Snorre Serigstad Valen (SV) [12:12:58]: «Et trygt Norge krever at vi opprettholder et norsk lønnsnivå for alle. Presses lønnsnivået for noen nedover, vil det snart få konsekvenser for andre mennesker og nasjonens økonomiske trygghet. Husholdninger får problemer med å betale huslån og leve trygge og vanlige liv. Å sikre hver enkelt en lønn å leve av er ikke bare avgjørende for den arbeidstakeren det er snakk om og hennes familie, det er et spørsmål for hele samfunnet.

Hvordan vil statsråden sikre at Norge ivaretar havnearbeidernes lønn og ILO-konvensjon 137?»

Statsråd Robert Eriksson [12:13:32]: ILO-konvensjon 137 om havnearbeid ble vedtatt i 1973. Hovedformålet i ILO-konvensjonen – artiklene i denne – er å sikre havnearbeiderne regelmessig sysselsetting og inntekt. Det er det konvensjonen gjelder. Konvensjonen skal gjennomføre sine nasjonale lover og forskrifter, i den utstrekning det ikke er gjort i tariffavtaler eller på annen måte.

I Norge er konvensjonens forpliktelser hensyntatt og ivaretatt gjennom rammeavtalen mellom LO, Transportarbeiderforbundet, og NHO, Logistikk og Transport. Sikring av minstelønn er også – som i andre bransjer når det gjelder lønnsnivå – ivaretatt gjennom partssamarbeid og tariffavtaler. Jeg tror det er klokt, riktig og fornuftig at vi som myndigheter ikke blander oss inn i tariffavtalen. En fastsetting av dette skjer i samarbeid med partene – partene håndterer det.

Jeg er veldig godt kjent med at det pågår mange konflikter samtidig blant havnearbeiderne og i havnebransjen. Men ingen av de konfliktene, har jeg registrert, handler om det som representanten Serigstad Valen tar opp i sitt spørsmål, om lønnsnivå. Jeg vil også understreke at i helgen ble partene enige om en ny avtale for hvordan man skal organisere havnearbeidere for to nye år. Så jeg forholder meg til den avtalen som er gjort, og så er jeg opptatt av at man skal ivareta organisasjonsfrihet på en god måte. Det er allerede ivaretatt på en god måte gjennom norsk rett, og det er viktig at vi praktiserer norsk rett på en god og riktig måte.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:15:31]: Jeg vil takke for svaret, men jeg vil si at det er en åpenbar sammenheng mellom retten til regelmessig arbeid og lønnsnivå, for alternativet til fortrinnsretten til havnearbeiderne er det jeg vil kalle et lausarbeidersamfunn. Det vil jo åpenbart gi dårligere arbeidsforhold og lavere lønn.

Den avtalen man nå har kommet fram til, og som ministeren viser til, omfatter ikke konflikten ved Risavika, og det er tatt ut sympatistreik også i Mosjøen og i Tromsø. De arbeiderne som streiker der, tror jeg ikke er betrygget av svaret som arbeidsministeren gir. Fortrinnsretten var det som gjorde at arbeidsgiversiden ikke ville skrive under en tariffavtale i Risavika, og det er en rettighet som havnearbeiderne har.

Hvis det er slik at havnearbeiderne ikke får en tariffavtale der fortrinnsretten er ivaretatt, tolker jeg arbeidsministeren riktig at han da vil sørge for at vi regulerer det ved lov, eller at vi på annet vis sikrer at vi ivaretar de forpliktelsene vi har?

Statsråd Robert Eriksson [12:16:33]: Konflikten i Risavika havn er en konflikt om, som representanten peker på, hvorvidt en skal inngå tariffavtaler. Det er et spørsmål som ligger til partene. Jeg synes det blir svært uryddig hvis en statsråd, myndighetene, skal gå inn og diktere partene med tanke på hvordan de skal håndtere det som er lagt til partene å håndtere. Det er noe som partene må rydde opp i, det ligger hos partene.

I den forbindelse har vi sagt at både Arbeidsretten og Riksmekleren er til partenes disposisjon. Sympatistreiken i Tromsø og Mosjøen havn følges av meg og departementet for å vurdere om det truer liv og helse, på samme måte som alle andre streiker. Utover det har staten, ut fra den måten vi har organisert dette på, ingen annen rolle.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:17:25]: Jeg har forståelse for at arbeidsministeren ikke vil uttale seg om detaljene i en pågående konflikt, og det er jo ryddig. Men denne konflikten er spesiell, for den gjelder et punkt Norge er internasjonalt forpliktet på, og det er fortrinnsretten til lossearbeid og lastearbeid for havnearbeidere.

Jeg vil igjen spørre: Vil arbeidsministeren sikre denne fortrinnsretten på annet vis hvis denne konflikten ikke fører til at fortrinnsretten ivaretas gjennom en tariffavtale? – for det er jo vitterlig fortsatt en forpliktelse Norge har til å ivareta.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Robert Eriksson [12:18:00]: Representantens hovedspørsmål gikk på ivaretakelse av ILO-konvensjonen. Vi ivaretar våre forpliktelser knyttet til ILO-konvensjonen på dette området.

Så registrerer jeg at det i helgen har blitt enighet mellom partene om en ny toårig avtale. Den forholder jeg meg til. Skulle det vise seg i fremtiden at man kommer til en ny uenighet, får man vurdere hvordan man håndterer det når den tiden kommer. Å begynne å forskuttere det og gripe inn i de andre konfliktene synes jeg blir uryddig. Det er ikke i henhold til de spillereglene som norsk arbeidsliv er tuftet på, og jeg har ikke til hensikt å endre de spillereglene.