Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:31:20]: :«Flere uavhengige har nå målt skogsveien over gnr. 31 bnr. 2,9 og 10 i Gratangen kommune og kommet fram til at den er galt inntegnet på kartet. Dersom dette stemmer bygger beslutningen fattet av fylkeslandbruksstyret (2007), Fylkesmannen i Troms, Statens landbruksforvaltning og av departementet på feil grunnlag. Det er oppsiktsvekkende at så mange instanser i så fall ikke har sjekket terrenget.

Mener statsråden at skogsveien er riktig inntegnet på kartet?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:31:58]: Jeg kjenner ikke til opplysningene som stortingsrepresentanten gir om feilaktig kartfesting av skogsveien i Gratangen. Jeg har derfor ikke grunnlag for å svare konkret på spørsmålet som stilles.

Jeg vil imidlertid peke på at alle forvaltningsinstanser som har vært involvert i denne saken, har foretatt befaring av skogsveien i terrenget. Feltbefaringer sammen med andre opplysninger om veitiltaket er også lagt til grunn for fylkeslandbruksstyret i Troms’ endelige vedtak av 17. november 2008.

Landbruks- og matdepartementet har i brev av 12. desember 2012 til partene og etter befaring av veien ikke funnet grunn til å omgjøre fylkeslandbruksstyrets endelige vedtak av 17. november 2008. Dette har jeg også meddelt Stortinget tidligere i svar på skriftlig spørsmål nr. 446 fra stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen om denne veien. I mitt svar av 3. mars 2014 pekte jeg på at den forvaltningsrettslige siden av saken ble endelig avsluttet fra departementets side i 2012, og at det således ikke var aktuelt for meg å gå inn i saken på nytt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:33:12]: Dette er ei sak som har gått over lang tid. I desse dagar har vi behandla Grunnloven, og det at nokon tar seg til rette på annan persons eigedom, er noko vi har grunnlovsmessig vern mot. Klager har vore sende – utgangspunktet her er at det er eit vedtak som er fatta utan søknad, utan synfaring i utgangspunktet. Klageinstansane har i første omgang ikkje ønskt å behandle saka, og når dei har fått press på seg, har dei behandla saka utan å gjennomføre tilstrekkelege synfaringar. Dei har berre sett isolerte delar av denne vegen. Dette har ført til ein veldig frustrasjon, rett og slett. Det er grunn til å tru at dei fakta som beskriv saka, ikkje er riktige, og statsråden har etter forvaltningsloven § 35 moglegheit til å gjere om vedtaket dersom det er ugyldig. Vil statsråden gå inn i saka med nye auge?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:34:16]: Denne saken har vært behandlet i fylkeslandbruksstyret i Troms, den har vært behandlet hos Fylkesmannen i Troms, den har vært behandlet hos Statens landbruksforvaltning, og den har vært behandlet i Landbruks- og matdepartementet under den forrige regjeringen. Det er brukt masse ressurser, og det har vært mange befaringer for å se på denne veien. Mitt utgangspunkt nå er at denne saken må finne sin eventuelle løsning i rettsapparatet, fordi vi nå har hatt den saken til ende i det forvaltningsmessige apparatet. Så dette må løses gjennom privatrettslige forhold i rettsapparatet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:34:58]: Men dersom det er riktig at det kartet som er teikna, og dei vedtaka som er gjorde, ikkje stemmer overeins med verkelegheita, at vegen er samanhengande, han er lengre, og skjeringa er høgare enn det som har vore grunnlaget for alle vedtaka her, er det faktisk gjort eit ganske stort lovbrot av tiltakshavar mot dei som eig eigedomen. Grunnen til at denne saka kjem opp igjen gong på gong, er at vi etter kvart er mange her i denne salen som har sett saka, og ser det urettferdige i det, at dette har gått verkeleg ut over ein person, og at nokon har tatt seg verkeleg til rette på annan manns eigedom. Eg meiner det bør vere også i ministeren si interesse å passe på dei som ikkje har dei store ressursane, men som har folkevalde organ som dette. Dersom eg kan leggje fram informasjon som viser at vegen faktisk ikkje er slik som det er beskrive i vedtaka, vil ministeren vurdere saka på ny da?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:36:08]: Dette er en langvarig konflikt, som har vart gjennom mange år, og jeg har merket meg at mange i denne salen er opptatt av saken. Men nå er det slik at denne saken har vært gjenstand for behandling i veldig mange instanser – alle som skal innom den i forvaltningen. Jeg mener derfor at det er naturlig at en dersom en skal gå videre med denne saken, tar det i det ordinære rettsapparatet og kommer til en eventuell konklusjon der.