Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Anne Tingelstad Wøien til klima- og miljøministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:46:25]: «Også denne våren er grunneiere i Gudbrandsdalen hardt rammet av oversvømmelse fra Gudbrandsdalslågen. På 1960-tallet ble det innført forbud mot uttak av grus fra Lågen. Det har ført til at elva mange steder nå er så grunn at den eneste veien vannet kan ta, er ut på jorder og eiendommer utenfor elveløpet. Det vil ta flere år før forvaltningsplanen med tiltak er ferdigstilt og tiltak utført.

Vil statsråden nå igangsette strakstiltak for å avhjelpe situasjonen for gudbrandsdølene som nok en gang blir hardt rammet?»

Statsråd Tord Lien [11:47:00]: De siste år har medført flere flommer, bl.a. i Gudbrandsdalen. Sammen med den kunnskapen vi har om klimaendringene og økte nedbørsmengder, gjør dette at samfunnssikkerhet bør ha høy prioritet når spørsmål om masseuttak fra elver behandles. I Gudbrandsdalslågen har oppsamling av grus og sand i elven over tid økt flompotensialet i dalføret. Hensynet til flomdemping må allikevel veies opp mot andre hensyn som miljø og sikkerhet andre steder langs vassdraget. Miljøhensyn vil være viktig i behandlingen av saker om sikringstiltak, også masseuttak. Dette er fordi fysiske endringer i og rundt vassdragene påvirker leveområder for planter og dyr, ikke minst storørreten, som jeg oppfatter at lokalbefolkningen også er opptatt av.

Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen vurderer de endringer som et sikringsanlegg eller et masseuttak vil påføre vassdragsmiljøet. Ved god planlegging og teknisk gjennomføring er det mulig å foreta masseuttak som ivaretar både flomhensyn og fiskeriinteresser. Det krever imidlertid god samhandling mellom berørte statlige myndigheter og lokale aktører.

Jeg – og sikkert også representanten – er kjent med at en helhetlig forvaltningsplan for Lågen er under utarbeiding. Det er viktig å se ting i sammenheng, og planen vil bidra til dette. Samfunnssikkerhet vil være et viktig hensyn i denne planen, og den vil legge til rette for koordinert, effektiv og rask saksbehandling av denne typen saker. I noen tilfeller, også før planen er ferdig, vil det selvfølgelig være både riktig og nødvendig å gjennomføre tiltak, og det er jeg opptatt av å legge til rette for gjennom effektiv saksbehandling på dette området.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:49:13]: Takk for svaret. Jeg griper det halmstrået jeg hørte, at det av og til kunne være muligheter for strakstiltak. Jeg står her med utkastet til forvaltningsplanen for Gudbrandsdalslågen. Det ble sendt ut på høring i februar, og det har vel kommet inn noen høringssvar nå. Planen skal være ferdigstilt innen 2017. Det er altså neste stortingsperiode. Vi vet at det i Gudbrandsdalen har vært oversvømmelse i tre av de fire siste årene, og det haster med tiltak i Gudbrandsdalslågen.

Jeg skal sitere noe som ble sagt til NRK Hedmark og Oppland den 26. mai:

«Det må både bygges flomvern, samtidig som det må tas ut grus i Gudbrandsdalslågen. Det sier Fremskrittspartiets landbrukspolitiske talsmann på Stortinget, Morten Ørsal Johansen. Han mener jordbruket i Gudbrandsdalen er så viktig at alt må gjøres for å forhindre at jorda til stadighet blir oversvømt.»

Mener statsråden det samme som sin kollega, eller er det viktigere å vente med tiltak til etter neste stortingsperiode – og risikere stadige oversvømmelser? Jeg spør fortsatt om strakstiltak, som er mindre tiltak.

Statsråd Tord Lien [11:50:17]: Statsråden er enig med representanten i at det er viktig å beskytte både liv og verdier langs Lågen.

Jeg kjenner meg imidlertid ikke igjen i den beskrivelsen som jeg vel hørte antydninger til, at det ikke handles allerede – for det gjøres. Det er også anledning til å søke om masseuttak. Det er i så fall noe som forvaltningen har ansvaret for å gi tillatelse til, og det skjer allerede i dag.

Så har jeg lyst til å si at sist periode sendte Olje- og energidepartementet ut et brev – med tittelen: Utdyping av vassdragsløp som flomsikring – hvor det ble understreket at samfunnssikkerhet må vektlegges tyngre ved behandling av søknader om masseuttak.

Det er viktig å få på plass en helhetlig forvaltningsplan. Den vil kunne bidra til bedre presisjon og raskere saksbehandling i framtiden. Men det er ikke slik at myndighetene venter til denne planen kommer – og sitter med hendene i fanget til den er på plass.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:51:32]: Takk for svaret.

Jeg tror vi er enige tverrpolitisk om at det er fornuftig med en forvaltningsplan for Gudbrandsdalslågen, at en ser på hele Lågen og sideelvene som en helhet.

I går fattet fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune et vedtak der de ber om at det blir igangsatt strakstiltak i Lågen. Det vil i hovedsak bety – vil jeg tro – masseuttak, dvs. grusuttak. Jeg setter pris på at statsråden åpner for at det er mulig å søke om den slags tiltak allerede i år, og at vi kanskje kan få et ja til dette fra de berørte myndigheter – som kanskje ikke vil være denne statsråden – slik at vi kan få satt i gang tiltakene allerede i løpet av denne sommeren. Jeg lurer på om statsråden kan bekrefte det.

Statsråd Tord Lien [11:52:28]: Jeg kan bekrefte at det nok ikke er spesielt klokt å drive saksbehandling fra Stortingets talerstol.

NVE har en viktig rolle å spille i dette. NVE har i en tid nå vært tungt til stede når det gjelder Lågen, og vil jobbe videre med det. NVE har ansvaret for å prioritere de statlige midlene og den innsatsen som staten gjør i forbindelse med flom- og skredsikring. De har også et forvaltningsansvar for den typen aktivitet i norske vassdrag som et masseuttak vil medføre.

Som sagt, det er ikke slik at det faktum at det arbeides med en helhetlig forvaltningsplan, betyr at ingenting skal gjøres i perioden fram til planen er ferdig. Jeg er veldig glad for at vi tilsynelatende er enige om at det er et godt prinsipp.