Svein Roald Hansen (A) [13:17:25]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«I Dagsnytt 18 den 7. oktober 2014 sa Fremskrittspartiets nestleder og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Per Sandberg, følgende på spørsmål om å utstyre kurderne i Syria som kjemper mot IS med våpen: «Men jeg har vært åpen på det, at hvis kurdiske mannskaper mangler ammunisjon og våpen, så bør i hvert fall ikke Norge være dem som er negative i forhold til å bistå dem for å styrke de kurdiske mannskapene.»

Hva er utenriksministerens syn på at ett av regjeringspartienes nestleder åpner for å sende våpen til kurderne i Syria?»

Utenriksminister Børge Brende [13:18:12]: Borgerkrigen i Syria og konfliktene i Irak har over lengre tid vært dramatiske og gjort fremveksten av organisasjoner som ISIL mulig. Vi har jo også hatt anledning til å diskutere dette grundig etter statsministerens redegjørelse, og det har vært en diskusjon knyttet til spontanspørretimen i dag. ISILs brutale fremrykning i Syria og Irak forårsaker store lidelser.

Norge støtter et bredt engasjement i kampen mot ISIL, og det er også bred enighet i Stortinget om hvordan vi skal håndtere dette. Innsatsen må føres langs flere spor, både politisk og militært. I tillegg er den humanitære innsatsen avgjørende for å hjelpe ofrene for ISIL og støtte samfunn som mottar store grupper fordrevne.

Hoveddelen av den norske innsatsen til krisene i Syria og Irak er nettopp humanitær. Der er vi blant de fremste bidragsyterne; bare i år har vi bidratt med over 1 mrd. kr til Irak og Syria og nabolandene.

I lys av den akutte situasjonen knyttet til ISILs fremmarsj har regjeringen besluttet å utvide vår innsats ved å tilby et militært bidrag til den internasjonale koalisjonen mot ISIL i Irak, støtte peshmergaens mulighet til å slå tilbake ISIL i irakisk Kurdistan og støtte opp om den irakiske hæren, som trenger den kapasitetsbyggingen, med utgangspunkt i Bagdad. Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp til å bekjempe ISIL. Hensikten med det militære bidraget er som kjent å medvirke til å sette de irakiske styrkene bedre i stand til å møte trusselen fra ISIL. Vårt bidrag vil gå inn i en koordinert internasjonal innsats, hvor Irak selv og nabolandene vil spille en avgjørende rolle.

Hva gjelder spørsmålet om eksport av våpen og militært utstyr, har det politiske hovedprinsippet ligget fast siden 1959. Stortinget vedtok da en erklæring om at Norge ikke bør tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig, hvor krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. Dette er siden lagt til grunn i Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av slikt utstyr. Praktiseringen av vedtaket er fremlagt i årlige meldinger til Stortinget siden 1996. Det har vært full oppslutning om denne linjen for norsk våpeneksport gjennom skiftende regjeringer. Også denne regjeringen står bak dette prinsippet.

Svein Roald Hansen (A) [13:20:49]: Jeg takker for svaret. Det er bred enighet – det viste debatten etter statsministerens redegjørelse – om de tiltak som Norge skal gjøre når det gjelder kampen mot IS i Irak, både på humanitær side og med militære rådgivere.

Jeg er glad for at utenriksministeren bekrefter at regjeringen fortsatt står på den linjen som har ligget der siden 1959 når det gjelder våpeneksport inn i områder. Men det innebærer jo at representanten Sandberg – det er altså ikke en hvilken som helst representant, det er nestlederen i et av regjeringspartiene – med sin uttalelse om at han åpner for å sende våpen, da ikke uttaler seg i tråd med regjeringens politikk. Er det riktig forstått?

Utenriksminister Børge Brende [13:21:41]: Som jeg redegjorde for, er det en videreføring fra denne regjeringen når det gjelder spørsmålet om eksport av våpen og militært utstyr, og dette bygger på hovedprinsippet fra 1959.

Men jeg vil gjerne legge til at etter den debatten i Dagsnytt 18 som det henvises til, så har mye skjedd, bl.a. har regjeringen initiert en sterk støtte til kurderne – nå gjennom å bygge militær kapasitet i irakisk Kurdistan. Med bred støtte i Stortinget har vi nå valgt å tilby – sammen med Tyskland – militær kapasitetsbygging i Erbil, slik at president Barzani og kurderne er i stand til å stå imot ytterligere angrep fra ISIL.

Svein Roald Hansen (A) [13:22:45]: Jeg forstår at i dette tilfellet så må utenriksministeren, som vanligvis uttaler seg ganske tydelig og utvetydig, tolkes. Det representanten Sandberg uttalte seg om, var ikke kurderne i Irak, det var kurderne i Syria, hvor man også da i tillegg til å bryte prinsippet om at vi ikke eksporterer våpen inn i konfliktområder, er på kanten av hvor vi kan bidra, også om vi skulle gjøre det på regjeringens plattform. Jeg tolker utenriksministeren slik at vi ikke kan legge til grunn at representanten Per Sandberg uttaler seg på vegne av regjeringen når han uttaler seg på den måten han her gjorde i debatten.

Utenriksminister Børge Brende [13:23:38]: Jeg vil faktisk benytte anledningen til å gi anerkjennelse til representanten Per Sandbergs sterke engasjement for kurdernes sak. Jeg tror mange av oss deler det engasjementet, også spørsmålsstilleren.

Regjeringens politikk er basert på et vedtak fra 1959. Vi eksporterer ikke – eller gir ikke – våpen til områder i konflikt. Det vi gjør, som vi nå har bestemt, med bred støtte i Stortinget, er at vi stiller opp for kurderne gjennom å yte militær kapasitetsbygging i Irak for peshmergaen, og hvor det foreligger en konkret forespørsel om dette, slik at det folkerettslige er på plass. Det synes jeg også er en indirekte styrking av kurdernes kamp for sine rettigheter i Syria.