Svein Roald Hansen (A) [11:43:27]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU:

«Ifølge ESAs resultattavle har etterslepet på implementering av nye rettsakter økt fra 0,9 pst. i juli 2013 til 1,8 pst. per februar 2014. Antall rettsakter som er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, rundt 600, er det høyeste på lenge, ifølge opplysninger fra EEAS. I Stortinget 26. mars sa statsråden at vi har «tatt tak i etterslepet av uinnlemmede rettsakter på norsk side og fått ned det etterslepet betraktelig».

Hva bygger statsråden dette på, og hva vil han gjøre for å få implementeringsetterslepet ned igjen under 1 pst.?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:44:20]: EU-markedet er det desidert viktigste markedet for norsk næringsliv, og regjeringens målsetting er å sikre norske bedrifter best mulig tilgang til dette markedet. Da er det viktig å begrense forsinkelser i innlemmelse og gjennomføring av nytt EØS-regelverk.

Når det gjelder innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen, medfører det riktighet at antall rettsakter som er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i avtalen, er på nesten 600. Innlemmelse av nye rettsakter krever at sakene også er klarert av våre EFTA-partnere samt av EU-siden, og derfor er det bare ved felles anstrengelser og innsats at etterslepet kan bli vesentlig redusert. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det er stadig flere saker hvor vi venter på behandlingen på EU-siden, og at ballen ikke ligger hos oss.

Det har imidlertid skjedd en betydelig reduksjon i antall saker som ligger til en første avklaring på norsk side etter at den nye regjeringen tiltrådte i fjor høst. Siden november har antallet slike saker blitt nesten halvert fra rundt 200 til drøyt 100. Hvis man inkluderer de sakene hvor EFTA-siden forhandler med EU, blir det tallet noe høyere, men det gir likevel en indikasjon på at den vektleggingen regjeringen har av å få ned etterslepet og en mer effektiv klarering av rettsakter på norsk side, har hatt en positiv effekt.

Så legger vi nå opp til å gjennomføre felles tiltak i EFTA-regi samt nasjonale tiltak i tillegg til de nasjonale tiltakene i hvert enkelt EFTA-land, som vi forventer vil ha en positiv effekt på etterslepet på noe lengre sikt. Det er grunn til å tro at resultatene av dette kommer til å begynne å vise seg senere i 2014.

Med hensyn til den nasjonale gjennomføringen av nytt EØS-regelverk i norsk rett viser ESAs resultattavle at Norge per 11. november 2013 hadde såkalt gjennomføringsunderskudd på 1,8 pst. For 24 direktiver var Norge forsinket i den nasjonale gjennomføringen. Det er en dobling siden forrige resultattavle og er et resultat av forsinkelser i perioden mai–november 2013. Tilsvarende som for etterslepet i innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen er forsinkelser i den nasjonale gjennomføringen uheldig for konkurransevilkårene for norsk næringsliv. Vår målsetting er derfor en vesentlig reduksjon i gjennomføringsunderskuddet i løpet av 2014.

Regjeringen jobber med en Europa-strategi, hvor effektiv innlemmelse og gjennomføring av EØS-regelverk inngår som en prioritert oppgave. Vi utarbeider også nye prosedyrer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker. Jeg forventer at dette vil bidra til en vesentlig og varig reduksjon i forsinkelsene til beste for norsk næringsliv og andre berørte parter.

Svein Roald Hansen (A) [11:47:07]: Jeg forstår nå på svaret fra statsråden at den setningen jeg siterte fra hans redegjørelse i spørsmålet mitt, om at vi har «tatt tak i etterslepet av uinnlemmede rettsakter på norsk side og fått ned det etterslepet betraktelig», er en slags tredje målemetode, som han bruker for å framstå mer handlekraftig. Jeg forstår behovet for å framstå handlekraftig når man har gått så høyt på banen, men jeg tror det skaper mer forvirring enn noe annet om man i tillegg til å operere med det offisielle «scoreboardet», som det heter på EU-siden, altså implementering etter at det er tatt inn i EØS-avtalen, skal operere med de som står i kø for å bli tatt inn. Hvis man så skal splitte opp det på ulike land, tror jeg forvirringen blir total. Jeg tror man bør konsentrere kreftene om å ta tak i de reelle utfordringene, som for det første er å bli enig med våre EFTA-partnere og for det andre å implementere det når vi har tatt det inn i EØS-avtalen, inn i norsk lov.

Statsråd Vidar Helgesen [11:48:10]: Jeg er enig i at det ville være forvirrende dersom vi skulle begynne å lage resultattavler over hva vi gjør på norsk side, men i en debatt om hva vi faktisk gjør på norsk side, fant jeg grunn til å peke på at vi har tatt tak i dette etterslepet og gjort det vi kan på norsk side – i regjeringen og i norsk forvaltning. Det har selvsagt også betydning fordi det er et signal til våre EFTA-partnere om at dette er noe vi tar alvorlig. Det gir oss en bedre argumentasjon når vi både overfor EFTA-partnere og overfor EU peker på at vi tar dette alvorlig.

Så arbeider vi mer konkret med felles tiltak på EFTA-siden for å igangsette den formelle EØS-prosessen tidligere for å få brakt politiske, rettslige og faglige aspekter frem på et tidligere tidspunkt, og vi arbeider med innføring av en mer forenklet prosedyre for teknisk regelverk – noe vi er i dialog med EFTA-partnere om for at dette samlet sett skal ha en positiv effekt.

Svein Roald Hansen (A) [11:49:12]: Statsråden har helt rett i at dette er komplekst. Det ligger ikke bare til oss, det ligger også til våre to EFTA-partnere Liechtenstein og Island. Der har vi Liechtenstein på den ene siden som er meget kjapp, som ikke har noen av de beskrankningene vi har når det gjelder utfordringer knyttet til finansbyråer osv., som vi diskuterte i Europautvalget tidligere i dag, og på den annen side har vi Island, som har en mer omstendelig og tidkrevende prosedyre enn det Norge har. Så vi står litt i midten. Det er veldig bra at regjeringen forsøker å arbeide også med våre EFTA-partnere.

Det som nå forsinker, eller som lager en kø, før vi kan ta det inn i EØS-avtalen, er bl.a. å få en institusjonell avtale om finansbyråene og andre byråer. Kan statsråden si noe om hvor det arbeidet ligger?

Statsråd Vidar Helgesen [11:50:19]: Representanten Hansen har helt rett i at arbeidet med finanstilsynene er en viktig sak og den viktigste enkeltsak når det gjelder behovet for å finne løsninger, også fordi en masse rettsakter blir liggende så lenge hovedspørsmålet om tilknytning til finanstilsynsapparatet ikke er avklart.

Vi arbeider på norsk side med Liechtenstein og Island med å fremme forslag. Vi er i dialog med EU-siden. Vi fører dialog med medlemsstatene. Det er ingen sak som finansministeren og jeg tar hyppigere opp med våre europeiske motparter, for dette er et veldig viktig spørsmål for norsk finansnæring og også for nordiske finansmarkeder, siden vi er så tett integrert. Derfor er et av initiativene våre å arbeide nærmere med våre nordiske kolleger for å få en fortgang i dette.