Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 28. mai 2014 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:06:32]: «Størrelsen på norsk planteproduksjon avgjør matvaresikkerheten for jordbruksmatvarer. Størrelsen på jordbruksarealet og avlingene bestemmer størrelsen på planteproduksjonen.

Vil statsråden tilrettelegge økonomisk for reduksjon eller økning av norsk planteproduksjon av jordbruksmatvarer?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:06:55]: De tre viktigste forutsetningene for matvaresikkerheten i Norge er kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem.

Norsk planteproduksjon gir et viktig bidrag til matvaresikkerheten. Gras- og fôrkornproduksjonen og utmarksbeiteressursene danner grunnlag for husdyrproduksjon i Norge, matkornproduksjonen danner grunnlag for norsk matmelproduksjon, og norsk produksjon av poteter, grønnsaker, frukt og bær bidrar til å dekke store deler av etterspørselen etter disse produktene.

Representanten Lundteigen hevder i spørsmålet at norsk planteproduksjon avgjør matvaresikkerheten for jordbruksmatvarer. Dette er jeg ikke enig i. Norsk planteproduksjonen er viktig, men Norge har vært og vil fortsatt være avhengig av å importere viktige matvarer, innsatsfaktorer, maskiner og utstyr. Derfor er, som jeg påpekte innledningsvis, en av forutsetningene for matvaresikkerheten i Norge velfungerende handelssystem.

I dette spørsmålet – i likhet med i et spørsmål om samme tema i november i fjor – knytter representanten Lundteigen matsikkerhet til norskproduserte jordbruksmatvarer alene. Jeg mener det blir feil. Norge er i den heldige situasjonen at vi også har en stor sjømatsektor. Sammen med importmulighetene har vi derfor flere kilder til befolkningens matforsyning.

God arealproduktivitet er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene framover. Tiltak for å bedre jordkvaliteten er bl.a. viktig. Her må bøndene selv ta ansvar, men rådgivingstjenesten og forskningen har også viktige oppgaver. I statens tilbud ved årets jordbruksoppgjør, som ble oversendt Stortinget fredag i forrige uke, har vi avsatt betydelige midler til en målrettet satsing på drenering, rådgiving og forskning med formål å bidra til bedre agronomi.

Regjeringen vil at norsk planteproduksjon fortsatt skal spille en viktig rolle i vårt arbeid med matvaresikkerhet. Vi har i statens tilbud ved årets jordbruksoppgjør lagt fram et opplegg som gir muligheter for dem som vil satse framover for å øke norsk matproduksjon.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:09:02]: Spørsmålet var rimelig presist stilt. Det gjelder jordbruksmatvarer. Spørreren er fullstendig klar over at en ikke lever av brød alene; en må også ha fisk. Men dette gjelder jordbruksmatvarer. Så får jeg som svar at en ikke er enig i problemstillingen, og da vil jeg jo si at det ikke er spesielt overraskende at det kom til brudd i årets forhandlinger, for en er altså uenig om forståelsen av matvaresikkerhet. Det er et spørsmål som raskest mulig må avklares her i salen.

Men mitt tilleggsspørsmål går da på det som var mitt konkrete spørsmål: Vil statsråden tilrettelegge økonomisk for reduksjon eller økning av norsk planteproduksjon av jordbruksmatvarer? Der går det an å svare ja eller nei.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:09:58]: Når vi diskuterer matvaresikkerhet, mener jeg det er helt naturlig at vi også implementerer det som har med fisk å gjøre, for det er en veldig stor og viktig næring for Norge.

Vi har lagt fram et tilbud som vil øke matproduksjonen i Norge. Ser vi f.eks. på svine-, kylling- og eggproduksjonen, er det tilbudet som staten har gitt, bedre enn det som var jordbrukets krav på grunn av uforandret kraftpris. Så det som er mitt svar, er at matvaresikkerhet handler om mange forskjellige ledd som vi er avhengige av for å sikre den norske befolkning den maten de skal ha.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:10:37]: I 1884 ble det innført parlamentarisme. Det ga statsråder rett til å møte i Stortinget, og det betydde også at man skulle svare på de spørsmål som ble stilt.

Jeg gjentar derfor spørsmålet for tredje gang: Vil statsråden tilrettelegge økonomisk for reduksjon eller økning av norsk planteproduksjon av jordbruksmatvarer?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:10:59]: Hvilken økonomi som er i planteproduksjonen, vil også avhenge av hvilket avlingsår som har vært. En av grunnene til at vi har hatt en nedgang i økonomien – eller hatt utfordringer innenfor kornproduksjonen, som jeg regner med at representanten sikter til – er det faktum at vi har hatt noen dårlige avlingsår. Vi får se hvordan det blir i år, men det har en stor innvirkning på selvbergingsstatistikkene.

I den grad noe land har prøvd seg på 100 pst. selvforsyningsgrad, hvis det skulle være et mål, er Nord-Korea det nærmeste man kommer. Resultatet av en sånn politikk taler for seg selv. Det viser at vi er avhengig av internasjonal handel for å sikre norske forbrukere de matvarene som de er avhengig av.

: