Presidenten: Dette spørsmålet, fra Ingrid Heggø til næringsministeren, vil bli tatt opp av representanten Ingvild Kjerkol.

Ingrid Kjerkol (A) [11:58:44]: «Nærings- og fiskeridepartementet har varsla at dei likevel ikkje vil bidra med finansiering knytt til omorganisering av reiselivet, slik Stoltenberg-regjeringa la opp til. I brev frå departementet 10. mars 2014 går det fram at næringa sjølve må driva fram prosessen med å etablera ein ny struktur for reisemålsselskapa. Aktørane vert vist til å søka det offentlege verkemiddelapparatet gjennom fylkeskommunar og kommunar for finansiering, men der vert det òg kutta i budsjetta. Prosessen med omorganisering stoppar no opp.

Korleis kan statsråden forsvara dette?»

Statsråd Monica Mæland [11:59:25]: Den forrige regjering la fram sin reiselivsstrategi Destinasjon Norge i april 2012. Rammene for arbeidet med å restrukturere reisemålsselskapene i Norge ble gitt i denne strategien. Som jeg også svarte på i et spørsmål i spørretimen den 2. april, framkom det der at det daværende Nærings- og handelsdepartementet skulle drive en prosess med mål om å etablere en ny struktur for reisemålsselskapene.

Det framgår av Sundvolden-erklæringen at også den nåværende regjeringen ønsker å sikre et mer målrettet markedsarbeid ved å samle ressursene i større reisemålsselskaper. Men vår regjering har en annen tilnærming til hvordan en slik konsentrasjon bør gjøres. Den bør ikke tvinges igjennom av departementet, vi mener det er næringen selv som må ønske å drive fram prosessen med å etablere en ny struktur. Det må også legges til grunn at eierne av de nye selskapene tar ansvar for drift av egen virksomhet. Til dette hører også å finansiere den.

Departementets rolle overfor reisemålsselskapene er å tilrettelegge og stimulere til at en ny struktur kommer på plass. Departementet opprettholder incentivordningen. Det gis støtte til å gjennomføre omorganiseringsprosesser.

Under den forrige regjeringen syntes det som om noen satt tilbake med et inntrykk av at det kunne forventes offentlig grunnfinansiering av reisemålsselskapene. Dette verken var eller er det grunnlag for. Jeg legger imidlertid til grunn at alle aktuelle private og offentlige aktører fortsatt vil kunne bidra, herunder også fylkeskommuner og kommuner, dersom de selv finner grunnlag for det. Det er akkurat slik det er i dag.

Dette formidlet jeg også på et møte med det nasjonale strukturutvalget da jeg møtte dem den 24. februar i år. På møtet klargjorde jeg at arbeidet med å samle ressursene i større reisemålsselskaper fortsetter med disse justerte rammene.

Det er altså ikke slik at prosessen med omorganisering er stoppet opp. Den går videre. Men nå er rammene klare. Det er også mitt inntrykk at reiselivsbedriftene viderefører prosessen med et stort engasjement. Nærings- og fiskeridepartementet viderefører sin støtte til gjennomføring av endringene, også finansielt. Det er bevilget 30 mill. kr til formålet – 15 mill. kr i fjor og 15 mill. kr i år.

Ingvild Kjerkol (A) [12:01:49]: Jeg er glad for at statsråden så tydelig retter opp det som kunne være egnet til misforståelse, bl.a. i en debatt i Dagsnytt 18 i går ettermiddag, hvor man sa at disse pengene ikke fantes i budsjettet. Det er godt at statsråden har brukt kvelden og natten til fornuftig leting.

Det er også sånn at det har vært stor enighet om målet om en sånn type incentivordning som jeg nå oppfatter at statsråden slår fast at man jobber videre med. Her har regjeringspartiene også vært enige og sagt at dette er en viktig satsing, og i et av de første intervjuene jeg hørte med statsråden etter at hun tiltrådte, sa hun at hun var innstilt på å videreføre nesten 90 pst. av sin forgjengers satsinger.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Står man fortsatt på reiselivsstrategien som er jobbet fram av aktørene selv, i samspill med departementet, og ønsker man å oppfylle de tiltakene som er skissert i den strategien?

Statsråd Monica Mæland [12:02:55]: Det intervjuet som det her refereres til, handlet altså om spørsmålene om arbeidet med handelsavtaler. I den sammenheng svarte jeg at vi var nesten 90 pst. enig med den forrige regjeringen.

Når det gjelder arbeidet med restrukturering, støtter vi det. Vi støtter arbeidet, men det har altså blitt oppfattet dit hen at det er departementet som har tegnet kartet, at det er departementets modell som skal gjennomføres, og at de som ikke er med, faller utenfor. Slik ønsker ikke vi å ha det. Vi ønsker en god dialog med næringen. Næringen må selv ønske å jobbe fram de løsningene som er best.

Jeg tror man må huske på at når det gjelder reisemålsstrukturen, er den veldig forskjellig i Norge, fra veldig små selskaper til de store, og Norge er også ganske forskjellig. Vi jobber videre med dette, og jeg sa heller ikke noe annet i Dagsnytt 18 i går. Det som ble påstått der, var at grunnfinansieringen, som noen kunne ha lovet fra den forrige regjeringen, fantes i budsjettet. De pengene finnes ikke. Det finnes midler til strukturprosjekter. De er videreført av denne regjeringen, i tillegg til de 245 mill. kr departementet bruker gjennom Innovasjon Norge.

Ingvild Kjerkol (A) [12:04:04]: Jeg tror nok ikke statsråden og jeg blir helt enige om hvem som pekte på hvilke summer i intervjuet i går. Det skal vi heller ikke bruke tid på. Det som er min opplevelse fra erfaringene ute i distriktene, er at aktørene jobber godt med dette. Man ønsker at departementet er tydelig på at man følger opp strategien, og at prosessene er godt i gang.

Mitt spørsmål er: Er den såkalte endringen i politikk som statsråden beskriver, knyttet til det å fokusere på skatteincentiver, eller vil man følge opp de mer næringsaktive tiltakene gjennom Innovasjon Norge og de andre instituttene som statsråden fra sitt departement har ansvar for, for å følge opp alle de punktene som denne reiselivsstrategien definerer?

Statsråd Monica Mæland [12:05:05]: Forskjellen på den forrige regjeringen og denne når det gjelder virkemiddelapparatet, er at vi ønsker en gjennomgang av det apparatet. Vi ønsker at ordningene virker og treffer. Det er vi slett ikke sikre på. Det gjelder også reisemålsnæringen. Det betyr at vi nå gjennomgår alle ordningene, og så skal vi komme tilbake til og fortelle hvilke ordninger vi ønsker å benytte, og hvordan vi skal gjøre det.

Strukturarbeidet går altså videre, vi fasiliterer, vi hjelper til med den restruktureringen som skjer, men vi anerkjenner også at ulike deler av landet kan gjøre ting på forskjellige måter.