Anniken Huitfeldt (A) [12:56:24]: «Omstillinga av Luftforsvaret er den største gjennomføringsutfordringa i langtidsplanen (LTP). Anskaffelse av nye kampfly, endringer i Luftforsvarets struktur, utfasing av gammelt materiell og innfasing av nytt vil være krevende og viktige utfordringer.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre Luftforsvarets styrkeproduksjon og operative evne, særlig knyttet til verksteder og økonomistyring i Luftforsvaret?»

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:56:49]: Representanten Huitfeldt har rett i at omstillingen av Luftforsvaret som nå nettopp er begynt, er noe av det mest krevende vi kommer til å holde på med i Forsvaret i åra framover. Det er et stort puslespill, der det er nokså kritisk at brikkene faller ned på riktig sted til riktig tid.

Noe av det aller første jeg iverksatte da jeg tiltrådte som forsvarsminister, var å få en gjennomgang av status på de tiltakene som langtidsplanen foreskriver. Det var for å sikre oss at vi gjør de riktige tingene i riktig rekkefølge og riktig tempo. Det medførte at vi har gjort to vesentlige justeringer på det opplegget som lå, og det er en justering i tidslinjene.

Det ene er at vi utsetter flytting av Generalinspektøren for Luftforsvaret fra Rygge til Reitan til 2020. Det skulle egentlig ha vært en flytting i to trinn, i 2014 og 2016, men vi beholder Luftforsvarets ledelse samlet og til hoveddelen av omstillingen i Luftforsvaret forventes å være ferdig.

Det andre er at vi opprettholder QRA med to F-16-fly i Bodø så lenge F-16 skal ha denne rollen. Det betyr altså at vi ikke oppretter en mellomliggende QRA for F-16 på Evenes, men går rett på F-35 der.

Begge disse tiltakene er viktige, både for å hindre kompetansetap – det løser ikke alle utfordringer, men det bidrar i alle fall – og for det andre for å sikre bedre styring av omstillingsprosessen. For det er helt riktig som representanten sier, at det kommer til å bli krevende, og da er det viktig å ha god styring og ha Luftforsvarets ledelse samlet ett sted til mesteparten er gjennomført.

I tillegg setter vi nå i gang for alvor med oppbyggingen på Ørland. Det ligger en investeringsproposisjon i Stortinget, i komiteen, som bl.a. omhandler bygg av skvadronsbygget på Ørland. Det er også veldig viktig at mye av den aktiviteten vi nå har, retter seg inn mot å få personellet over til Ørland og bygge opp Ørland. For vel så viktig som å sørge for en forsvarlig avvikling de stedene Luftforsvaret ikke lenger skal være til stede, er det å sørge for en fornuftig og forsvarlig oppbygging, sånn at vi er sikre på at alt er på plass når de nye kampflyene kommer.

Anniken Huitfeldt (A) [12:59:02]: Jeg takker for svaret, hvor statsråden gjør rede for hvilke analyser og justeringer hun har gjort. Men mitt spørsmål handler om den operative evnen og hvilke skritt statsråden har tatt for å sikre den operative evnen. I Dagbladet kan man lese om bekymring for kapasiteten knyttet til våre Orion overvåkningsfly, og NRK har også presentert oppslag med bekymring knyttet til den operative evnen til våre F-16.

Spørsmålet er: Hvordan vil dette slå ut på den operative evnen? Her har statsråden selv vært opptatt av åpenhet. Som hun sa i sin nyttårstale: Det må være «rom for mer åpenhet innenfor de rammene loven setter». Jeg utfordrer statsråden til å svare på hvorvidt dette vil styrke den operative evnen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:59:48]: Jeg gjør jo de grepene nettopp for å styrke den operative evnen, og fordi regjeringa har ansvaret for å sørge for en operativ evne som er god, gjennom hele omstillingsprosessen. Det har vært veldig viktig for meg å gjøre endringer og justeringer som skal bidra til det.

La meg gi et eksempel på F-16, som representanten Huitfeldt er opptatt av. Antallet flytimer på F-16 har ikke vært høyt nok. Forsvarssjefen og den nye generalinspektøren for Luftforsvaret ønsker at man i 2014 skal komme tilbake til anslaget på 9 000 flytimer. Det har vært en jevn nedgang: fra 2011 med over 10 800 flytimer, via en nedgang i 2012 på 8 900 flytimer og i 2013 på 7 800 flytimer. Det var altså ikke under vår regjeringstid, men under representanten Huitfeldts regjeringstid. Vi har vært opptatt av at vi nå må komme opp igjen på det nivået der F-16 skal være, for å sikre den operative evnen.

Anniken Huitfeldt (A) [13:00:42]: Det er viktig med flere flytimer, men det koster jo penger.

Da nåværende statsråd satt i Stortinget, sa hun at langtidsplanen var underfinansiert – det måtte til en halv milliard ekstra. Så ble det ingen økning i budsjettet av vesentlig grad. Så er det nyttårstale, hvor statsråden sier at man må ta «nøkterne skritt mot gradvis større og varige bevilgninger», mens hun i forrige uke holdt en tale i London der hun snakket om at man skal bevare nivået for norske forsvarsutgifter. Forsvarsministeren har sagt at hun ønsker å «lukke gapet mellom retorikk og realitet», men til nå virker det som om hun først og fremst har lukket sitt eget gap med tanke på sine egne ambisjoner.

Så mitt spørsmål er: Hvilket nivå ønsker forsvarsministeren å legge seg på, og hva slags ambisjoner har hun? Til nå har det vist seg at hun reduserer ambisjonsnivået med tanke på hvor mye dette vil koste – for flytimer koster penger.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:01:41]: Det er alltid festlig å høre nylig avgåtte regjeringsmedlemmer klage på sitt eget budsjettnivå. Men jeg vil si det på den måten at vi la inn ekstra penger i vårt tilleggsbudsjett til det budsjettet regjeringa til Anniken Huitfeldt la fram, hvor vi styrket både Heimevernet, Kystvakten, og vi finansierte Marinejegerkommandoens stående beredskap. Det var viktige tiltak som ikke var finansiert, eller underfinansiert, i det budsjettet regjeringa til Anniken Huitfeldt la fram.

Det andre er at vi nå snart legger fram et revidert budsjett. Vi kommer til å legge fram et budsjett til høsten. Jeg skal selvfølgelig ikke fortelle noe om hvordan det ligger an i de budsjettene. Men vårt mål, vår ambisjon, er å ha – og styrke – den operative evnen. Det kommer også til å innebære tøffe omprioriteringer.

Det er sånn i alle budsjetter – det vet jo representanten Huitfeldt, som har vært statsråd selv – at det krever harde prioriteringer, vridning av midler fra mindre prioriterte til mer prioriterte formål. Det vil også denne regjeringa gjøre.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.