpner opp for fleksibilitet innenfor vernebestemmelsene.

Så er det jo faktisk slik at uansett hva som står i en lov, så trenger ikke det å føre til resultatoppnåelse. Det har vi sett i forhold til alle de som bryter loven bevisst, de som driver med organisert arbeidslivskriminalitet. Derfor er mer koordinerte tilsyn, mer fremoverlente tilsyn inn mot de næringene der dette skjer ofte, løsningen for å ta de useriøse, samtidig som man hegner om og verner om de seriøse.

Fredric Holen Bjørdal (A) [12:53:15]: I Aftenposten denne veka kan vi lese om sju barnevernsaktørar på den norske marknaden som til saman frå 2009 til 2013 hadde eit overskot på heile 550 mill. kr. Det er ikkje ein urimeleg påstand at delar av denne profitten har vorte skapt gjennom å spare inn på utgifter som løn, pensjonsordningar og bemanning.

Barnevernet er ikkje arbeidsministeren sitt ansvar, men dei tilsette der er det. Kva er det som får statsråden til å tru at meir privatisering av velferdstenester, slik regjeringa hans ønskjer, er ein god idé når det m.a. gjer det vanskelegare å kontrollere og sørgje for at tryggleiken for dei tilsette er på plass?

Statsråd Robert Eriksson [12:53:58]: Hvis det er slik som representanten viser til fra Aftenposten, at det skyldes at barnevernet har måttet spare inn, så er det under de økonomiske rammene som ble gitt av den rød-grønne regjering. Den rød-grønne regjeringen må nesten ta ansvar for de økonomiske rammene man har gitt barnevernet, både i kommunesektoren og i staten, for de viser faktisk år tilbake.

Jeg mener det er viktig å slippe til gode, ideelle krefter og organisasjoner inn i vår velferdsproduksjon. Ta Norske Kvinners Sanitetsforening som et eksempel, som har vært en av de store, viktige ideelle organisasjonene som var med og skapte den første sykepleierutdanningen, som var med og skapte de første sykehusene. De har gjort en fantastisk jobb. Jeg er stolt av å tilhøre en regjering som i større grad ønsker å ta i bruk de ideelle, frivillige organisasjonene til å bli med og løse fremtidens velferdsutfordringer. Det er bra for landet, og det er bra for den enkelte som trenger velferd.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål nr. 2.