Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Bøhler til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, vil bli besvart av kunnskapsministeren som rette vedkommende.

Jan Bøhler (A) [11:53:48]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål, nå til kunnskapsministeren:

«I kommuner som Oslo plasseres ofte mottaksklasser på skoler hvor det er en høy andel elever med minoritetsbakgrunn. Dette kan gå ut over mulighetene til å få et norskspråklig skolemiljø i lek, læring og samvær til beste både for elevene i mottaksklasser og elevene som går på skolen fra før. Denne situasjonen oppstår særlig i byer hvor det er relativt kort avstand mellom skoler med høy og lav minoritetsandel.

Vil statsråden be UDI samarbeide med kommunene for å finne bedre løsninger på plassering av mottaksklasser?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:54:35]: Jeg er opptatt av både barn og likestilling, så det er hyggelig å få svare på spørsmålet som rette statsråd.

Barn i grunnskolealder har rett til grunnskoleopplæring hvis det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Når oppholdet har vart i tre måneder, inntrer plikten til grunnskoleopplæring. Det er skoleeier, altså kommunene, som har ansvaret for all grunnskoleopplæring.

Regjeringen er opptatt av at elever med kort botid i Norge får et godt opplæringstilbud, slik at de raskt kan lære seg norsk og følge ordinær undervisning. Dette gjelder alle elever, uansett innvandringsårsak.

Lovverket åpner opp for at kommunene kan gi nyankomne elever opplæring i et særskilt tilrettelagt innføringstilbud i inntil to år. Målet for opplæring i et innføringstilbud er at elevene så raskt som mulig skal lære seg norsk, bli i stand til å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet og følge den ordinære opplæringen. Grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen sin, dvs. på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller på den skolen i nærmiljøet som eleven sogner til. Nyankomne elever i grunnskolealder har rett til å gå på nærskolen, med mindre de velger å takke ja til et innføringstilbud for nyankomne elever på en annen skole enn nærskolen. Når grunnskoleeleven ikke lenger går i et innføringstilbud, har eleven rett til å gå på nærskolen. Innføringstilbud kan gis i egne klasser på en skole eller i delvis integrerte tilbud i en klasse. Store kommuner oppretter gjerne innføringsskoler eller innføringsklasser, mens små kommuner integrerer elevene i ordinære klasser med særskilt språkopplæring.

Innføringsklasser – eller mottaksklasser, som spørsmålsstilleren kaller det – opprettes ofte på nærskolen til de nyankomne elevene eller på enkelte skoler i kommunen. Det er opp til den enkelte kommune å velge om de vil ha et innføringstilbud, hvor dette eventuelt skal være – samt innhold og organisering.

Kunnskapsdepartementet ser på bruk av innføringstilbud som nyttig, da det setter elevene i stand til å lære norsk og delta i den ordinære opplæringen.

Jan Bøhler (A) [11:56:31]: Jeg takker for svaret.

Det som er problemstillingen her, er: Selv i Oslo, hvor det er relativt mange mottaksklasser og mange elever med minoritetsbakgrunn, er det bare et lite antall av skolene som har mottaksklasser. Selv i områder med skoler hvor over 90 pst. av elevene har minoritetsbakgrunn og annet morsmål er oppgitt, ligger det andre skoler ganske tett på som har en mye mindre andel elever med minoritetsbakgrunn. Likevel plasseres mottaksklassene i stor grad på de skolene som har høyest andel elever med minoritetsbakgrunn fra før av.

Spørsmålet mitt er egentlig om regjeringen ønsker at UDI, Mangfoldsdirektoratet og andre som jobber for at vi skal lykkes med bosetting, god integrering og rask norskopplæring, skal gjøre mer for å påvirke kommunene til heller å plassere mottaksklassene på fornuftige steder enn på skoler hvor man øker andelen som er svake i norsk. Dette gjelder både i skolegården, i lek og i læring – alle formål – til det beste for begge parter.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:57:38]: Jeg forstår absolutt problemstillingen. Vi kunne hatt lange, gode og interessante diskusjoner om dette.

Det spørsmålet jeg må forholde meg til, er hvorvidt vi skal endre kommunenes ansvar i dag, og at staten – UDI, Mangfoldsdirektoratet eller andre – skal gå inn og styre kommunene mer enn i dag. Jeg mener det ikke er en god idé. Jeg mener det er bedre å overlate ansvaret til kommunen. Så må kommunen – lokalpolitikerne – ta ansvaret for å integrere og ta opp nettopp den type spørsmål som representanten Bøhler tar opp. Jeg vil si at diskusjonen om hva som er en hensiktsmessig måte å løse dette på, håper jeg jo at kommunene har. Men det er en diskusjon som burde foregå i kommunestyrene eller i bystyresalen i Oslo, og som staten ikke burde gå inn i og overprøve gjennom nasjonale ordninger.

Jan Bøhler (A) [11:58:34]: Jeg takker for imøtekommende svar og forståelse for problemet.

Det jeg tenker, er at i bosettingsprosessen – når stat og kommune samarbeider om å få til en vellykket bosetting og en vellykket integrering – bør det være en del av statens rolle å diskutere med kommunen om man har en rett tankegang rundt dette. Problemet med å lykkes med at elever som har etnisk norsk bakgrunn, ikke flytter fra sine skoler til andre skoler fordi det blir en for høy andel som er svake i norsk, er et felles problem. Også staten bør ha interesse for hvordan vi lykkes med dette rundt i kommunene. Det er å forsterke problemet å plassere mottaksklassene feil – når det tross alt er et lite mindretall av skolene i Oslo som har mottaksklasser. Dette synes jeg bør være noe også staten, som jobber med integrering, interesserer seg for.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:59:37]: Her beveger vi oss over på et område som ikke er mitt ansvar, nemlig UDI og bosetting av flyktninger. Jeg må forholde meg til hva som er den utdanningspolitiske delen av det. Et av spørsmålene som automatisk kommer da – siden jeg ikke kan svare på spørsmål om bosetting – er: Når man først er bosatt, skal man da i utgangspunktet ha rett til å gå på nærskolen? Det har vært et viktig prinsipp i Norge at man mener at små elever, selv i de kommunene som tillater foreldrene å velge annerledes, skal ha rett til å gå på nærskolen. Men så har kommunene igjen mulighet til å opprette dette på andre skoler også. Jeg ser ikke noe utdanningspolitisk ved det eller noe staten burde gjøre med den utdanningspolitiske siden av det, så spørsmålet om UDIs rolle må jeg nesten henvise videre til relevant statsråd.