Kjersti Toppe (Sp) [12:12:55]: «Regjeringa har varsla at ein vil legga til rette for nettapotek i Noreg. Apotekergruppen, som representerer frittståande apotek, er bekymra for at dette vil gå ut over dei helsepolitiske måla om å bruka apoteka sin kompetanse til å gi meir og betre rettleiing til pasientane, og at etablering av nettapotek vil svekka eksistensgrunnlaget for tradisjonelle apotek og gå ut over apoteketableringar i distrikta.

Vil statsråden gå vidare med innføring av nettapotek utan å vurdera konsekvensane for distriktsapoteka?»

Statsråd Bent Høie [12:13:34]: Flertallet i helse- og omsorgskomiteen, det vil si medlemmene fra Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, har bedt regjeringen legge til rette for å etablere nettapotek i Norge. En bestemmelse i dagens forskrift har i praksis hindret etablering av nettapotek i Norge. Bestemmelsen sier at apotek ikke kan sende reseptpliktige legemidler utenfor apotekets naturlige geografiske kundeområde.

En forutsetning for å etablere nettapotek i Norge er at pasientene sikres god veiledning ved farmasøytiske tjenester. Jeg har derfor gitt Statens legemiddelverk i oppdrag å vurdere om det er behov for endringer i regelverket for å sikre god pasientinformasjon, dersom § 41 i forskriften oppheves. Legemiddelverket skal også vurdere om det er behov for særskilte krav til forsendelse for å sikre sikker distribusjon av legemidlene. Legemiddelverket skal levere en utredning om disse spørsmålene innen 1. oktober 2014.

Etablering av nettapotek vil øke tilgjengeligheten til legemidler for befolkningen, særlig for befolkningen i mindre sentrale strøk. På den andre siden er det en risiko for at nettapotek vil kunne redusere omsetningen i tradisjonelle apotek.

Apotekdekningen i Norge er vesentlig styrket etter liberaliseringen av apotekmarkedet, som fulgte av apotekloven fra 2001. Den gangen var det 397 apotek i Norge. I dag er vi oppe i nesten 800 apotek, og mange av nyetableringene har skjedd nettopp i Distrikts-Norge. Jeg er derfor ikke bekymret for at nettapotek vil gi pasientene i distriktene et dårlig farmasøytisk tilbud.

Med grunnlag i Legemiddelverkets utredning, vil departementet vurdere konsekvensene av å åpne for fri forsendelse av reseptpliktige legemidler fra apotek. Høringsnotatet vil bli sendt på vanlig høring.

Jeg mener at en slik endring i regelverket vil gi apotekene mulighet for å møte pasientenes forventninger om moderne og framtidsrettede farmasøytiske tjenester, og samtidig sikre befolkningen i hele landet tilgang på viktige legemidler.

Kjersti Toppe (Sp) [12:15:39]: Eg vil takka for svaret.

Slik eg forstår svaret, skal Legemiddelverket vurdera korleis legemiddel kan sendast på ein trygg måte, slik at pasienten får den informasjonen og den tryggleiken som ein skal forventa – og at ein ikkje vurderer konsekvensen av dette for dei etablerte apoteka. Helseministeren seier jo sjølv at han vil anta at dette vil redusera omsetninga. Eg er ueinig i at det ikkje først og fremst vil gå ut over dei små apoteka i distrikta.

Det er fleire spørsmål som då dukkar opp, f.eks.: Korleis skal folk i distrikta sikrast tilgang til akutt medisin dersom apoteket ikkje er der lenger? Korleis skal viktige pasientgrupper, f.eks. astmapasientar og andre kronikarar, der ein er nøydd til å møta pasienten, sikrast informasjon? Det er òg andre forhold som det kan verta spørsmål om, om apoteka forsvinn.

Statsråd Bent Høie [12:16:45]: Jeg vil tilbake igjen til at vi nå har dobbelt så mange apotek i Norge som vi hadde i 2001, som følge av en liberalisering.

Det å åpne opp for nettapotek, vil vi gjøre med utgangspunkt i hva som er pasientenes behov. Pasienter i hele landet vil da få bedre tilgang til også reseptbelagte legemidler. Det som er viktig for oss, er å sørge for at forsendelsen ikke svekker kvaliteten på legemidlene, og at pasienten sikres god informasjon. Det er nettopp det vi har gitt Legemiddelverket i oppdrag å utrede på en god måte. 8 pst. av befolkningen bor fortsatt i kommuner uten apotek, og for disse vil det å få et nettapotek, være en god løsning.

Så har også Legemiddelverket en driftsstøtteordning for apotek. Man kan gi – og gir – støtte til apotek der det er et svakere økonomisk grunnlag for å drive apotek. Det er en ordning som også vil kunne brukes i framtiden, hvis det oppstår utfordringer.

Kjersti Toppe (Sp) [12:17:51]: Eg vil først presisera at sjølv om det er dobbelt så mange apotek no som for få år sidan, har dei aller, aller fleste kome i dei store byane. Det vert farefullt for dei i distrikta, dersom det no vert ei reversering av den satsinga. Det kan altså verta fleire enn 8 pst. som då bur i ein kommune utan eit apotek.

Spørsmålet eg stilte, som statsråden ikkje svarte på, er: Korleis skal befolkninga i distrikta få ekspedert akutt medisin ved aukande netthandel? Og korleis har statsråden tenkt å halda ved lag dette med at apotek skal få fleire oppgåver, f.eks. legemiddelsamtalar, dersom kjerneomsetninga av reseptpliktige legemiddel vert overført til større apotek i dei store byane?

Statsråd Bent Høie [12:18:44]: Selv om de fleste av etableringene har skjedd i tettbygde strøk, har veldig mange av nyetableringene også skjedd i Distrikts-Norge. Vi har bedre apotekdekning nå enn vi noen gang har hatt.

Jeg er derfor ikke bekymret for at nettapotek vil gi pasienter i distriktene et dårligere farmasøytisk tilbud. Jeg tror tvert imot at de vil få et tilleggstilbud som de i dag savner, nemlig muligheten for også å få håndtert legemidler på nettet, på samme måte som en nå i større og større grad handler andre ting på nettet. Det at vi etablerer et godt, sikret norsk tilbud, der en også sikrer pasienten god informasjon og en trygg forsendelse av legemidlet, vil også demme opp for faren for at folk kjøper illegale legemidler på nettet.

Det er en måte som regjeringen ønsker å møte utviklingen på dette området på, der vi først og fremst tar utgangspunkt i hva det enkelte menneskes, pasientens, behov er.