Irene Johansen (A) [12:05:29]: «Norge tok sammen med Estland i 2009 initiativ til at Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, TR1325, skulle bli NATO-politikk. NATO har etter dette i økende grad vektlagt genderperspektivet i sine operasjoner. I 2012 ble en norsk diplomat utnevnt til NATOs første spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet. Utnevnelsen gir et sterkt signal om hvilken prioritet dette har i alliansen.

Når NATO skal legge sin nye strategi på toppmøtet i september, vil regjeringen følge opp dette?»

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:06:04]: Det er skjedd mye positivt i NATO siden det representanten nå nevner, ble lagt til grunn. NATO utarbeidet i 2007 en egen policy på området og i 2010 en egen handlingsplan som styrer arbeidet med sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Som representanten helt riktig nevner, tiltrådte Mari Skåre, en norsk diplomat, i 2012 den første stillingen som spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet.

I 2013 ble det gjennomført en evaluering på vegne av NATO og Nordic Centre for Gender in Military Operations. Evalueringa omhandlet de praktiske konsekvensene av implementeringen av resolusjon 1325 i NATOs operasjoner hittil. Rapporten ble presentert på forsvarsministermøtet i Brussel i oktober i fjor, og jeg var selv til stede for å ta imot rapporten, og det var et fint arrangement.

Evalueringa som NATO har gjort, framhever at det er gjort betydelige framskritt i å integrere kjønnsperspektivet i NATO-ledede operasjoner. Men samtidig understrekes det veldig klart at det er behov for økt kompetanse på området. Blant annet har man etablert gode mekanismer, sånn at «gender policy» implementeres i NATOs styrkestruktur. Det er også etablert genderrådgivere i organisasjonen, noe som det trekkes fram som et veldig godt eksempel på en konkret måte å øke kompetansen og ikke minst kjennskapen til disse problemstillingene i NATO på.

Norge tok i oktober i fjor initiativ til å styrke oppmerksomheten om temaet kvinner, fred og sikkerhet i NATO fram mot toppmøtet i september. Det fikk bred støtte blant allierte og partnere, så tematikken står på agendaen for toppmøtet og er et av de temaene NATO vil profilere fram mot møtet i Wales. En ny og overordnet politikk for å gjennomføre resolusjon 1325 og relaterte resolusjoner fikk tilslutning på utenriksministermøtet i NATO i april, og handlingsplanen er under utvikling. Etter planen vil også frivillige organisasjoner inviteres til å delta i arbeidet, og det nye rammeverket vil altså bli presentert på toppmøtet.

Det er også gjennomført undersøkelser i Norge basert på hvordan vi opererte i ISAFs hovedkvarter og i PRT Meymaneh fra 2009 til 2012. Det er mange tilbakemeldinger som går i retning av at genderrådgiverens funksjon ikke hadde så klar effekt som man kanskje skulle håpe, men samtlige mente at det bør være genderrådgivere i militære operasjoner, og det tror jeg er en viktig lærdom. Det er et relativt nytt felt, men jeg tror det er rom for å utvikle dette videre. Det kreves både ledelsesforankring, kompetanse og trening og opplæring for at dette skal fungere på en god måte. Fra norsk side jobber vi for at stillingen som generalsekretærens spesialrådgiver for kvinner, fred og sikkerhet skal bli en fast del av det internasjonale sekretariatet til toppmøtet – ikke bare noe som enkelte land engasjerer seg i, men altså være en fast del av strukturen i NATO. Vi legger opp til å være en veldig aktiv og tydelig pådriver for dette fram mot toppmøtet.

Irene Johansen (A) [12:09:07]: Takk for svaret. Det høres veldig gledelig ut at dette er noe som er på dagsordenen.

Som jeg innledet med å si, tok den rød-grønne regjeringen initiativ til å lage en handlingsplan for oppfølging av resolusjon 1325, som bl.a. resulterte i at temaet kom på dagordenen i NATO, og også nasjonalt, og til finansieringen av den spesialrepresentanten i NATO for kvinner, fred og sikkerhet. Det er klart at NATO-toppmøtet vil være en glimrende anledning til å se både på hva man har oppnådd og framover. Jeg synes det er et flott tiltak å få spesialrepresentanten inn som en fast del av strategikonferansen.

Det jeg lurer på, er: Det var Norge som tok initiativ, og som sørget for finansiering – vil Norge bidra til en fortsatt finansiering av en sånn stilling? Det vil være en viktig del av dette.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:10:21]: Det har i arbeidet vi gjør opp mot toppmøtet, vært viktig for Norge å sikre at dette blir en del av det faste sekretariatet til generalsekretæren. Da tror jeg noe av det viktige vi kan gjøre, i tillegg til at vi fokuserer på det og løfter temaet inn mot toppmøtet, er at vi sørger for at dette er en del av de fellesfinansierte institusjonene. Det er alltid en viss risiko når enkeltland over lang tid påtar seg å finansiere særstillinger, enten det er i NATO, FN eller andre steder, for da får man ikke den samme typen oppmerksomhet om det fra alle land, og det samme ansvaret fra alle land. Derfor har vi primært et ønske om å få dette inn i den ordinære strukturen som en del av de fellesfinansierte stillingene i NATO. På den måten vil også eierskapet blant de andre landene øke, og det vil lettere få et preg av å være noe alle land ønsker, noe alle land tar ansvar for, og der flere land selvfølgelig også kan bidra med sine kandidater til stillingen.

Irene Johansen (A) [12:11:21]: Da blir mine siste oppfølgingsspørsmål:

Nå har kanskje NATO vært litt nedprioritert, kan man si, i den økonomiske situasjonen som mange av i hvert fall de europeiske landene har vært i. Vil det ikke da kanskje være en utfordring å få med de andre landene til å utvide staben, for å si det sånn? Har statsråden vært i kontakt med andre land, sånn at det er en strategi som vil medføre at man faktisk får til en felles finansiering, og at det blir en del av den faste staben, så man kan regne med støtte til det? Og er det sånn at de andre landene fortsatt vil støtte opp om en strategi for å ha temaet om oppfølging av resolusjon 1325 på dagsordenen?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:12:14]: Som jeg nevnte innledningsvis, har vi mottatt veldig god respons på vårt initiativ. Det gir meg også håp om at det vil være et ønske fra flere land om å bidra til fellesfinansiering av denne stillingen også. Det er én stilling det er snakk om i utgangspunktet, og jeg tror det vil være mulig for landene å avse ressurser til det innenfor et fellesfinansiert system.

Samtidig mener jeg at det er viktig at man ikke bare tenker på denne ene stillingen og å få den inn i – hadde jeg nær sagt – sekretariatet til generalsekretæren. Det er også viktig at vi fortsetter arbeidet med handlingsplaner, oppfølging, og ikke minst implementering. Det vi vet fra arbeidet i både FN og andre steder med disse spørsmålene, er at det ofte er mange fine planer, men det skorter litt på den faktiske implementeringen. Det er f.eks. en historisk måned akkurat nå, hvor vi har utnevnt FNs første kvinnelige styrkesjef. Det var den norske generalmajoren Kristin Lund – veldig gledelig, men det er altså første gang. Det forteller nok noe om hvordan man må jobbe mer målrettet med kvinner, fred og sikkerhet i alle organisasjoner.