Fredric Holen Bjørdal (A) [12:20:06]: «Eg viser til at EU nyleg har avslutta forhandlingane om nytt handhevingsdirektiv. Her har ein klart å bli samde om ein felles plattform for å betre handhevinga av utsendingsregelverket, med fokus på tiltak mot sosial dumping. Dette uttalar statsråd Robert Eriksson seg positivt om i pressemelding 10. mars d.å.

Korleis skal regjeringa følgje opp og implementere handhevingsdirektivet i norsk arbeidsliv, og korleis skal regjeringa fortsette arbeidet mot sosial dumping med full styrke?»

Statsråd Robert Eriksson [12:20:38]: La meg først få lov til å takke for spørsmålet.

Det at EU er blitt enige om en felles plattform for å bedre håndhevingen av utsendingsdirektivet, er etter mitt skjønn positivt. Direktivet gir oss mulighet til å videreutvikle våre kontrollordninger knyttet til arbeidstakere utsendt i forbindelse med tjenesteyting fra EØS-land. Direktivet er derfor et viktig og sentralt verktøy for å hindre useriøse forhold, tilknytninger, i det norske arbeidslivet.

Jeg ber på det nåværende tidspunkt om forståelse for at vi er tidlig i prosessen, og jeg kan ikke akkurat i dag si noe om hvordan den endelige implementeringen vil skje. Det er noe vi vil involvere partene i arbeidslivet og andre som skal involveres i en slik prosess, i og ha dialog om.

La meg få lov til å understreke at norsk arbeidsliv i all hovedsak er preget av ryddighet og ordentlige forhold, men dessverre ser vi et større innslag av useriøsitet i enkelte bransjer. La meg peke på noen av de bransjene som har store utfordringer. Det er renholdsbransjen, det er bygg- og anleggsbransjen, det er transportbransjen, og ikke minst er det utelivsbransjen. Derfor mener regjeringen at det er viktig å ha gode bransjeprogrammer og god oppfølging rettet mot de bransjene der vi ser problemene er.

Regjeringen og jeg er opptatt av at vi skal heie frem de seriøse og ta de useriøse. Derfor mener vi det er fornuftig at vi setter oss ned med partene i arbeidslivet – det vil skje tidlig i juni – for å diskutere utviklingen som vi ser når det gjelder organisert arbeidskriminalitet. Det er en utvikling som både jeg og partene i arbeidslivet tar på dypeste alvor.

Så har vi også hatt noen prosjekter og satt i gang noen forsøk som har vist seg å fungere veldig bra, bl.a. i Bergen kommune, der vi nå ser på hvordan vi kan få tilsynene og offentlige myndigheter til å samordne i mye større grad. Der går Arbeidstilsynet, skattekontoret og kemneren sammen, og den måten å jobbe på som man gjør i Bergen, er en god måte. Man avdekker ureglementerte forhold i arbeidslivet på en god måte, og man er godt i gang med å sette inn virkemidler tidlig i en fase. Jeg synes det er viktig at man kommer med målrettede virkemidler så tidlig som mulig, istedenfor å lage flest mulige skjemaer, som er til bryderi for dem som er seriøse.

Fredric Holen Bjørdal (A) [12:23:21]: Eg takkar for svaret.

Kompromisset om dette direktivet i EU inneheld særleg to uavklarte spørsmål. For det første er det no ei opning for også andre kontrolltiltak mot sosial dumping enn dei som er nemnde i direktivet. Men slik eg tolkar det, vil det vere strenge krav for å gå utanom dei opplista tiltaka.

I Noreg har vi ført ein dynamisk og offensiv politikk mot sosial dumping der nye problem har vorte møtte med nye tiltak, og eg ser fram til statsråden sine kommentarar på om han meiner vi i Noreg kan halde fram med å finne nye tiltak uhindra av dette nye direktivet.

Så er det usikkert om tilsette i såkalla postkasseselskap vil bli omfatta av direktivet – slike selskap som berre har ei postkasse i eit land der dei seier at dei er etablerte, og så har ein all verksemd i Noreg. Dersom det blir slik at arbeidstakarane i desse selskapa fell utanfor direktivet, meiner statsråden at det er nærliggjande å sjå dei som ein del av den norske arbeidsmarknaden, og at norske løns- og arbeidsvilkår dermed skal gjelde fullt ut for desse tilsette?

Statsråd Robert Eriksson [12:24:25]: Når det gjelder den første delen av spørsmålet, hvilken myndighet vi har til å fatte nasjonale kontrolltiltak, opplever jeg det som klart og tydelig ligger i direktivet, at direktivet ikke er til hinder for at vi kan ha nasjonale kontrolltiltak for å sikre etterlevelse av utsendingsreglene. Det gjelder også andre tiltak enn de som er opplistet i direktivet. Forutsetningen er at tiltakene er nødvendige og proporsjonale. Blant annet pekes det på solidaransvar. Solidaransvar er jo noe som allerede er nedfelt i norsk lovgivning, og som praktiseres i Norge. Det at det nå i direktivet åpnes for å ha strengere regler om solidaransvar også i andre bransjer, er på mange måter – slik jeg oppfatter direktivet – i henhold til det som er praksis i norsk rett per dags dato.

Fredric Holen Bjørdal (A) [12:25:21]: Takk for svaret.

Statsråden har lova å halde fram arbeidet mot sosial dumping med full styrke. Stoltenberg-regjeringa fremma tre handlingsplanar mot sosial dumping, og det er mykje som tyder på at det vil vere behov for både ein fjerde, ein femte og ein sjette, fordi dei som driv med arbeidsmarknadskriminalitet, finn stadig nye måtar å utnytte folk på for å tene pengar. Tettar vi eitt hol i demninga, blir det raskt laga eit nytt. Eg vil seie at det lovar ikkje så godt for dette arbeidet dersom Høgre og Framstegspartiet skal fortsette den linja dei hadde då dei var i opposisjon, då dei veksla mellom å motarbeide våre viktige tiltak og innta ei slik vente-og-sjå-haldning.

Kan statsråden garantere at regjeringa ikkje vil fjerne dei tiltaka som allereie er innførte og beviseleg fungerer, og heller bruke kreftene på å finne nye metodar og verkemiddel for å bekjempe og stoppe sosial dumping?

Statsråd Robert Eriksson [12:26:13]: La meg først si at ja, det er levert tre handlingsplaner mot sosial dumping. Jeg vil ikke bruke tiden min til – for å si det på den måten – bare å sitte og skrive handlingsplaner. Jeg vil heller være fremoverlent og møte med konkrete tiltak der problemene oppstår, istedenfor å sitte bakoverlent og skrive handlingsplaner og se på at problemene er der. Derfor har jeg invitert partene i arbeidslivet til et møte allerede tidlig i juni med også andre offentlige etater, for at vi kan sette oss ned og diskutere hvordan vi kan målrette virkemidler for å ta de useriøse.

Når det gjelder de tiltakene som er innført mot sosial dumping, er jeg opptatt av at vi skal evaluere for å finne klart og tydelig frem til hvilke av disse tiltakene som fungerer, og som faktisk konkret er med på å stoppe useriøs og uanstendig arbeidsliv i Norge, og hva det er som ikke fungerer, for da må vi heller bytte ut det som ikke fungerer, og få til nye tiltak som er mer målrettet, og ta vare på det som fungerer. Det er jeg villig til å legge til rette for.