Else-May Botten (A) [12:55:13]: Spørsmålet mitt er:

«Vanylven kommune jublet over å bli innplassert i arbeidsgiveravgift sone 3 tidligere i år, noe som betyr avgiftslettelser. I statsbudsjettet foreslår imidlertid regjeringen å inndra denne avgiftsfordelen gjennom reduserte statlige overføringer. Dette gjelder totalt 31 kommuner, herunder de 3 kommunene som ble innplassert i sone 3 nå i 2014. Det foreslås imidlertid ikke tilsvarende kutt for de 32 kommunene som allerede er i sone 3.

Kan statsråden gi en forklaring på dette?»

Statsråd Jan Tore Sanner [12:55:46]: Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et av våre viktigste distriktspolitiske tiltak. Ordningen virker målrettet ved å favorisere bruk av arbeidskraft fremfor andre innsatsfaktorer, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft i distriktene fremfor i sentrale strøk. Differensiert arbeidsgiveravgift har stor betydning for rammebetingelsene for næringslivet i Distrikts-Norge. Ordningen er ikke ment å være et distriktspolitisk virkemiddel for kommunal sysselsetting.

Provenynøytralitet har vært et prinsipp ved omleggingene i både 2004 og 2007. Kommuner som fikk økt sats i 2004, fikk kompensasjon gjennom økt rammetilskudd. Kommuner som fikk redusert sats i 2007, fikk en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet.

Næringslivet i de sektorene i de 31 kommunene som nå får redusert sats, vil nyte godt av dette. Som følge av at dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift har blitt revidert, får disse 31 kommunene en samlet avgiftslettelse på anslagsvis 267 mill. kr i 2015. Denne avgiftslettelsen kommer av at kommunen som arbeidsgiver nå betaler lavere arbeidsgiveravgift. Disse 31 kommunene har fått trekk i rammetilskuddet tilsvarende provenyeffekten av avgiftslettelsen for at omleggingen skal være nøytral for kommunene, slik praksis også har vært i tidligere år. Den enkelte kommune skal som arbeidsgiver med andre ord gå i null.

Det er kun kommuner som nå kommer inn i ordningen – dvs. som får endret avgiftssone – som får trekk. Kommuner som ikke har fått endret avgiftssone, har selvsagt ikke fått noe trekk.

Else-May Botten (A) [12:57:43]: Det er riktig at dette er et viktig distriktsprofiltiltak, og etter god dialog mellom statsråden og en del kommuner som er opptatt av dette, er meldingen nå fra kommunene at de føler seg lurt. De hevder at de ikke på noe tidspunkt har fått signaler om at de ville få noe akutt utover det som er helt naturlig når det gjelder denne endringen. Heller ikke i møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet har de fått noe hint om det. Alle signaler har vært at en reduksjon av arbeidsgiveravgiften ville styrke kommunenes økonomi. For Vanylven kommune er det et trekk på 12,7 mill. kr, for Vestnes 13,2 mill. kr og for Nesset 5,4 mill. kr. Hvis de da skulle gå i null, er det i hvert fall vanskelig for dem å se dette.

Kan statsråden forstå at kommunene har denne oppfatningen ut fra den prosessen og den kommunikasjonen man har hatt, og vil statsråden gjøre noe for de nye kommunene med hensyn til den innretningen som nå foreligger?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:58:43]: Hvis regjeringen skulle fulgt de signalene som nå kommer fra representanten Botten, ville det vært å legge om praksis fra den praksisen som den forrige, rød-grønne, regjeringen førte. Vi følger den samme praksis som det som var tilfellet i 2007. Det betyr at for den kommunale sysselsettingen, hvis kommunen får en lavere avgiftssats og dermed får en lettelse, blir det trukket i rammetilskuddet. Det ble gjort i 2007, og det gjøres selvsagt nå.

Hele poenget med den differensierte arbeidsgiversatsen er å legge forholdene til rette for det private næringsliv i Distrikts-Norge. Det er ikke et tiltak for å øke den kommunale sysselsettingen. Vi følger den samme praksis som har vært tidligere.

Else-May Botten (A) [12:59:37]: Jeg hører hva statsråden sier, men han har ikke svart på spørsmålet. Jeg er opptatt av å vite om statsråden har tenkt å ta inn over seg at det har vært kommunisert dårlig ut til disse kommunene, at de faktisk ble straffet dobbelt, for det er veldig mange som trodde at dette skulle gå helt annerledes i budsjettprosessen enn hva det har gjort.

Spørsmålet er fortsatt: Kan statsråden forstå kommunene som blir rammet av en slags dobbel avgiftsgevinst her nå, eller er det sånn at statsråden bare vil kjøre dette sånn som det er framlagt?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:00:26]: Man kan alltid ha en diskusjon om kommunikasjon, men det ville være oppsiktsvekkende hvis regjeringen hadde valgt en annen praksis enn den som ble nedfelt i 2007. Vi gjorde det også klart i kommuneproposisjonen at det ville bli trekk i rammetilskuddet tilsvarende den lettelsen som lå på den kommunale sysselsettingen.

Jeg hører også at det ligger et spørsmål her om dobbelt trekk. Det er heller ikke riktig. Det som er realiteten, er at en del kommuner fikk skjønnsmidler på grunn av økningen i arbeidsgiversatsen i 2004. Det var skjønnsmidler som kom gjennom fylkesmannen. Den forrige regjeringen varslet i 2013 at fylkesmennene bør ta hensyn til fordelingen i forbindelse med skjønnet. Det betyr at man der la om praksis i perioden fra 2007 til 2012, og vi har nå sagt at fylkesmannen fordeler skjønnsmidlene ut fra sin objektive vurdering.

Men vi følger den praksisen som har vært ført tidligere. Det er godt for næringslivet i Møre og Romsdal, de som har fått lavere sats, men dette er ikke et tiltak for økt kommunal sysselsetting.