Marianne Aasen (A) [12:43:48]: «Flere medier kunne i forrige uke melde at det unge dansetalentet Amelie blir nektet plass på den nasjonale ballettlinja på Ruseløkka skole i Oslo. Hun har bestått krevende opptaksprøver, men kommer ikke inn fordi hun bor i nabokommunen Bærum. De vil ikke betale gjesteelevsgarantien. Amelies drøm oppfylles ikke fordi hun har feil adresse.

Vil statsråden ta initiativ til å løse denne type saker?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:44:16]: Jeg synes det er veldig bra at representanten tar opp også denne typen spørsmål. Jeg leste saken om Amelie, og for meg, som jeg tror det er for de aller fleste andre, er det veldig synd at en ung jente som har både talent og høye ambisjoner, ikke får gå på den skolen hun ønsker.

Så over til det politiske. I regjeringsplattformen står det at vi ønsker fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene, men altså for elever i videregående skole. I grunnskolen er prinsippet at det er kommunene som har ansvaret og kommunene som betaler, og kommunene har ingen forpliktelse til å betale for gjesteplasser i andre fylker. Grunnen til at man behandler grunnskolen annerledes er bl.a. at man der har et mye tydeligere nærskoleprinsipp.

Jeg kan dessverre ikke love at jeg vil innføre en ordning hvor kommunene skal ha plikt til å betale for gjesteplasser i andre kommuner.

Marianne Aasen (A) [12:45:17]: Høyre skriver i sitt program at foreldre kan velge grunnskole for sine barn, også på tvers av kommunegrensene.

Nå er det slik at Høyre styrer i Oslo, de styrer i Bærum, hvor de har rent flertall, og de styrer Kunnskapsdepartementet. Amelie og hennes foreldre får ikke velge. De har til og med tilbudt seg å betale for det selv.

Da lurer jeg på: Hvor er det blitt av Høyres gjennomføringskraft? De har makten på alle nivåer, og det står i deres eget program, de trenger egentlig ikke noen støtte i Stortinget for å gjøre det, men de velger altså ikke å gå inn og løse denne saken for denne familien. Hvor er gjennomføringskraften?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:46:00]: Hadde det enda vært så vel at alt som sto i Høyres program, trengte man ikke noen støtte for å gjennomføre – da hadde det vært greit. Det er mulig jeg tar feil, men jeg har ikke registrert at Arbeiderpartiet ønsker en annen ordning enn dagens ordning.

Men så stiller man spørsmålet: Burde kommunene forsøke å løse disse problemene? Det er helt klart at dagens regelverk gir full mulighet for kommunene til å løse denne typen utfordringer. Men jeg mener at det er rimelig at det er kommunens ansvar. Jeg må jo si at selv om regjeringen skulle komme tilbake med en sak som endret regelverket – jeg skal ikke utelukke det, men det står ikke i plattformen, ergo er det ikke et av våre viktigste, prioriterte områder – ville det dessverre i dette tilfellet være for sent for Amelie fra Bærum.

Marianne Aasen (A) [12:46:52]: En ting er at Høyre styrer Kunnskapsdepartementet og Oslo kommune, men de har jo sågar rent flertall i Bærum kommune. Bærum kommune er ingen fattig kommune. De har mange hundre millioner kroner i overskudd i driften sin hvert år. Dette koster ikke veldig mye penger. I tillegg får Bærum kommune, i likhet med alle andre norske kommuner, overføringer fra staten for de elevene de har i kommunen sin. I den store sammenhengen er dette småpenger.

Jeg gjentar spørsmålet: Hva slags gjennomføringskraft har partiet Høyre når de ikke klarer å løse denne saken?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:47:33]: Dette er en debatt og en setting hvor jeg er som kunnskapsminister, så jeg må jo svare på hva som er mulighetene i dagens regelverk, og eventuelle planer for å endre det regelverket.

Men så er det jo ikke i det hele tatt vanskelig å ha sympati med Amelie. Det er ikke vanskelig å se hennes ønske, hennes talent og hennes ambisjon. Men det er jo en debatt som kommunestyret i Bærum må ta. Det er selvfølgelig vanskelig i slike enkeltsaker, for vi skulle vel alle av og til ønske at reglene var slik at det ikke fantes skoleeiere og ikke fantes kommuner, og at vi som rikspolitikere kunne gripe inn og styre alle saker som vi ønsket.

Men dette er en debatt – med dagens regelverk – som tilhører kommunen. Det er kommunen som må bestemme.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.